NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 18.06.2024 06:59


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Nematoder        Nematoder        Rhabditia        Rhabditida        Rhabditina        Rhabditoidea        Steinernema        Steinernema carpocapsae (nyttenematode)

Steinernema carpocapsae (nyttenematode)

Steinernema carpocapsae

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
Anette Sundbye
OPPDATERT:
22. februar 2022
Steinernema carpocapsae er en nyttenematode som angriper larvestadiet til tovinger, biller og sommerfugler i jord eller nær jordoverflaten. Preparat med S. carpocapsae ble godkjent i Norge i 2017 mot larvene til vannflue, gransnutebille og sommerfugllarver som f.eks. kålfly, kålmøll, eplevikler og vinkelpyralide i plantekulturer på friland, i plasttunnel og veksthus. Nyttenematoden har også noe virkning mot larvene til hærmygg, stankelbein og jordbærsnutebille. Nyttenematoden inneholder den symbiotiske bakterien Xenorhabdus nematophilus, som infiserer og dreper vertsinsektet.

Utseende

Steinernema carpocapsae er små, hvite og delvis gjennomsiktige rundormer, litt under 1 mm lange. De er nesten umulig å se i jorda (vekstmediet). Ved utvasking i vann kan de sees som små S-formede rundormer, ved hjelp av en god bordlupe (stereomikroskop).

Insekter som blir drept av Steinernema sp. i kombinasjon med Xenorhabdus bakterier, blir brune. Dette er forårsaket av stoffene som skilles ut av bakteriene.

Utbredelse

Steinernema carpocapsae finnes naturlig i jord og kan antakelig overvintre i kystområdene i Sør-Norge. Den ble funnet i en jordprøve fra en frukthage i Vest-Norge (Sogn) i 2001.

Byttedyr/ vertsspekter

Steinernema carpocapsae angriper jordlevende larvestadier av fluer, mygg, biller og sommerfugler. Preparat med S. carpocapsae er tillatt brukt mot larvestadiet til vannflue (Ephydridae), gransnutebille (Hylobius abietis) og enkelte sommerfuglarter, f.eks. kålfly (Mamestra brassicae), kålmøll (Plutella xylostella), eplevikler (Cydia pomonella) og vinkelpyralide (Duponchelia fovealis). Nyttenematoden har også noe virkning mot hærmygglarver (Sciaridae), stankelbeinlarver (Tipulidae) og jordbærsnutebille (Anthonomus rubi).

Livssyklus

Preparat med S. carpocapsae inneholder såkalte «dauer juveniler» som er et overlevelsesstadium som ikke tar til seg føde. Dette er det tredje larvestadiet av totalt fire larvestadier. Den infiserer insektlarven gjennom munn, anus eller spirakler, og ikke gjennom kutikula. Nematodene har symbiotiske bakterier (Xenorhabdus nematophilus) i tarmen, som løslates når de kommer inn i kroppshulen til insektlarven. Bakteriene formerer seg raskt og produserer antibiotiske stoffer som sammen med nematodene fører til at larven dør. Dette skjer innen 2 dager ved 20°C. Nematodene lever av bakteriene og nedbrutte insektdeler, og det tredje larvestadiet forvandles til det fjerde og siste larvestadium før den utvikles til voksne hunner og hanner. De voksne nematodene reproduserer inntil næringen tar slutt, hvor nye overlevelsesstadier av nematoden utvikles. Den nye generasjonen av nematoder bærer med seg bakterier i tarmen og forlater insektkadaveret for å oppsøke nye insektverter. Steinernema carpocapsae karakteriseres som en "ambusher" dvs. at den kan vente på en vert, og infisere mobile insektlarver fordi den har visse evner til å "hoppe" på verten. Hele livssyklusen tar 14-20 dager ved 20°C.

Bruk i biologisk kontroll

Preparat med S. carpocapsae er tillatt brukt mot jordlevende insektlarver i ulike plantekulturer på friland, i veksthus og plasttunnel (se vertsspekter). Nyttenematodene i preparatet finnes i tredje larvestadium i en geleformulering. Formuleringen tilsettes vann etter anbefalt dosering, og kan vannes eller sprøytes ut på jorda rundt plantene, stammen, stubben, bladverket, el. (se etikett). Det er viktig å fjerne filtre i dyser og sprøytebom for å unngå tiltetting ved utsprøyting. Stadig omrøring under behandling er også viktig. Oppblandet preparat bør brukes innen kort tid, ettersom nyttenematodene drukner hvis de blir liggende i vann i flere timer. Jorda må holdes fuktig men ikke vannmettet, og nematodene må ikke utsettes for direkte sollys fordi UV-stråling er dødelig for nematodene.

Effekten av S. carpocapsae er avhengig av angrepsgrad av insektlarver, jordtemperatur og dosering. Ved bruk av S. carpocapsae på friland og i plasttunnel så bør temperaturen være over 14°C i minst 2 uker etter behandling. Optimale temperaturforhold er 20-24°C. Nyttenematoder i det infektive stadiet blir inaktive ved temperaturer under 10°C og over 33°C.

Det kan være vanskelig å bekjempe insektlarver om våren fordi jordtemperaturen ofte ikke er høy nok, og fordi larvene ofte er aktive og forårsaker skade før nematodene er effektive. Behandling på høsten er oftest best fordi jordtemperaturen er passe høy, og nematodene vil bekjempe insektlarver som har klekt fra egg som er lagt om sommeren og høsten. I oppvarmet veksthus kan Steinernema carpocapsae brukes når som helst når det er insektslarver i jorda. For enkelte skadedyr, f.eks. jordbærsnutebille er det behov for mer informasjon om riktig tidspunkt og teknikk for applisering.

Steinernema carpocapsae er det eneste alternative nyttedyret mot gransnutebille og sommerfugllarver. Mot vannfluer og hærmygg er det mulig å bruke nyttenematoden Steinernema feltiae og rovmidden Stratiolaelaps scimitus (syn. Hypoaspis miles). De ulike nyttedyrene kan brukes alene, men de kan også utfylle hverandre og gi bedre langvarig effekt pga. ulike klimakrav.

Selektiv kjemisk behandling av voksne skadeinsekter kan forbedre/supplere bruken av nyttenematodene. Steinernema carpocapsae er følsom for direkte kontakt med enkelte kjemiske midler. Sjekk derfor «Side effects list» før kjemiske midler tas i bruk.

Spredning

Potensialet for spredning fra behandlede områder anses som liten, på grunn av lav mobilitet og lavt potensiale for reproduksjon. En mulig spredningsvei er ved jordflytting, for eksempel med potteplanter. Risiko for spredning er lavere ved bruk i veksthus enn ved dyrking utendørs, forutsatt at vekstmediet blir håndtert på riktig måte.

Litteratur

Ent S., Knapp M., Klapwijk J., Moerman E., Schelt J.V., Weert S.D., Jongen M. & Schumacher M., 2017. Knowing and recognizing - The biology of pests, diseases and their natural solutions. Koppert Biological Systems, Berkel en Rodenrijs, The Netherlands. 3rd edition. 443 pp.

Helyer N., Cattlin N.D. & Brown K.C., 2014. Biological Control in Plant Protection. CRC Press. 276 p.

Biobest: https://www.biobestgroup.com/en/biobest/products/biological-pest-control-4463/beneficial-nematodes-4487/carpocapsae-system-4614/  

VKM, 2017. Risk assessment of the biological plant protection product Nemasys C with the active organism Steinernema carpocapsae. https://vkm.no/download/18.645b840415d03a2fe8f2552e/1499323424137/999be2b030.pdf   


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO