NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 10.05.2021 02:38


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Curculionoidea        Snutebiller        Jordbærsnutebille

Jordbærsnutebille

Anthonomus rubi

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
NINA TRANDEM
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013
Jordbærsnutebille biter av blomsterknoppene i forbindelse med egglegging. Den gjør mest økonomisk skade når den ødelegger de første knoppene og dermed de største og tidligste bærene. I viktige jordbærdistrikter på Østlandet og i Trøndelag har kjemiske plantevernmidler slutte å virke tilfredsstillende, og jordbærsnutebille kan der gjøre svært store innhogg i avlingen.test
  • Jordbærsnutebille som gjør skade (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Jordbærsnutebille (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Leting etter jordbærsnutebille (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Næringsgnag på blad, jordbærsnutebille (Foto: F. Clerc /NIBIO)
  • Nærbilde av jordbærsnutebille (Foto: Solveig Aasen, UMB)
  • Gnag på knopp, jordbærsnutebille (Foto: F. Clerc /NIBIO)
  • Larve i åpen blomst (ikke vanlig), jordbærsnutebille (Foto: F. Clerc /NIBIO)
  • Avbitte blomsterknopper i bringebær (Foto: N. Trandem, NIBIO)
  • Jordbærsnutebille (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Jordbærsnutebille (Foto: N. Trandem. Bioforsk)

Utseende

Jordbærsnutebille har hodet trukket ut i en lang snute. Fargen er jevnt svart til gråsvart og lengden er 2-4 mm. I motsetning til rotsnutebiller kan jordbærsnutebille fly. Når den blir skremt, slipper den seg ned fra planten og trekker snuten inn mot beina. Egg, larver og pupper er hvite og lever inne i de avbitte blomsterknoppene.

Utbredelse

Jordbærsnutebille er utbredt i Sør-Norge, men den er også kjent på Vestlandet og i Trøndelag (til Nord-Trøndelag).

Vertplanter

På flere språk heter denne lille snutebillen “bringebærsnutebille”, noe som forteller at arten kan angripe bringebær i tillegg til jordbær, bjørnebær og rose. 

Livssyklus

Jordbærsnutebille har en generasjon i året, og bruker 4-5 uker fra egg til voksen. De voksne billene er ferdig utviklet i høsteperioden. Billene er aktive flygere i eggleggingsperioden, men spredning foregår også når billene søker overvintringssted på ettersommeren og høsten. Jordbærsnutebille er mest aktiv i solskinn og den slipper seg fra planten hvis den blir forstyrret. Ved temperaturer under 12-15 grader er jordbærsnutebille lite aktiv og holder seg skjult i plantene.

 

Billene overvintrer som voksne under visne plantedeler, i eller utenfor jordbærfelt. Billene kommer fram fra vinterkvarteret mellom knoppsprett og blomstring, og har da et næringsgnag på blomsterknopper og sammenfoldete blad før de legger egg i blomsterknoppene. Eggleggingen starter i tiden like før blomstring og pågår så lenge det er blomsterknopper. Hver bille kan trolig legge mellom 60 og 200 egg, men dette tar sin tid. I en laboratorietest i England, la hver hunn i gjennomsnitt 2,2 egg per dag ved 20 grader. Vanligvis legges bare ett egg per knopp. Etter egglegging biter hunnen i stilken under knoppen, slik at knoppen heller ikke vil åpne seg i framtiden. Egget klekker til en hvitaktig bitteliten larve som lever av pollen og annet innhold i knoppen. Den forpupper seg i knoppen, og ca fem uker etter egglegging kryper den nye generasjonen jordbærsnutebille ut. Disse billene kan gnage litt på bladene før de finner et overvintringssted under blader og lignende. Noen ganger sees snutebillelarver også i åpne blomster, og disse blomstene vil utvikle seg til deformerte bær. Billene er aktive flygere i eggleggingsperioden, men spredning foregår også når billene søker overvintringssted på ettersommeren og høsten.

Skadevirkninger

Billene oppdages lettest ved å se etter næringsgnag på blomsterknopper og blad eller etter avbitte blomsterknopper om våren. Næringsgnaget gir ”arr” på begeret og sirkelrunde små hull i kronbladene, men er ellers uten betydning. Selve billene kan også lett observeres når det er fint vær. Blomsterknoppene bites av etter at det er lagt et egg i selve blomsterknoppen. Knoppene henger på noen dager før de visner og faller av.

Det er mistanke om at jordbærsnutebille kan lage næringsgnag (dype smale hull rundt hamsen) på modne bær.

 

Bekjempelse

Forebyggende tiltak mot jordbærsnutebille er å legge felt langt unna eldre jordbærfelt og villbringebær. Tidlige sorter vil i gjennomsnitt få mindre skade enn senere sorter, fordi det er større sannsynlighet for varmt vær i perioden rett før blomstring når blomstringen er sen. Mengden jordbærsnutebille i et felt øker med alderen på feltet, men det gjør også antall blomster. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at økonomisk tap blir større i eldre enn i nye felt.

Jordbærfeltene må overvåkes i tiden før blomstring.  I pent vær kan tilfeldige enkeltplanter ristes over et hvitt fat, og både biller og evt avbitte knopper vil havne i fatet. Unngå å kaste skygge over planten før den ristes. Dersom det er mer enn 1 bille per 20. plante, bør sprøyting vurderes. Det bør sprøytes når billene er på sitt mest aktive, dvs i varmt vær. Overvåkingen bør gjentas daglig så lenge det er over 18 grader og verdifulle knopper igjen på plantene. Ved moderate mengder jordbærsnutebille bør det ikke sprøytes mer enn en gang, da det er stor fare for resistensutvikling. Det er svært liten tilgang på nye insektmidler som virker mot jordbærsnutebille.

Kjemisk bekjempelse er den eneste effektive bekjempningsmåten i dag, men i enkelte distrikter i Trøndelag og Mjøs-regionen fungerer kjemiske midler dårlig (pyretroidresistens er påvist). Forsøk i Sverige har vist at Agrylduk som legges over plantene fra slutten av april til de første knoppene har åpnet seg, kan hindre at jordbærsnutebille får tilgang til knoppene. Det pågår forsøk med feller og andre alternative bekjempelsesmetoder i Norge.

Litteratur

Haslestad, J. & Trandem, N. 2011. Jordbærsnutebille - sprøyting holder ikke som eneste tiltak. Norsk Frukt og Bær 14(4): 22-23.

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

Trandem, N., Nordhus, E. & Johansen, N.S. 2006. Gener for resistens mot pyretroider funnet i jordbærsnutebille. Norsk Frukt og Bær 9(1):32

www.agropub.no

                           Oppdatert 10. september 2013

Bilder


Jordbærsnutebille som gjør skade (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Jordbærsnutebille (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Leting etter jordbærsnutebille (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Næringsgnag på blad, jordbærsnutebille (Foto: F. Clerc /NIBIO)


Nærbilde av jordbærsnutebille (Foto: Solveig Aasen, UMB)


Gnag på knopp, jordbærsnutebille (Foto: F. Clerc /NIBIO)


Larve i åpen blomst (ikke vanlig), jordbærsnutebille (Foto: F. Clerc /NIBIO)


Avbitte blomsterknopper i bringebær (Foto: N. Trandem, NIBIO)


Jordbærsnutebille (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Jordbærsnutebille (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO