NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 24.05.2019 21:14


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Mygg        Stankelbein        Myrstankelbein

Myrstankelbein

Tipula paludosa

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013
Myrstankelbein er den eneste arten av stankelbein som opptrer som skadedyr. Den kan ha periodiske herjinger spesielt på Vestlandet. Larvene som lever i jord, overvintrer som små larver. De vokser svært fort og blir grådige på vårparten, da de ganger over plantene i rothalsen om natten. Både korn, gras, jordbær og grønnsaker angripes. Larvene forpupper seg i slutten av juni, og da opphører også skaden. Voksne myrstankelbein svermer i august. Det er en generasjon i året.
  • Myrstankelbein (Foto: E.F.)
  • Larve av myrstankelbein (Foto: E.F.)
  • Skade av myrstankelbein (Foto: T. Rygg, Planteforsk)
  • Skade av myrstankelbein (Foto: T. Rygg, Planteforsk)
  • Parrende myrstankelbein (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Puppe av myrstankelbein (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Nyklekket myrstankelbein (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Myrstankelbein (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Myrstankelbein (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Utseende

Myrstankelbein er en stor gråbrun art med ensfargete gråbrune vinger med en tydelig brun stripe langs hele forkant av vingene. Det er denne stripen som skiller myrstankelbein fra de aller fleste andre stankelbeinartene. Lengden av en vinge er ca 2 cm. Larven blir lang og er ensfarget gråbrun. Bak på det bakerste leddet har larven 2 tydelige svarte "øyne" som er åpningene til respirasjonssystemet (spirakler). Disse er karakteristiske for stankelbeinlarver. Rundt disse svarte spiraklene sitter 6 utvekster som beskytter dem mot jordpartikler nede i gangene som larvene lager i jorda. Puppen blir 2,5 til 3,0 cm lang og er utstyrt med to hornlignende utvekster på forbrystet for respirasjon. Leddene på bakkroppen er utstyrt med en krans av pigger som den bruker til å bevege seg opp av jorda før klekking. Den tomme puppehuden blir sittende igjen i jorda etter klekkingen.

Utbredelse

Myrstankelbeinet er funnet nord til Bodø, men de sterkeste angrepene foregår langs kysten i Sør-Norge.

Vertplanter

Først og fremst gras, men en lang rekke planter angripes: korn, nyplantede jordbær, kålvekster og andre grønnsaker.

Livssyklus

Myrstankelbein har en generasjon i året. Overvintringen skjer i larvestadiet og de fleste larvene er i 3. stadium. På høsten like før overvintring veier larvene ca. 50 mg. Den maksimale vekt på larvene like før forpupping neste sommer er 500 mg. Puppestadiet varer i ca. 14 dager.

Svermingen av voksne stankelbein starter ca. 20. juli og foregår en måned framover. De lever få dager, og hunnene begynner eggleggingen rett etter klekking. Hunnen stikker eggleggingsbrodden og de par siste leddene av bakkroppen ned i jorda. Eggene legges i grasmark. En hunn kan legge 3-400 egg. Eggutviklingen tar ca 2 uker. Larvene lager tunneler i jorda og lever vanligvis av underjordiske plantedeler. Men på varme og fuktige netter kan larvene søke opp til overflaten og gnage på selve planten. På høsten etter klekking er larvene små og gjør liten skade. Dødeligheten under overvintringen har enkelte år stor betydning og kan redusere larvepopulasjonen kraftig. Det er den påfølgende vår og forsommer at vi kan få økonomisk skade på plantene, når stankelbeinlarvene går inn i en voldsom vekstperiode og mangedobler vekten i løpet av mai og juni.

Eggene og 1. larvestadiet er spesielt utsatt for tørke. Tørr og varm høst gir nedgang i populasjonen, og tilsvarende vil nedbør over normalen gi økning. Tyske undersøkelser viser at kjølige somrer, milde vintrer og nedbør over 600 mm gir ideelle forhold for myrstankelbein. I Tyskland er angrepene størst i de nordvestre deler med et mer nordatlantisk klima. Tilsvarende er de vestlige kyststrøk i Midt- og Sør-Sverige mest utsatt. Også i Norge er sterke angrep knyttet til kyststrøkene. Men angrepsstyrken er svært skiftende. Det var f.eks. svært sterke angrep på Vestlandet i 1957, 1981, 1983 og i 2005/6. Larveherjingene i disse årene skyldes trolig en kombinasjon av en nedbørrik høst året i forveien og en mild vinter.

Skadevirkninger

Larvene lever av røtter, rothals og spirer av gras og korn. Utplantet kål m.m. kan bli gnaget tvers over i rothalsen tilsvarende skade av jordflylarver. Om natta kan larvene også gnage på nederste del av stengelen og på de nederste bladene på en lang rekke vertplanter. Disse gnagene har et nokså frynset utseende. Larvene trekker blad og bladstilker ned i hull i jorda. Angrepene er verst i grasvoll på fuktig jord, særlig myrjord, og langs kysten av Sør-Norge. Larvene av myrstankelbein er aktive på våren og forsommeren fram til de forpupper seg i slutten av juni.

Bekjempelse

Pløying bør skje tidlig før eggleggingen i august. Spesielt kål bør unngås plantet på ompløyd voll der det har vært mange stankelbeinlarver i enga. Ved herjing i eng bør en vente med å så på ny til etter forpupping ved St.Hans.

Fra Danmark oppgir en følgende skadeterskler for larver av myrstankelbein:

I gras: Om høsten 300 larver/ (husk at larvene nå er små) og om våren 100 larver/.

I vårkorn: 100 larver/. I mais: 20 larver/ (om våren).

Tettheten kan undersøkes på følgende metode: Et plastrør bankes 5 cm ned i bakken og fylles med saltløsning (1 kg salt i 5 l vann). Etter 10-15 minutter vil stankelbeinlarvene i jorda komme opp og bli liggende i væsken. De kan da telles opp og omregnet til antall/ etter diameteren på røret.

                         Oppdatert 21. februar 2011

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Bilder


Myrstankelbein (Foto: E.F.)


Larve av myrstankelbein (Foto: E.F.)


Skade av myrstankelbein (Foto: T. Rygg, Planteforsk)


Skade av myrstankelbein (Foto: T. Rygg, Planteforsk)


Parrende myrstankelbein (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Puppe av myrstankelbein (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Nyklekket myrstankelbein (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Myrstankelbein (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Myrstankelbein (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO