NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 13.05.2021 06:14


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Mygg        Stankelbein        Myrstankelbein

Myrstankelbein

Tipula paludosa

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG & ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
14. april 2020
Myrstankelbein er den eneste arten av stankelbein som opptrer som skadedyr. Den kan ha periodiske herjinger spesielt på Vestlandet. Larvene som lever i jord, overvintrer som små larver. De vokser fort og blir grådige på våren, hvor de er aktive om natten og gnager over rothalsen på plantene. Både korn, gras, jordbær og grønnsaker angripes. Larvene forpupper seg i slutten av juni, og da opphører også skaden. Voksne myrstankelbein svermer i august. Det er en generasjon i året.
  • Myrstankelbein (Foto: E.F.)
  • Larve av myrstankelbein (Foto: E.F.)
  • Skade av myrstankelbein (Foto: T. Rygg, Planteforsk)
  • Skade av myrstankelbein (Foto: T. Rygg, Planteforsk)
  • Parrende myrstankelbein (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Puppe av myrstankelbein (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Nyklekket myrstankelbein (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Myrstankelbein (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Myrstankelbein (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Utseende

Myrstankelbein er en stor gråbrun art med ensfargete gråbrune vinger med en tydelig brun stripe langs hele forkanten av vingene. Det er denne stripen som skiller myrstankelbein fra de fleste andre stankelbeinartene. Vingelengden er ca. 2 cm.

Larven blir 3-4 cm lang og er ensfarget gråbrun. Bak på det bakerste leddet har larven 2 tydelige svarte "øyne" som er åpningene til respirasjonssystemet (spirakler). Disse er karakteristiske for stankelbeinlarver. Rundt disse svarte spiraklene sitter 6 utvekster som beskytter dem mot jordpartikler i larvegangene.

Puppen blir 2,5- 3 cm lang og er utstyrt med to hornlignende utvekster på forbrystet for respirasjon. Leddene på bakkroppen er utstyrt med en krans av pigger som den bruker til å bevege seg opp av jorda før klekking. Den tomme puppehuden blir sittende igjen i jorda etter klekking.

Utbredelse

Myrstankelbeinet er funnet nord til Bodø, men de sterkeste angrepene foregår langs kysten i Sør-Norge.

Tyske undersøkelser viser at kjølige somrer, milde vintrer og nedbør over 600 mm gir ideelle forhold for myrstankelbein. I Tyskland er angrepene størst i de nordvestre deler med et mer nordatlantisk klima. Tilsvarende er de vestlige kyststrøk i Midt- og Sør-Sverige mest utsatt. Også i Norge er sterke angrep knyttet til kyststrøkene, men angrepsstyrken er svært varierende. Det var f.eks. sterke angrep på Vestlandet i 1957, 1981, 1983, 2005-2006 og i 2019. Larveherjingene i disse årene skyldes trolig en kombinasjon av en nedbørsrik høst året i forveien og en mild vinter.

Vertplanter

Først og fremst gras, men en lang rekke planter angripes: korn, nyplantede jordbær, kålvekster og andre grønnsaker.

Livssyklus

Myrstankelbein har en generasjon i året. Larvene har fire utviklingsstadier, hvor overvintringen skjer når de fleste larvene er i tredje stadium. På høsten like før overvintring veier larvene ca. 50 mg. Den maksimale vekten på larvene like før forpupping neste sommer er 500 mg. Puppestadiet varer i ca. 14 dager.

Sverming av voksne stankelbein starter ca. 20. juli og foregår en måned framover. Hunnene begynner eggleggingen rett etter klekking, og lever kun noen få dager. De legger egg ved å stikke eggleggingsbrodden og de siste par leddene av bakkroppen ned i jorda. Eggene legges vanligvis i grasmark. En hunn kan legge opptil 400 egg. Eggutviklingen tar ca. 14 dager. Larvene lager tunneler i jorda og lever av underjordiske plantedeler, men på varme og fuktige netter kan larvene søke opp til overflaten og gnage på selve planten. På høsten etter klekking er larvene små og gjør lite skade.

Dødeligheten under overvintringen har enkelte år stor betydning og kan redusere larvepopulasjonen kraftig. Det er først påfølgende vår og forsommer at vi kan få økonomisk skade på plantene, når stankelbeinlarvene går inn i en voldsom vekstperiode og mangedobler vekten i løpet av mai og juni.

Eggene og første larvestadium er spesielt utsatt for tørke. Tørr og varm høst gir nedgang i populasjonen, og tilsvarende vil nedbør over normalen gi økning.

Skadevirkninger

Larvene lever av røtter, rothals og spirer av grønnsaker, gras og korn. Utplantet kål o.a. småplanter kan bli gnaget tvers over i rothalsen, tilsvarende skade av jordflylarver. Om natta kan larvene også gnage på nederste del av stengelen og på de nederste bladene på en lang rekke vertplanter. Disse gnagene har et nokså frynset utseende. Larvene trekker blad og bladstilker ned i hull i jorda. Angrepene er verst i grasvoll på fuktig jord, særlig myrjord, og langs kysten av Sør-Norge. Larvene av myrstankelbein er aktive på våren og forsommeren fram til de forpupper seg i slutten av juni, og ikke gjør mer skade i inneværende sesong.

Bekjempelse

Myrstankelbein lever forholdsvis skjult, i jorda som larver, eller som kortidslevende voksne som legger flere hundre egg. De er derfor vanskelig tilgjengelige og ikke enkle å bekjempe med fysiske, biologiske og kjemiske tiltak.

I Norge er det ingen biologiske insektmidler godkjent til bekjempelse av stankelbein, men både nematoder, sopp- og bakteriepreparater kan være aktuelle. Heterorhabditis bacteriophora, Steinernema carpocapsae, Steinernema feltiae, Metarhizium anisopliae og Bacillus thuringiensis israelensis er testet, godkjent og brukt mot stankelbeinlarver i utlandet, fortrinnsvis mot første og andre larvestadium. Det er varierende resultater, og i noen tilfeller tilsvarende som for kjemiske midler.

Av kjemiske plantevernmidler er det kun tillatt å bruke et deltametrin-preparat mot stankelbeinlarver i gulrot, pastinakk og persillerot i Norge (se Plantevernguiden). Deltametrin er et pyretroid, og det frarådes vanligvis å bruke pyretroider fordi det kan være skadelig for nytteorganismer. Det er heller ikke kjent at deltametrin er effektivt mot stankelbein.  

For å bekjempe stankelbeinlarver i grasmark kan fugler være til hjelp, for eksempel stær. De søker aktivt etter mat og spiser stankelbeinlarver i øvre jordlag. I så fall kan det tilrettelegges med fuglekasser i området. Et drastisk tiltak er å fjerne hele gressmatten slik at larvene blottlegges for fugler, og deretter sørge for god jordbearbeiding slik at larver og pupper i jorda drepes. Jordbearbeidingen (pløying) bør skje tidlig før egglegging i august. Til slutt kan nytt gras sås i august neste år når voksne stankelbein ikke er tilstede. Spesielt kål bør ikke plantes på ompløyd grasmark der det har vært mange stankelbeinlarver.

Fra Danmark oppgir en følgende skadeterskler for larver av myrstankelbein:

  • I gras - om høsten: 300 larver/ (husk at larvene nå er små)
  • I gras - om våren: 100 larver/
  • I vårkorn: 100 larver/
  • I mais - om våren: 20 larver/

Tettheten kan undersøkes på følgende metode: Et plastrør bankes 5 cm ned i bakken og fylles med saltløsning (1 kg salt i 5 l vann). Etter 10-15 minutter vil stankelbeinlarvene i jorda komme opp og bli liggende i væsken. De kan da telles opp og omregnes til antall/ etter diameteren på røret.

Eventuelle kjemiske eller biologiske tiltak bør iverksettes når larvene er små, dvs. om høsten.

                         Publisert 21. februar 2011

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Bilder


Myrstankelbein (Foto: E.F.)


Larve av myrstankelbein (Foto: E.F.)


Skade av myrstankelbein (Foto: T. Rygg, Planteforsk)


Skade av myrstankelbein (Foto: T. Rygg, Planteforsk)


Parrende myrstankelbein (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Puppe av myrstankelbein (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Nyklekket myrstankelbein (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Myrstankelbein (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Myrstankelbein (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO