NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.03.2019 04:36


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Curculionoidea        Snutebiller        Hylobius        Gransnutebille

Gransnutebille

Hylobius abietis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
4. mars 2019
Gransnutebille (Hylobius abietis) er svært vanlig på småplanter av gran og furu. Voksne biller gnager på barken, og gnag rundt rothalsen kan drepe plantene. Småplantene må beskyttes forebyggende med insektmidler eller mekanisk beskyttelse før utplanting.
  • Gransnutebille (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Gransnutebille - skade (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Skade av gransnutebille (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Gransnutebille (E. Fløistad, NIBIO)
  • Gransnutebille (E. Fløistad, NIBIO)

Utseende

Gransnutebillen er 10-12 mm lang, svart eller mørkebrun med mer eller mindre tydelige gule tverrbånd på dekkvingene. Larvene er hvite, beinløse og krumbøyde, med brun hodekapsel.

Utbredelse

Arten finnes i gran- og furuskog over hele Norge.

Vertplanter

De voksne billene har næringsgnag på tynnbarkete deler av gran, furu og andre bartrær. Arten foretrekker gjerne furu, så det norske navnet er misvisende. Arten tiltrekkes av flyktige stoffer fra ferske stubber og hogstavfall, og andre rå trematerialer.

Livssyklus

Voksne gransnutebiller graver seg ned til røttene på ferske stubber og legger egg utover sommeren. Larvene eter lange ganger mellom barken og veden før de forpupper seg i et kammer rett under vedoverflaten. Utviklingen tar 1-2 år i sydlige og solrike områder, og 3 eller flere år lenger nord (skyggefulle og kjølige områder).

Spredning

Se "Skogskader.no".

Skadevirkninger

Det er de voksne billene som gjør skade på plantene. De foretar næringsgnag i barken på småplanter av gran, furu og andre bartrær. Andre planter kan også angripes. Næringsgnaget skjer først og fremst om våren og sommeren. Gnagstedene kan være fra noen millimeter store til mer eller mindre sammenhengende flater der mesteparten av plantens bark er gnagd vekk. Næringsgnag rundt rothalsen kan drepe planter i stort omfang. Voksnes gnag på greiner og larvenes gnag på røtter har sjelden økonomisk betydning.

Tiltak

Den vanligste bekjempelsesmetoden er forebyggende behandling med insektmidler, eller ulike former for belegg, som påføres i skogplanteskolene før utplanting. Andre viktige tiltak mot skade av gransutebille er markberedning og kraftige planter med stor rothalsdiameter.

Litteratur

Inger Sundheim Fløistad og Kjersti Holt Hanssen 2018. Gransnutebille (Hylobius abietis). Faktaark om dyrking av skogplanter. Nr. 3/2018

Paal Krokene 2018. Skogskader - Skadebeskrivelser - Insekter og andre dyr - Gransnutebille. Norsk institutt for bioøkonomi. https://skogskader.nibio.no/skader/131

 

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Bilder


Gransnutebille (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Gransnutebille - skade (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Skade av gransnutebille (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Gransnutebille (E. Fløistad, NIBIO)


Gransnutebille (E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO