NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.07.2019 20:47


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Mygg        Hærmygg

Hærmygg

Sciaridae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Hærmygg kan være et stort problem ved dyrking av veksthuskulturer, spesielt i julestjerne. Det voksne insektet lever vanligvis på overflaten av vekstmedier eller på plantemateriale, mens utvikling av egg, larver og puppe foregår i fuktig organisk vekstmedium (jord, torv, el.). Larvene er primært knyttet til nedbrytning av plantematerialet.

Hærmygg har også vært kalt sørgemygg/sorgmygg på norsk.

Utseende

De voksne hærmyggene er 2-4 mm lange, gråsvarte, spinkle insekter med fint behårete vinger, tilspisset bakkropp, lange bein og lange perlesnorlignende antenner. I hvile sitter hærmyggene ofte på skyggefulle steder under plantene.

Typisk for larvene er ett skinnende svart hode og en fotløs hvitaktig eller glassklar, sylindrisk kropp. Lengden er ca. 4-7 mm.

Forveksling kan skje med vannfluer (Ephryidae), men disse er bredere og har korte antenner og mørke vinger med små, runde, hvite flekker. Også disse larvene er fotløse, men de har ikke svart hode. Vannfluer utvikles i algevekst og er ufarlige for veksthusplanter.

Utbredelse

Hærmygg finnes i fuktige miljøer i veksthus og på friland over hele landet.

Vertplanter

Stiklinger av julestjerne er særlig utsatte, men angrep er også kjent i stiklingsformering av Begonia, Campanula, julekaktus, Pelargonium m. fl. På tilsynelatende friske røtter er angrep kjent på julestjerne, agurk og frøplanter av tomat og Primula. På overjordiske plantedeler har angrep forekommet på salat tiltrukket i torvblokk. Blad i kontakt med jordoverflaten blir angrepet av larvene fra torvblokken. Noen hærmyggarter kan også gjøre skade i sjampinjong-dyrking.

Livssyklus

Bradysia paupera er den vanligste hærmyggarten som angriper planter i veksthus. De produserer 70-140 egg i løpet av levetiden på 5-10 dager. Utviklingstiden for ulike stadier ved 23 ºC og dødt plantemateriale som næringssubstrat, er som følger: 4-5 dager for egg, 17-20 dager for larver og 3-4 dager for pupper.

Sur torv er ikke egnet levested for hærmygg. Når slikt materiale blir kalket og gjødslet med tanke på plantedyrking blir hærmygg tiltrukket og finner utviklingsmuligheter. Attraktive steder for egglegging er fuktige overflater og steder med soppsmitte. En "moden" velomdannet kompostjord er ikke egnet levested for hærmygg.

Skadevirkninger

Larver av hærmygg deltar i nedbrytningen av dødt plantemateriale, men kan også angripe tilsynelatende friske planter. Aktiviteten av hærmygg er størst på et tidlig stadium i nedbrytningen av plantematerialet. I denne prosessen ser det ut til at sopper på plantematerialet blir utnyttet som føde, mens selve plantemateriale passerer ufordøyd gjennom insektlarvene. Angrep på planter er derfor mest sannsynlig når de på forhånd er angrepet av soppsykdommer. Gnag på tilsynelatende friske røtter er oftest et resultat av mikrofloraen på plantenes overflate, men fra laboratorieforsøk er det kjent at larvene også kan utvikles på plantedeler uten soppsmitte. Larvenes åtsteder er inngangsport for planteparasittære mikroorganismer.

Vanligst er angrep på stiklinger hvor larvene går inn i plantevevet gjennom sårflatene. På slike steder vil det alltid bli døde planteceller, som sannsynligvis tiltrekker insektene. Dersom kallusdannelse og roting svekkes av uheldige dyrkingsvilkår så øker faren for sjukdommer og hærmygg-angrep.

Bekjempelse

Inaktive stikkemedier som "Oasis" eller steinull gir god sikring mot angrep av hærmygg. Forhold som gir rask roting - riktig temperatur, luft i stikkemediet og jevn fuktighet - reduserer mulighetene for angrep på stiklingene. I den videre dyrkingen blir angrep motarbeidet av forhold som fremmer god rotutvikling. Overdreven vanning fører til at røtter dør og dermed øker faren for larveangrep. God hygiene med fjerning av visne plantedeler eller planter angrepet av soppsykdommer er viktig. God bekjempelse av planteparasittære sopper og bakterier er også viktig.

Mot hærmygg kan en bruke biologisk bekjempelse med rovmidd og nyttenematoder. Kjemisk bekjempelse er ikke lengre aktuelt p.g.a. resistens mot ulike midler.

                      

Litteratur

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Kompendium. Landbruksbokhandelen, Ås. 59pp.

                           Oppdatert 21. februar 2011

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO