NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 30.11.2020 14:39


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Tovinger        Mygg        Hærmygg

Hærmygg

Sciaridae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ANETTE SUNDBYE & NINA SVAE JOHANSEN
OPPDATERT:
6. november 2020
Hærmygg kan være et stort problem ved dyrking av veksthuskulturer, spesielt i julestjerne. Det voksne insektet lever vanligvis på overflaten av vekstmedier eller på plantemateriale, mens utvikling av egg, larver og puppe foregår i fuktig organisk vekstmedium (jord, torv, el.). Larvene er primært knyttet til nedbrytning av plantematerialet. Hærmygg har også vært kalt sørgemygg på norsk.
  • Hærmygg (Foto: E. Fløistad / NIBIO)
  • Skade av hærmygglarver på julestjernestiklinger (Foto: E. Fløistad / NIBIO)
  • julestjerne skadet av hærmygglarver (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Hærmygg på limfelle (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Hærmygglarver (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Hærmygglarver på skadet julestjerne (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Utseende

Det finnes mer enn 100 ulike hærmyggarter, men arten Bradysia difformis er vanligst i veksthuskulturer i Norge. De voksne hærmyggene er 2-4 mm lange, gråsvarte, spinkle insekter med fint behårete vinger, tilspisset bakkropp, pukkelformet rygg, lange bein og lange perlesnorlignende antenner. Voksne hærmygg forflytter seg med aktiv løping eller kronglete flyturer. De er dårlige flyvere, og holder seg vanligvis i området rett over plantene og vekstmediet. I hvile sitter hærmyggene ofte på skyggefulle steder under plantene.

Typisk for larvene er skinnende svart hode og en fotløs hvitaktig eller glassklar, sylindrisk kropp. Kroppslengden er ca. 4-7 mm.

Forveksling kan skje med vannfluer (Ephryidae), men disse er bredere og har korte antenner og mørke vinger med små, runde, hvite flekker. Også disse larvene er fotløse, men de har ikke svart hode. Vannfluer utvikles i algevekst og er ufarlige for plantene.

Utbredelse

Hærmygg finnes i veksthus, innendørsbeplantninger og på friland over hele landet. De finnes overalt der det finnes planter og jord, spesielt i fuktige miljøer. Hærmyggangrep er derfor ikke nødvendigvis et resultat av at hærmygg har kommet med innkjøpt plantemateriale og vekstmedium. Det er antakelig minst like stor risiko for angrep av hærmygg som allerede finnes i omgivelsene.

Vertplanter

Hærmygg kan ha mange vertsplanter. Det er kjent angrep på begonia, bladkaktus, julestjerne, pelargonia, ildtopp, agurk, melon, tomat, med flere. I veksthus er det vanligst med angrep på stiklinger, hvor larvene går inn i sårflatene. På slike steder vil det alltid bli døde planteceller, som sannsynligvis tiltrekker hærmyggen. Stiklinger av julestjerne er særlig utsatte, men angrep er også kjent i stiklingsformering av Begonia, Campanula, julekaktus, Pelargonium, m.fl. Hærmyggen kan også angripe tilsynelatende friske røtter av for eksempel julestjerne, agurk og frøplanter av tomat og Primula. Man antar at dette er et resultat av mikrofloraen på plantenes overflate. Noen hærmyggarter kan også gjøre skade i sjampinjong-dyrking.

Livssyklus

Utviklingen av egg, fire larvestadier og puppestadiet foregår i de øvre 2 cm av jorda. Voksen hærmygg kan leve i fem til ti dager. Ved 22- 24 °C parrer hærmyggene seg få timer etter klekking, ofte før vingene er ferdig utviklet, noe som fører til innavl i ulike hærmyggpopulasjoner. Egglegging finner sted 2- 3 dager etter parring. Antall egg lagt per hunn varierer fra 40-120, men 90 til 100 må betegnes som det normale. Bradysia paupera er den vanligste hærmyggarten som angriper planter i veksthus. De produserer 70-140 egg i løpet av levetiden på 5-10 dager. Utviklingstiden for ulike stadier ved 23 °C og dødt plantemateriale som næringssubstrat, er som følger: 4-5 dager for egg, 17-20 dager for larver og 3-4 dager for pupper. Totalt varer livssyklusen i nesten fire uker, men dette er avhengig av både temperatur og næring. Når næringskilden er friske røtter tar utviklingen fra egg til fremkomst av nye hærmygg lengre tid, enn når næringskilden er vissent plantemateriale.

Skadevirkninger

Larver av hærmygg kan gnage på planterøtter, rothalsen, nedre del av plantestengelen og på blader som ligger ned på vekstmediet. De deltar i nedbrytningen av dødt plantemateriale, men kan også angripe tilsynelatende friske planter. Aktiviteten til hærmyggene er størst på et tidlig stadium i nedbrytningen av plantematerialet. I denne prosessen blir sopper og bakterier på plantematerialet utnyttet som føde, mens selve plantemateriale passerer ufordøyd gjennom insektlarvene. Hærmyggangrep er derfor mest sannsynlig når plantene på forhånd er angrepet av sykdommer. Gnag på tilsynelatende friske røtter er oftest et resultat av mikrofloraen på plantenes overflate, men fra laboratorieforsøk er det kjent at larvene også kan utvikles på plantedeler uten bakterier og soppsmitte. Larvenes gnagsteder er også inngangsport for planteparasittære mikroorganismer som sopp og bakterier. Larver og voksne hærmygg kan fungere som vektorer og spre plantesykdommer som f.eks. Fusarium og Pythium.

Vanligst er angrep på stiklinger hvor larvene går inn i plantevevet gjennom sårflatene. På slike steder vil det alltid bli døde planteceller, som sannsynligvis tiltrekker insektene. Dersom kallusdannelse og roting svekkes av uheldige dyrkingsvilkår så øker faren for sykdommer og hærmygg-angrep.

Økt hærmyggangrep i veksthuskulturer og i innendørsbeplantninger kan bli en konsekvens ved utfasing av kommersiell torvproduksjon i Norge. Det legges opp til utfasing av torv innen 2030. Torvinnholdet i enkelte vekstmedium er de siste årene blitt erstattet av andre organiske materialer som jord og husdyrkompost. Hærmygg trives godt i disse organiske vekstmediene. Voksne hærmygg tiltrekkes steder hvor det finnes plantemateriale under nedbryting. Det er hevdet at de tiltrekkes av ammonium som frigis ved nedbryting av organisk materiale og organisk gjødsel. Her vil de legge egg og larvene vil utvikle seg. Torv med en pH som er ideell for plantedyrking vil også være ideell for hærmygg. Attraktiviteten økes ytterligere når stiklinger stikkes eller planter pottes i vekstmediet, spesielt hvis vekstmediet har soppsmitte eller inneholder mye bark. Eggene og larvenes overlevelse øker også ved høy fuktighet. Sur torv er ikke egnet levested for hærmygg. Når slikt materiale blir kalket og gjødslet med tanke på plantedyrking blir hærmygg tiltrukket og finner utviklingsmuligheter. En "moden" velomdannet kompostjord er lite egnet som levested for hærmygg.

Hærmygg forårsaker sjelden skade på etablerte og friske planter innendørs, i f.eks. kontorlokaler, stuer og andre husrom. Men hærmygg kan bli et problem hvis plantene blir pottet i nytt organisk vekstmedium og hvis plantene blir vannet mye, slik at det blir ideelle forhold for hærmygg. I innendørsbeplantninger er hærmygg mest til sjenanse for folk, ved at de flyr rundt øyne, nese og munn.

Spredning

Voksne hærmygg kan fly over korte avstander, mens larvene er lite mobile. Alle hærmyggstadiene kan spres med plantemateriale, vekstmedium, potter, plantekasser, og lignende emballasje for planteproduksjon og omsetning. Hærmygg kan også følge med vekstsubstrat og planterester som sendes til kompostering og som skal gjenbrukes i vekstmedium. Kompostering ved høy temperatur vil drepe hærmyggen. Men dersom komposteringsprosessen ikke er god nok (f.eks. at temperaturen er for lav i hele eller deler av komposthaugen) vil hærmygg som overlever kunne følge med vekstmediet som blir produsert og solgt.

Bekjempelse

Bekjempelse av hærmygg kan deles inn i tre kategorier: 1) kulturelle, 2) biologiske og 3) kjemiske tiltak. Per i dag er det ingen godkjente kjemiske plantevernmidler mot hærmygg i Norge. Det er derfor behov for alternative metoder og midler for bekjempelse av hærmygg i veksthuskulturer og innendørsbeplantninger.

Veksthuskulturer
Forhold som kan redusere tiltrekning og oppformering av hærmygg er god lufttilgang i vekstmediet, lavere fuktighet, lavere pH, og bruk av godt omdannet kompost eller inaktive stoffer i vekstmediet. Inaktive stikkemedier som "Oasis" eller steinull gir god sikring mot angrep av hærmygg. Forhold som gir rask og god rotutvikling, dvs. riktig temperatur, luft i vekstmediet og jevn fuktighet, reduserer mulighetene for angrep. Overdreven vanning fører til at røtter dør og dermed øker faren for larveangrep. God hygiene med fjerning av visne plantedeler eller planter angrepet av sykdommer er viktig. God bekjempelse av planteparasittære sopper og bakterier er også viktig.

Mot hærmygg kan det brukes biologisk bekjempelse med rovmidd (Stratiolaelaps scimitus/ syn. Hypoaspis miles) og nyttenematoder (Steinernema feltiae). Kjemisk bekjempelse er ikke lengre aktuelt p.g.a. resistens mot ulike midler, tilbaketrekking av godkjente midler og ingen nye kjemiske midler på markedet i Norge.

Innendørsbeplantinger
Angrep av hærmygg forebygges med godt stell av plantene. De trives ikke i sterile vekstmedium med f.eks. sand, steinull eller perlitt. Unngå jordrester og små vanndammer i nærheten av plantene, og ikke vann plantene mer enn nødvendig. Det er ofte effektivt å la jorda i pottene tørke skikkelig ut, dersom plantene tåler dette.

Ved mye hærmygg i innendørskulturer bør jorda tørke helt ut, til plantene nesten visner. Vann deretter kun ned i potteskjuleren, ikke på vekstmediet. På kveldstid når det er mørkt ute kan det settes på sterkt lys fra ulike lamper. Voksne hærmygg vil fly mot lyskildene, og kan fanges her. Heng opp gule limfeller, eller sett ut gule plastbokser med vannbad rundt lyskildene og plantene. Insekter tiltrekkes ofte av gule farger. Vannbadet bør tilsettes en dråpe oppvaskmiddel for å bryte overflatespenningen i vannet, slik at hærmyggen drukner. Det er også mulig å støvsuge alle synlige hærmygg rundt lyskildene og plantene.

Et annet alternativ er å bestille nyttenematoder (Steinernema feltiae) fra L.O.G, NORGRO og Vekstmiljø. For privatpersoner kan nyttenematoder bestilles via hagesenter eller planteskole, hvis de har handelsavtale med nyttedyrfirmaene. Preparatet blandes ut med vann og vannes på vekstmediet i pottene. Ved bruk av nyttenematoder må vekstmediet holdes jevnt fuktig. Antall nematoder i vekstmediet reduseres sterkt i de første 2-3 ukene etter utvanning. Det er derfor viktig å gjenta nematodebehandlingen for å få god effekt over tid.

For øvrig finnes det flere «kjerringråd» mot hærmygg, f.eks. salmiakk (1 ts pr. liter vann) som vannes ut i blomsterpottene. Dersom du er redd for planteskade, kan du plassere et lite beger med f.eks. salmiakk eller alkohol mellom plantene. Dette vil tiltrekke, eventuelt avvise voksne hærmygg og andre insekter. Det finnes også kjøttetende planter f.eks. Venusfluefanger i soldoggslekta (Drosera) som kan plasseres der det er angrep av hærmygg.              

Litteratur

Binns, E.S. 1980. Biology and Behavior of Seiarid Fungus Gnafs (Dipt., Sciaridae) in relation to swarming and migration. Entomologist's Monthly Magazine: 115: 77 - 90.

Gripwall, E. 1995. Sorgmyggor. Faktablad om växtskydd. Sveriges lantbruksuniversitet.

Pettersson, M.-L. 1989. Sorgmyggor og vattenflugor. Faktablad om växtskydd. Sveriges lantbruksuniversitet.

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Kompendium. Landbruksbokhandelen, Ås. 59pp.

                           Publisert 21. februar 2011

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Bilder


Hærmygg (Foto: E. Fløistad / NIBIO)


Skade av hærmygglarver på julestjernestiklinger (Foto: E. Fløistad / NIBIO)


julestjerne skadet av hærmygglarver (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Hærmygg på limfelle (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Hærmygglarver (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Hærmygglarver på skadet julestjerne (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2020 NIBIO