NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 10.05.2021 01:55


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Viklere        Eplevikler

Eplevikler

Cydia pomonella

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
GUNNHILD JAASTAD
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Epleviklar er eit viktig skadedyr på eple i år med varme somrar i deler av Noreg. Larvene til epleviklaren går inn til kjernehuset og et opp frøa. Når larvene går ut av frukta lagar dei ein stor, ekskrementfylt gang.

  • Eplevikler (Foto: S. Kobro, NIBIO)
  • En eplevikler fanget på limfelle (Foto: N. Trandem, NIBIO)
  • Fullvoksen larve av eplevikler (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Epleviklerlarven lemper noen av ekskrementene sine ut av eplet (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Epleviklerlarve (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Eplevikler (Foto: S. Kobro, NIBIO)

Utsjånad

Vaksen epleviklar: 10-12 mm lang og har eit vengespenn på 15-20 mm. Vengene er lyse grå med brune, bølga tverrband og ein mørkere bronsebrun flekk ytterst på forvengene.

Nyklekte larver er lyse og ca. 2 mm lange. Fullvaksne larver har ein lyserød kropp og eit mørkebrunt hode. Larvene har eit mørkt nakkeskjold bak hodet.

Symptom

Symptom på frukta

Larvene til epleviklaren går inn til kjernehuset og et opp frøa. Når larvene går ut av frukta lagar dei ein stor, ekskrementfylt gang («kloakkgang»). Gangen ut er såleis våt, brei og gjerne stor, medan inngangsholet er lite.

Utbreiing

Epleviklar er eit viktig skadedyr på eple i år med varme somrar i deler av Noreg: Sør- og Austlandet og eit lite område i Sogn.

Vertplanter

Eple

Livssyklus

Epleviklaren overvintrar som fullvaksne larver i barksprekker, under bark, mose eller lav på greiner og stamme. Larvene forpuppar seg tidleg på våren, og dei vaksne viklarane kjem fram i mai. Dei vaksne fyk inn i eplehagen, parar seg og legg egga sine på bladverket og på epla. Hoene skil ut eit kjønnsferomon som virkar tiltrekkjande på hannane.

Epleviklaren har ein lang svermeperiode, ein finn vaksne individ frå mai til ut i august, men hovudsverminga vil dei fleste år vere i juni. Den svermar seint på ettermiddagen, og temperaturen ved solnedgang må vere høgare enn 14 grader for at epleviklaren skal leggje levedyktige egg. Epleviklarlarvene lever mesteparten av livet inni eple, og har få naturlege fiendar som fugl, marihøner, gullauger, nebbteger osv. Virus, sopp, bakteriar og snylteveps som angrip egg eller unge larver er viktige naturlege fiendar for epleviklarlarver.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Larve
Puppe
Voksen
Egg

Bekjempelse

Varsling

Ved hjelp av feller med kjønnsferomon i eigen hage og varslingsprogrammet VIPS (http://www.vips-landbruk.no/) kan kvar enkelt finne ut av fare for angrep og tidspunkt for angrep. Ei felle per daa er stort sett nok for å finne om epleviklaren finst og for å vurdere om tiltak bør setjast inn. Det er ikkje utvikla skadeterskel for epleviklar i Noreg, men ein «synseterskel» ligg på 10-20 hannar per felle per varmperiode der temperaturen er over 14 ºC ved solnedgang. Feller kan tingast via rådgjevingstjenesta (NLR) eller Bioforsk Plantehelse.

Tiltak

Yngre tre med glatt bark vil ha færre overvintringsstader for epleviklar enn eldre tre, så forynging av hagen er eit viktig tiltak. Paringsforstyrring ved hjelp av feromoner er nytta mot vaksne i fleire land. Å fjerne skadde frukter før larvene går ut vil redusere bestanden av epleviklar. Då epleviklar overvintrar under laus bark kan bølgepapp rundt trestamma om hausten fange opp ein del av larvene. Ta ned og brenn bølgepappen om våren. Kjemiske tiltak mot larver må enten vere systemiske, ha lang verknadstid eller ha god djupneverknad då klekkeperioden er lang og larvene lever inni fruktene.

                    Oppdatert 13. september 2013

Bilder


Eplevikler (Foto: S. Kobro, NIBIO)


En eplevikler fanget på limfelle (Foto: N. Trandem, NIBIO)


Fullvoksen larve av eplevikler (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Epleviklerlarven lemper noen av ekskrementene sine ut av eplet (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Epleviklerlarve (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Eplevikler (Foto: S. Kobro, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO