NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2021 03:03


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Trips        Amerikansk blomstertrips

Amerikansk blomstertrips

Frankliniella occidentalis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ANETTE SUNDBYE & TORIL SAGEN EKLO
OPPDATERT:
29. mars 2020

Amerikansk blomstertrips, gjerne forkortet til ABT, er svært polyfag. Det vil si at den angriper mange forskjellige planter og forskjellige deler av plantene. Den ansees som en av de mest viktige skadegjørerne i grønnsaker, frukt og prydplanter og er utbredt over store deler av verden. 

Den er etablert som skadedyr i norske veksthus.

Den er vektor for tospovirus, som er en Karanteneskadegjører. Så hvis funn av ABT og planter med tospovirus må dette meldes til Mattilsynet.

 

  • Amerikansk blomstertrips (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Utseende

Med en håndlupe kan ABT vanskelig skilles fra Thrips-artene i veksthus. Den er litt større, ca. 1,5 mm lang. Fargen varierer fra lysegul til mørkegul med brunaktige tverrband på bakkroppsegmentene. Vingene er lyse og kan gi de voksne et hvitaktig utseende med vingene foldet langs ryggen. Antennene er 8-leddet. De første leddene har lys basis med mørkere ende, mens de tre siste leddene er ensfarget mørkebrune. Behåringen er kraftigere enn hos nelliktrips-artene. Amerikansk blomstertrips har i motsetning til nelliktrips to kraftige hår i de fremre hjørner av forbrystet og kraftige hår på hodet. Så for et litt øvet øye er den sterke behåringen en god indikator på at det er ABT.

 

Utbredelse

Amerikansk blomstertrips er hjemmehørende på det amerikanske kontinent. Fra midten av 1980-årene spredte den seg til Europa, videre til Afrika, Oseania, Sør-Amerika og Asia. I Norge ble den registrert første gang i 1986. Amerikansk blomstertrips  spredde seg svært fort innen veksthusnæringen i Norge. I 1987 ble arten satt på A-lista (karanteneskadegjørere med nulltoleranse ved import til Norge). Det ble utviklet et omfattende sprøyteprogram for å utrydde den introduserte skadegjøreren og stoppe videre spredning. Tripsen fortsatte likevel å spre seg, og i 1991 var cirka 40 % av alt veksthusareal i Norge infisert med ABT. I 1997 ble arten vurdert som etablert i norske veksthus og ble derfor fjernet fra den norske A-lista. Amerikansk blomstertrips er vektor for tospovirus (tomatbronsetoppvirus og Impatiens-nekroseflekkvirus). Amerikansk blomstertrips blir derfor behandlet som en karanteneskadegjører dersom den blir oppdaget i forbindelse med tospovirus.

 

Vertplanter

Det er kjent over 250 treaktige og urteaktige vertplanter, fra 62 plantefamilier. På veksthusplantene synes problemene med ABT å være størst på Saintpaulia, Chrysanthemum, Gerbera, Gloxinia, roser, Schefflera, Streptocarpus og agurk. Amerikansk blomstertrips kan også finnes i veksthusbringebær.

 

Livssyklus

Livssyklus er som hos nelliktrips. Utviklingstiden er sterkt temperaturavhengig. Ved 20 °C fullføres livssyklus på ca. 18 dager (på bønner). Voksne hunner lever opptil 2 måneder. I denne tiden produseres ca. 350 egg når temperaturforholdene er gunstige (20 °C). Senkes temperaturen til 15 °C reduseres eggproduksjonen til bare 60 egg, og utviklingstiden forlenges til 44 dager. Eggleggingen foregår på tripsens tilholdssteder på plantene. Det er bare de to første nymfestadiene og voksne trips som tar næring til seg og skader plantene. Amerikansk blomstertrips er mer kuldefølsom enn våre hjemlige arter. Ved -5°C dør en bestand i løpet av 14 dager. Senkes temperaturen til -10°C dør ABT i løpet av 5 dager.

 

Skadevirkninger

Skadesymptomene er de samme som for nelliktrips og rosetrips. På blomstrende planter vil den først og fremst oppholde seg i blomstene. Her er den forholdsvis lett å oppdage. På planter uten blomst er selve tripsene ikke så lette å oppdage før det oppstår skadesymptom og bestanden når en viss størrelse. Med opphenging av blå eller gule limfeller kan angrepet oppdages på et tidlig tidspunkt. Både vekstpunkt og fullt utvikla blad blir angrepet og arten gir noe sterkere veksthemming enn andre arter.

Moderate tettheter av trips, dvs. ett individ eller mindre per blomst eller blad, ser ikke ut til å gi noen skade i Rubus. Men ABT kan nå høye og skadelige tettheter i veksthusbringebær.

 

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Amerikansk blomstertrips er vanskelig å bekjempe, så forebyggende tiltak er derfor svært viktig. Kjøp planter for videreproduksjon fra gartnerier fri for ABT. Ikke spre importerte planter på flere veksthus enn nødvendig og hold dette/disse i hus mest mulig isolert fra de øvrige. Unngå transport av innkjøpte planter sammen med planter av ukjent opprinnelse. Plantetraller, container o.l. kan også føre smitte. De rengjøres (spyles) før de tas inn i veksthusanlegget. Informer ansatte om spredningsfare med planter og mennesker. For å unngå smitte fra friland kan insektnett med liten maskevidde, settes inn i lufteluker. Dessuten er det svært viktig å overvåke plantene, f.eks. ved bruk av blå eller gule limfeller, slik at bekjempelse kan starte tidlig ved et eventuelt angrep.

 

Biologisk/integrert bekjempelse

Nytteorganismer kan gi god effekt mot trips dersom de slippes ut forebyggende eller ved begynnende angrep. Mot trips (nymfer og voksne) i veksthuskulturer er det tillatt å bruke rovmiddene (Amblyseius cucumeris og A. swirskii), samt rovtegen (Orius majusculus). Tripspupper i jord kan bekjempes med jordrovmidden (Hypoaspis aculeifer) og insektpatogene nyttenematoder. 

Dersom det er påvist tospovirus i veksthusanlegget så må ABT bekjempes 100%, fordi den kan være smittebærer og Mattilsynet må kobles inn. Alle planteskadegjørere som er listet i Vedlegg 1 eller 2 i Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (Forskrift om plantehelse), er karanteneskadegjørere.

 

Kjemisk bekjempelse:

FØR BEHANDLING:

Fjern alt ugras og alle planter som ikke kan nås med sprøytevæska for å hindre resmitting med trips etter behandling. Alt plantemateriale som er sterkt smittet av trips og/eller ikke er salgsvare må fjernes. Plantene bør også beskjæres for å komme bedre til med sprøytevæska. En stor del av tripsen lever i blomster og blomsterknopper hvor de er beskyttet mot sprøytevæska. Fjern derfor alle angrepne blomster og blomsterknopper. 

Dessuten bør alt planteavfall, dekkingsmateriale o.l. tas bort fra gulvet. Dette fjerner en god del prepupper og pupper som de kjemiske midlene har dårlig virkning mot. Veksthuskonstruksjoner (vegger, tak, ganger, overflater under bord, tomme bordoverflater, o.l.) bør også rengjøres grundig med vann som er tilsatt desinfeksjonsmiddel.

BEHANDLING:

Alt smittet plantemateriale i veksthusanlegget behandles (sprøytes) samtidig over en periode på 5-6 uker i et rotasjonsprogram med minst 2 godkjente midler. Ensidig bruk av midler innen samme gruppe kan utvikle resistens hos tripsen, så det er viktig å veksle på midlene. Dersom det er mistanke om resistensutvikling bør sprøytingen avsluttes og andre bekjempelsesmetoder eller -midler bør tas i bruk.

Les mer om biologisk og/eller kjemisk bekjemping av ABT i veksthus i Plantevernguiden.no

 

Litteratur

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Kompendium. Landbruksbokhandelen, Ås. 59pp.

Sæthre M.-G., Hermansen A. and Nærstad R. 2006. Economic and Environmental impacts of the introduction of Western flower thrips (Frankliniella occidentalis) and Potato late blight (Phytopthora infestans) to Norway. Bioforsk Report 1/64. 56 pp.

https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/planteskadegjorere/karanteneskadegjorere_i_norge.3127 

 

                     Publisert 30. januar 2009

 

 

Bilder


Amerikansk blomstertrips (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO