NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 13.11.2019 02:26


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Trips        Amerikansk blomstertrips

Amerikansk blomstertrips

Frankliniella occidentalis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Amerikansk blomstertrips er hjemmehørende på det amerikanske kontinent. Fra midten av 1980-årene er den funnet på veksthusplanter i flere europeiske land. Den ble registrert i Norge for første gang i 1986. Amerikansk blomstertrips er nå etablert som skadedyr i mange norske veksthus.

Denne arten er ca. 1,5 mm lang. Fargen varierer fra lysegul til mørkegul. Skadesymptomene er de samme som for nelliktrips og rosetrips. Både vekstpunkt og fullt utviklete blad angripes. Det er registrert godt over 100 vertplanter for amerikansk blomstertrips. Spesielt mange prydplanter er utsatt for angrep.

  • Amerikansk blomstertrips (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Utseende

Med en håndlupe kan amerikansk blomstertrips vanskelig skilles fra Thrips-artene i veksthus. Den er litt større, ca. 1,5 mm lang. Fargen varierer fra lysegul til mørkegul med brunaktige tverrband på bakkroppsegmentene. Vingene er lyse og kan gi de voksne et hvitaktig utseende med vingene foldet langs ryggen. Antennene er 8-leddet. De første leddene har lys basis med mørkere ende, mens de tre siste leddene er ensfarget mørkebrune. Behåringen er kraftigere enn hos nelliktrips-artene. Amerikansk blomstertrips har i motsetning til nelliktrips to kraftige hår i de fremre hjørner av forbrystet og på hodet.

Utbredelse

Amerikansk blomstertrips (ABT) ble registrert for første gang i Norge i 1986 og spredde seg svært fort innen veksthusnæringen. I 1987 ble arten satt på A-lista (karanteneskadegjørere med null-toleranse ved import til Norge). Det ble utviklet et omfattende sprøyteprogram for å utrydde den introduserte skadegjøreren og stoppe videre spredning. Tripsen fortsatte likevel å spre seg, og i 1991 var cirka 40 % av alt veksthusareal i Norge infisert med ABT. I 1997 ble arten vurdert som etablert i norske veksthus og ble derfor fjernet fra den norske A-lista. Amerikansk blomstertrips er nå under overvåkning som en vektor for tospovirus (tomatbronsetoppvirus og Impatiens-nekroseflekkvirus som er A-liste skadegjører). ABT blir derfor behandlet som en karanteneskadegjører dersom den blir oppdaget i forbindelse med tospovirus.

Vertplanter

Det er kjent over 250 treaktige og urteaktige vertplanter, fra 62 plantefamilier. På veksthusplantene synes problemene med amerikansk blomstertrips å være størst på Saintpaulia, Chrysanthemum, Gerbera, Gloxinia, roser, Schefflera, Streptocarpus og agurk. Amerikansk blomstertrips kan også finnes i veksthusbringebær.

Livssyklus

Livssyklus er som hos nelliktrips. Utviklingstiden er sterkt temperaturavhengig. Ved 20 °C fullføres livssyklus på ca. 18 dager (på bønne). Voksne hunner lever opptil 2 måneder. I denne tiden produseres ca. 350 egg når temperaturforholdene er gunstige (20 °C). Senkes temperaturen til 15 °C reduseres eggproduksjonen til bare 60 egg, og utviklingstiden forlenges til 44 dager. Eggleggingen foregår på tripsens tilholdssteder på plantene. Det er bare de to første nymfestadiene og voksne trips som tar næring til seg og skader plantene. Amerikansk blomstertrips er mer kuldefølsom enn våre hjemlige arter. Ved -5°C dør en bestand i løpet av 14 dager. Senkes temperaturen til -10°C dør amerikansk blomstertrips i løpet av 5 dager.

Skadevirkninger

Skadesymptomene er de samme som for nelliktrips og rosetrips. På blomstrende planter vil den først og fremst oppholde seg i blomstene. Her er den forholdsvis lett å oppdage. På planter uten blomst er selve tripsene ikke så lette å oppdage før det oppstår skadesymptom og bestanden når en viss størrelse. Med opphenging av blå eller gule limfeller kan angrepet oppdages på et tidlig tidspunkt. Både vekstpunkt og fullt utvikla blad blir angrepet og arten gir noe sterkere veksthemming enn andre arter.

Moderate tettheter av trips, dvs. ett individ eller mindre per blomst eller blad, ser ikke ut til å gi noen skade i Rubus. Men amerikansk blomstertrips kan nå høye og skadelige tettheter i veksthusbringebær.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak
Amerikansk blomstertrips er vanskelig å bekjempe, så forebyggende tiltak er derfor svært viktig. Blomsterforretning e.l. salgssted for planter av ukjent opprinnelse isoleres fra gartneridriften. Avfall fra salgssted fylles i plastsekker og graves ned eller brennes. Kjøp planter for videreproduksjon fra gartnerier fri for amerikansk blomstertrips. Ikke spre importerte planter på flere veksthus enn nødvendig og hold dette/disse hus mest mulig isolert fra de øvrige. Unngå transport av innkjøpte planter sammen med planter av ukjent opprinnelse. Plantetraller, container o.l. kan også føre smitte. De rengjøres (spyles) før de tas inn i veksthusanlegget. Informer ansatte om spredningsfare med planter og mennesker. For å unngå smitte fra friland kan insektnett med liten maskevidde, settes inn i lufteluker. Dessuten er det svært viktig å overvåke plantene, f.eks. ved bruk av blå eller gule limfeller, slik at bekjempelse kan starte tidlig ved et eventuelt angrep.

Kjemisk bekjempelse
FØR BEHANDLING:
Fjern alt ugras og alle planter som ikke kan nås med sprøytevæska for å hindre resmitting med trips etter behandling. Alt plantemateriale som er sterkt smittet av trips og/eller ikke er salgsvare må fjernes. Plantene bør også beskjæres for å komme bedre til med sprøytevæska. En stor del av tripsen lever i blomster og blomsterknopper hvor de er beskyttet mot sprøytevæska. Fjern derfor alle angrepne blomster og blomsterknopper.
Dessuten bør alt planteavfall, dekkingsmateriale o.l. tas bort fra gulvet. Dette fjerner en god del prepupper og pupper som de kjemiske midlene har dårlig virkning mot. Veksthuskonstruksjoner (vegger, tak, ganger, overflater under bord, tomme bordoverflater, o.l.) bør også rengjøres grundig med vann som er tilsatt desinfeksjonsmiddel.
BEHANDLING:
Alt smittet plantemateriale i veksthusanlegget behandles (sprøytes) samtidig over en periode på 5-6 uker i et rotasjonsprogram med minst 2 godkjente midler. Dessverre er det påvist resistens hos amerikansk blomstertrips mot både Mesurol, Conserve, Vertimec og fosformidler og også mot andre midler. Dersom det er mistanke om resistensutvikling bør sprøytingen avsluttes og andre bekjempelsesmetoder eller -midler bør tas i bruk.

Biologisk/integrert bekjempelse
Nytteorganismene kan gi god effekt mot trips dersom de slippes ut forebyggende eller ved begynnende angrep. Mot trips (nymfer og voksne) i veksthuskulturer er det tillatt å bruke rovmidder (Amblyseius cucumeris og A. swirskii), samt rovtegen Orius majusculus. Tripspupper i jord kan bekjempes med jordrovmidd (Hypoaspis aculeifer) og insektpatogene nyttenematoder.

Dersom det er påvist tospovirus i veksthusanlegget så må amerikansk blomstertrips bekjempes 100% fordi den kan være smittebærer. Dette gjøres best ved tømming av veksthusanlegget og grundig rengjøring etter et angitt program (ref. Bioforsk og Mattilsynet).

Les mer om kjemisk og biologisk bekjemping av amerikansk blomstertrips i veksthus i Plantevernguiden.no

Litteratur

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Kompendium. Landbruksbokhandelen, Ås. 59pp.

Sæthre M.-G., Hermansen A. and Nærstad R. 2006. Economic and Environmental impacts of the introduction of Western flower thrips (Frankliniella occidentalis) and Potato late blight (Phytopthora infestans) to Norway. Bioforsk Report 1/64. 56 pp.

                     Oppdatert 30. januar 2009

Bilder


Amerikansk blomstertrips (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO