NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 26.10.2020 00:25


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Rovmidder        Transeius montdorensis

Transeius montdorensis

Transeius montdorensis

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
9. september 2020
Transeius montdorensis er en varmekjær og polyfag rovmidd. Den er opprinnelig fra Queensland i Australia, og ble introdusert som et kommersielt produkt for biologisk bekjempelse i Storbritannia i 2004. Transeius montdorensis spiser små insekter og pollen. Rovmidden er en effektiv predator mot mellus, trips og midd, og kan brukes i biologisk bekjempelse av disse skadedyrene i veksthus i Norge og i mange andre land i Europa.

Utseende

Eggene er ovale og gjennomsiktig hvite. Larvene er bleke og har 3 par bein. Nymfer og voksne har en litt flattrykt dråpeformet kropp med 4 par bein. Det fremste beinparet er lengst og rettet framover. Kroppsfargen variere med hva rovmidden har spist, men er vanligvis hvitaktig. Når de har spist trips eller mellus blir de ofte blekt oransjerosa. De voksne er ca. 0,2 mm lange. Rovmiddene oppholder seg gjerne i hjørnene der bladnervene deler seg på bladundersiden og i blomstene.

Utbredelse

Transeius montdorensis er naturlig utbredt i subtropiske områder som Fiji, New Caledonia, Hebridene, Tahiti og Queensland i Australia. Den er også utbredt i landene rundt Middelhavet (f.eks. Israel, Italia, Kreta, Hellas, Spania og Egypt). I 2004 ble rovmidden introdusert til UK for å bekjempe trips og midd. Transeius montdorensis brukes til biologisk bekjempelse på friland, i plasttuneller og i veksthus i mange land over hele Europa.

Det er ikke rapportert om funn av denne arten på friland i Norge. Transeius montdorensis er varmekjær og tåler ikke frost, så det er det lite sannsynlig at den vil overvintre og etablere seg i norsk klima.

Vertsspekter

Transeius montdorensis spiser mange forskjellige arter og stadier av små insekter og midd, pollen og honningdugg. De foretrekker egg og unge nymfer veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) og bomullsmellus (Bemisia tabaci), og unge nymfer av amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis). Rovmidden kan også spise unge nelliktripsnymfer (Thrips tabaci), egg og nymfer av spinnmidd bl.a. veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae), dvergmidd bl.a. skuddtoppmidd (Polyphagotarsonemus latus) og gallmidd/bladmidd. I perioder uten mat kan rovmidden overleve på pollen og honningdugg.

Livssyklus

Livssyklus består av fem utviklingsstadier: Egg, larve, protonymfe, deutonymfe og voksen midd. Voksne hunnrovmidd legger egg enkeltvis på bladene. Ved 25°C klekker eggene etter 2-3 dager. Larvene utvikler seg til nymfer (2 stadier) før voksent stadium. Total utvikling fra egg til voksen rovmidd tar ca. én uke ved 25°C.   

Nymfestadiene og de voksne rovmiddene er effektive jegere. De søker aktivt etter byttedyr, men kan også sitte stille og vente på at et byttedyr skal passere. De angriper ved å gripe tak i byttedyrene med gripeorganet på fangarmene. Når byttet er overmannet, stikker de hull på det med munndelene og suger ut kroppsvæsken. Utsugingen fører til at byttedyret skrumper inn. Drepte trips, mellus og andre byttedyr er derfor vanskelige å oppdage i kulturen. En voksen rovmiddhunn kan spise opptil 10 byttedyr per dag. De kan supplere trips- og mellusdietten med pollen og honningdugg, særlig når det er mangel på byttedyr.

Transeius montdorensis sprer seg ved egen hjelp ved å gå fra plante til plante. Rovmidden kan også spres med plantemateriale.

Utviklingstid, overlevelse og antall egg som hunnene produserer varierer med temperatur og luftfuktighet, og med hvor mye og hva slags byttedyr eller annen næring som er tilgjengelig. De har relativt god toleranse for høye temperaturer og tørre forhold (lav luftfuktighet). De er aktive ved lave temperaturer og dårlige lysforhold. Rovmidden tåler ikke frost og er det kjølig over lengre tid vil rovmidden dø ut.

Bruk i biologisk kontroll

Virkeområde:
Preparater med Transeius montdorensis ble godkjent til biologisk bekjempelse av trips, mellus og midd i Norge i 2017. Rovmidden er mest effektiv mot unge stadier av amerikansk blomstertrips og mot egg og unge nymfer av veksthusmellus og bomullsmellus. Den kan også ha noe effekt mot spinnmidd, dvergmidd og gallmidd. Unngå utslipp av rovmiddene i direkte sollys eller i nærheten av varmerør. Unngå utslipp når det er etablert store angrep av trips og/eller mellus, eller dersom det hovedsakelig er voksne trips/mellus-stadier i kulturen (ettersom T. montdorensis først og fremst virker mot egg og larver/nymfer). Store angrep av spinnmidd som produserer mye spinn vil også hindre spredning av rovmiddene.

Det finnes flere biologiske preparater med T. montdorensis på markedet. De kan f.eks. bestå av flasker, pakker eller poser med en blanding av rovmidd, vermikulitt eller hvetekli. Preparatene er også tilsatt tørrfruktmidd Carpoglyphus lactis eller fôringsmidd Thyreophagus entomophagus. Disse middene fungerer som «matpakke» for rovmidden, og gjør ikke skade på kulturplantene. De kan skilles fra rovmidden på at de har mange lange hår på ryggsiden, er gjennomsiktig hvite, har korte bein og er svært trege i bevegelsen.

Bruksområde:
Transeius montdorensis er anbefalt brukt til plantekulturer i veksthus, plasttunnel og innendørs. Aktuelle kulturer er grønnsaker (bl.a. agurk, paprika og salat), krydderurter, prydplanter (bl.a. krysantemum, roser, Gerbera og julestjerne) og bærvekster (f.eks. jordbær). Rovmidden bør ikke brukes i plasttunnel og innendørsbeplantninger dersom det er tørt eller kaldt.

Klimakrav:
Transeius montdorensis bør ikke brukes når natt-temperaturen er under 15 °C, og dagtemperaturen er lavere enn 20 °C, men de tåler kortvarige perioder med lave temperaturer fra 12 °C). Optimal temperatur er mellom 20-27 °C, og voksne T. montdorensis kan overleve opp til 45 °C. Luftfuktighet (RH) bør være over 60-65 %, ettersom egg-klekkingen reduseres ved lav RF (under 75 %). Kort dag og lave (natt-)temperaturer induserer ikke diapause (overvintring). Ellers bør utslipp av rovmiddene unngås i direkte sollys eller i nærheten av varmerør.

Utslippsmetoder:
Transeius montdorensis
kan brukes forebyggende og kurativt, ettersom de kan leve på pollen og ulike typer byttedyr, og dessuten leveres med «matpakke» med midden T. entomophagus eller C. lactis.

Rovmidd i løs vekt strøs eller legges ut på plantene med en måleskje eller lignende. Materialet kan også blåses ut med en maskin (f.eks. Mini-Airbug). Før utslipp må flasker eller pakker ristes og vendes forsiktig flere ganger slik at rovmidden fordeler seg jevnt i pakningen. På områder med trips- eller mellusangrep bør det strøs eller legges ut store mengder rovmidd. I resten av kulturen spres rovmidden jevnt utover. I blomstrende kulturer bør rovmidden settes ut i nærheten av blomstene.

Posene har et utgangshull som rovmidden kryper ut av i eget tempo. Posene kan henges opp (høye kulturer) eller legges på plantene eller dyrkingsmediet (potteplanter o.a. lave kulturer). Posene er godt egnet til forebyggende behandling, særlig i kulturer uten pollen. I posene har rovmiddene tilgang på mat (T. entomophagus) før de kryper ut og søker etter byttedyr i kulturen.

Hvor mye og hvor ofte T. montdorensis bør settes ut varierer med kultur, angrepsgrad, klima og dyrkingsteknikk. Vanligvis bør utslippet gjentas etter 4-6 uker. Veiledende informasjon om dosering og utslippsmåte finnes på bruksveiledningen som følger preparatet, men det kan være behov for tilpasning til den aktuelle situasjonen. Nettsidene til leverandørene og produsentene av T. montdorensis inneholder informasjon om praktisk bruk av rovmidden.

God kontakt mellom plantene er viktig for å få rask spredning av rovmidden i kulturen. I tett plantebestand sprer rovmidden seg godt både oppover og nedover på plantene og mellom plantene. I radkulturer sprer rovmidden seg ofte raskere i enn mellom radene. Dersom plantene står adskilt i f.eks. potter må rovmidden spres jevnt utover på hver plante.

Bruk sammen med andre nyttedyr:
Siden T. montdorensis bare spiser de aller yngste stadiene av trips og mellus anbefales det å supplere med nyttedyr som spiser de eldre stadiene, f.eks. rovtegen Orius majusculus mot voksne trips, jordlevende rovmidd (Hypoaspis spp.) eller insektparasittære nematoder (Steinernema feltiae) mot tripsstadiene som finnes i jorda (prepupper og pupper), og rovtegen Macrolophus pygmaeus eller mellussnyltevepsene Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus mot eldre mellusnymfer. Transeius montdorensis kan også kombineres med andre nytteorganismer, men de kan spise eggene til enkelte nyttedyr. Dette kan ha negativ effekt på bekjempelse av aktuelle skadedyr.

Kombinasjon med kjemiske midler:
Transeius montdorensis kan være følsom for kjemiske plantevernmidler, spesielt enkelte insekt- og middmidler. Opplysninger om virkningen av kjemiske midler på T. montdorensis finnes bl.a. på nettsidene til produsentene av rovmiddpreparatene (søk etter «side effect list»).

Rovmidd i poser er mer beskyttet mot direkte effekt av sprøyting enn rovmidd som lever fritt på plantene. Rovmiddposer kan derfor som regel kombineres med bruk av plantevernmidler som har kontaktvirkning og kort ettervirkning.

Litteratur

Bioline: https://www.biolineagrosciences.com/products/montyline/

Biobest: http://www.biobestgroup.com/en/biobest/products/biological-pest-control-4463/beneficial-insects-and-mites-4479/montdorensis-system-305231/

Koppert: https://www.koppert.nl/montdo-mite/

VKM 2017. Risk assessment of the biological plant protection product Montyline with the active organism Amblyseius montdorensis. Opinion of the Panel on Plant Protection Products of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety. VKM Report, Oslo, Norway: https://vkm.no/

                Publisert 23. mars 2020

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2020 NIBIO