NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 18.01.2019 14:27


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Tospovirus

Tospovirus

Tospovirus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
BRITA TOPPE
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

To karanteneskadegjørere i virusslekten tospovirus har gjort skade i norske veksthuskulturer. Tomatbronsetoppvirus (tomato spotted wilt tospovirus) og impatiens-nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot tospovirus) står på lista over karanteneskadegjørere som ikke skal finnes her i landet. Begge virusene kan forekomme i våre veksthuskulturer og har samme spredningsmåte og ofte like symptomer. De omtales derfor her under betegnelsen tospovirus.

Tospovirus har mange vertsplanter. For tomatbronsetoppvirus alene er det kjent over 400 arter på verdensbasis. Mange av våre vanlige veksthuskulturer, stauder, ville urter og ugras er mottakelige. Tospovirus har i Norge blitt påvist i flere blomsterkulturer i veksthus, men det er særlig når en har fått spredning over i begonia, at gartnerne har blitt oppmerksomme på skaden. Julestjerne er lite mottakelig eller ikke mottakelig.

  • Diascia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, NIBIO)
  • Tospovirus i ildtopp - kalanchoe (Foto: D.-R. Blystad, NIBIO)
  • Begonia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, NIBIO)
  • Begonia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)
  • Diascia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)
  • Tospovirus i ildtopp - kalanchoe (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)

Vertplanter

Mange av våre vanlige veksthuskulturer, stauder, ville urter og ugras er mottakelige. Tospovirus har i Norge blitt påvist i flere blomsterkulturer i veksthus, men det er særlig når en har fått spredning over i begonia, at gartnerne har blitt oppmerksomme på skaden. Julestjerne er lite mottakelig eller ikke mottakelig.

Overlevelse og spredning

Tospovirus spres med plantemateriale og tripsartene amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis) og nelliktrips (Thrips tabaci). Ingen av de andre, vanlige tripsartene i Norge sprer tospovirus. Amerikansk blomstertrips lever skjult. En må følge tripssituasjonen ved å bruke limfeller.

Symptomer/skade

Tospovirus gir ofte mer nekroser (dødt plantevev) enn det som er vanlig ved virusangrep. Typiske symptomer er ringflekker (ofte konsentriske) i tillegg til mosaikk og gulflekking. Planter som er infisert, men symptomløse, kan lett fungere som smittekilde. Symptomene varierer svært mye, og både planteart, sort, virusstamme, klima og dyrkingsforhold virker inn. Skaden og påfølgende tap som følge av tospovirusinfeksjon kan være stor.

Begonia skades sterkt. Hiemalisbegonia får nekrotiske ringer, mosaikk i bladene og nekroser i overgangen mellom bladstilken og bladplata. Blomsterstilkene kan ha nekroser slik at enkeltblomster visner. Også julebegonia skades, småplanter kan visne, mens store individer får mosaikk og nekroser i bladene.

Krysantemum kan ha ringflekker på bladene eller nekroser på stilk og blader. Cyclamen kan ha varierende symptomer fra latent til gulfarging, svak mosaikk og ringflekker til visning og død. Kalanchoë får ofte ringflekker i bladene. Lobelia viser oftest ingen eller svært svake symptomer ved infeksjon av tospovirus.

Bekjempelse

Meldeplikt
«Lov om plantehelse og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere» pålegger eier eller bruker av eiendom straks å melde kjennskap til eller mistanke om angrep av tospovirus til Mattilsynet, fylkesmannen eller kommunal landbruksmyndighet.

Bekjempelse
Forebyggende tiltak: For å hindre spredning og skade av tospovirus må mengden trips holdes nede. Tospovirusinfiserte planter må holdes unnagartneriet. De viktige forebyggende tiltakene er å:

- kaste gamle, usalgbare planter
- fjerne ugras i og rundt veksthuset
- holde komposthaugen i god avstand fra veksthusene
- ha tomme veksthus kombinert med nedvasking, desinfeksjon og varme
- ha karantenerom for planter som tas inn til gartneriet
- kjøpe småplanter fra produksjoner som Mattilsynet inspiserer og overvåker
- ikke ta planter fra butikk tilbake i gartneriet
- skille utsalg og butikk fra veksthusproduksjonen
- informere de ansatte om tospovirus og trips
- henge opp limfeller og kontrollere dem regelmessig
- unngå transport av innkjøpte planter sammen med planter av ukjent opprinnelse
- rengjøre plantetraller, containere o.l. godt før de tas i bruk i gartneriet, for å unngå å få inn tripsnymfer som også kan være bærere av virus
- ikke la ampelplanter og blomsterkasser overvintre i veksthusene

Tiltak ved funn av tospovirus
Med hjemmel i plantehelseregelverket kan Mattilsynet pålegge tiltak for å bekjempe tospovirus. Slike tiltak kan være destruksjon av infiserte planter eller bekjempelse av trips. I tillegg vil det være overvåking av tripssituasjonen og eventuell forekomst av infiserte planter.

Litteratur

Heggen, H.E. & Toppe, B. 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Intergert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 163 pp.

            Oppdatert 23. februar 2009

Bilder


Diascia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, NIBIO)


Tospovirus i ildtopp - kalanchoe (Foto: D.-R. Blystad, NIBIO)


Begonia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, NIBIO)


Begonia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)


Diascia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)


Tospovirus i ildtopp - kalanchoe (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO