NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.07.2024 15:43


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Tospovirus

Tospovirus

Tospovirus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Dag Ragnar Blystad
OPPDATERT:
27. desember 2021

I dagligtale bruker vi begrepet «tospovirus» for å beskrive virusarter i virusslekten Ortotospovirus (orden Bunyavirales, familie Tospoviridae).  Mange tospovirus utgjør alvorlige trusler mot viktige mat- og prydplanter verden over. Det er tomatbronsetoppvirus (Tomato spotted wilt ortotospovirus, TSWV) som har gitt navn til slekten. Dette viruset ble først beskrevet i 1930 i Australia knyttet til en sjukdom i tomat. Tomatbronsetoppvirus fikk ny aktualitet i Europa da en viktig vektorart, amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis), fikk fortfeste og spredte seg på 1980- og 1990-tallet. Spredningen av infisert plantemateriale og denne vektoren har ført til flere tilfeller av tospovirus Norge. I Norge er det hovedsakelig to tospovirus som har blitt påvist: tomatbronsetoppvirus og Impatiens-nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot ortotospovirus, INSV). Ofte snakker vi om begge virusene uten å skille på dem, da de under norske forhold har overlappende vertplantekrets og spres av samme vektor. Vi har også et mye brukt diagnoseverktøy som identifiserer til slekten tospovirus og ikke til art, og begge har status som karanteneskadegjørere og bekjempes på samme måte. I tilfeller hvor tospovirus er identifisert til artsnivå er det oftest INSV som opptrer i prydplanter i norske veksthuskulturer.

Vektoren amerikansk blomstertrips er ikke bare et insekt som sprer disse virusene, dette insektet er også selv vert, det vil si at tospovirus oppformerer seg i tripsindividene. Dette gjør at et smittebærende insekt vil spre smitte til planter i hele sitt voksne liv.

Det er per 2021 beskrevet 26 forskjellige tospovirus verden over. Disse virusene kan infisere over åtte hundre vertplanter i en mengde plantefamilier. Vi bør være oppmerksomme på følgende tospovirus i Norge:

- Tomatbronsetoppvirus (Tomato spotted wilt virus, TSWV), påvist i Norge.
- Impatiens-nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot virus, INSV), påvist i Norge.
- Capsicum chlorosis ortotospovirus
, enkeltstående tilfeller i importerte orkideer.
- Iris yellow spot ortotospovirus
, IYSV, spres først og fremst av nelliktrips (Thrips tabaci). IYSV forekommer i Europa, men er ikke påvist i Norge.

  • Diascia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)
  • Begonia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)
  • Begonia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)
  • Diascia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)
  • Tospovirus i ildtopp - kalanchoe (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)
  • Tospovirus i ildtopp - kalanchoe (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)

Bilder


Diascia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)


Begonia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)


Begonia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)


Diascia med tospovirus (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)


Tospovirus i ildtopp - kalanchoe (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)


Tospovirus i ildtopp - kalanchoe (Foto: D.-R. Blystad, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO