NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 20.02.2019 04:09


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Tospovirus        Tomatbronsetoppvirus

Tomatbronsetoppvirus

Tomato spotted wilt orthotospovirus, TSWW

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
DAG RAGNAR BLYSTAD
OPPDATERT:
13. november 2018
Tomatbronsetoppvirus gir små, mørkebrune flekker på unge blad før de visner og dør. Disse flekkene kan gjøre at hele toppen på tomatplanta får en bronsefarge. Tomatfruktene viser karakteristiske symptomer: oransjerøde ringer og flekker på moden frukt mens den umodne frukten får lysegrønne ringer. Flere arter av trips er funnet å være naturlige vektorer for TSWV. Mange av våre vanlige veksthuskulturer, stauder, ville urter og ugras er mottakelige. En god forebygging mot TSWV utbrudd er å bekjempe tripsbestanden.

Vertplanter

På verdensbasis er det kjent over 400 plantearter som kan være vertplanter for TSWV. Mange av våre vanlige veksthuskulturer, stauder, ville urter og ugras er mottakelige. I Norge har viruset blitt funnet i flere blomsterkulturer. Det har blitt påvist tre ganger i tomat dyrket i mindre veksthus i kombinasjon med blomsterkulturer.

Overlevelse og spredning

Flere arter av trips er funnet å være naturlige vektorer for TSWV. Under våre forhold er amerikansk blomstertrips, Franklinella occidentalis, og nelliktrips, Thrips tabaci, virusvektorer. Begge er effektive til å spre virus. Den store spredningen av TSWV i Nord-Amerika og i Europa de siste årene skyldes den store spredningen av amerikansk blomstertrips. Det er viktig å forstå forholdet mellom virus og vektor for å forstå hvordan viruset spres. Voksne trips kan ikke ta opp virus i seg. Det er bare larvene av 1. stadium som kan ta opp virus etter ca. 15 minutters næringssug. Etter at larven har tatt opp virus kan den ikke overføre virus med en gang. Det trengs en latenstid på 3-10 dager før viruset kan overføres til planter igjen. I mellomtiden har tripsen gjennomgått 2. larve- og puppestadium og blitt voksen. Tripsen kan etter at latenstiden er over, overføre virus hele sitt voksne liv. Voksne hunner kan leve i opptil to måneder.

Symptomer/skade

Symptomene på bladene, bladstilkene, stammen og fruktene til tomat vil variere etter hvor stor planten var da den ble smittet. Unge blad får ofte små, mørkebrune flekker før de visner og dør. Disse flekkene kan gjøre at hele toppen på tomatplanta får en bronsefarge, derav navnet tomatbronsetoppvirus (tomato spotted wilt tospovirus, TSWV). På stammen og bladstilken opptrer ofte mørkebrune streker. Selve vekstpunktet blir sterkt skadd av systemisk nekrose som igjen gjør at planta blir preget av veksthemming. Tomatfruktene viser karakteristiske symptomer: oransjerøde ringer og flekker på moden frukt mens den umodne frukten får lysegrønne ringer med forhøyning i midten.

Bekjempelse

Bekjempe trips. En god forebygging mot TSWV utbrudd er å bekjempe tripsbestanden. Dersom en infisert plante skulle komme inn i et gartneri som allerede har en stor tripsbestand, vil en ganske raskt få en stor spredning av viruset.

Importkontroll. Den store internasjonale spredningen av TSWV på 80-tallet hadde ikke funnet sted dersom en hadde fått stoppet infisert plantemateriale ved importkontroll. Det er viktig at blomster og stiklinger fra utlandet blir kontrollert nøye slik at faren for å få inn virussmittede planter blir så liten som mulig. Det er her et problem at symptomene ofte kan være svake eller ligne på ikke-parasittære skader, årsaker som en ikke regner for å være så farlige.

Utrydding av infisert plantemateriale. Der vi får inn TSWV her i landet, vil det være nødvendig å fjerne alle infiserte planter. Lov om plantehelse og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere pålegger enhver som finner planter som kan være infisert med TSWV straks å melde fra til Mattilsynet, fylkesmannen eller kommunal landbruksmyndighet.

Litteratur

Hofsvang, T. Heggen, H.E. & Ørpen, H.M. 2003. Plantevern i veksthus. Integrert bekjempelse. Tomat og agurk. Landbruksforlaget, Oslo. 70 pp.

                Publisert 23. februar 2009


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO