NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.06.2024 08:32


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Tospovirus        Tomatbronsetoppvirus

Tomatbronsetoppvirus

Tomato spotted wilt orthotospovirus, TSWW

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Dag Ragnar Blystad
OPPDATERT:
21. januar 2022
Tomatbronsetoppvirus (Tomato spotted wilt ortotospovirus, TSWV) er et virus i slekten Orthotospovirus i familien Tospoviridae.  I Norge velger vi ofte å nevne dette viruset i sammenheng med Impatiens-nekroseflekkvirus som «tospovirus» da de har overlappende vertplantekrets, lik spredningsmåte og bekjempelsesstrategi. Se tospovirus for mer informasjon.

Vertplanter

TSWV har svært mange vertplanter. EPPO lister over 800 naturlige vertplanter, og av disse utgjør over 30 arter planteslag der TSWV har et stort skadepotensial. Mange av våre vanlige veksthuskulturer, stauder, ville urter og ugras er mottakelige. I Norge har viruset blitt funnet i flere blomsterkulturer. Begonia har ofte fungert som en indikator på at TSWV eller INSV er til stede, ettersom denne vertplanten viser tydelige symptomer og blir ofte sterkt skadd. TSWV har blitt påvist noen få ganger i tomat dyrket i mindre veksthus i Norge, hvor tomat er dyrket i kombinasjon med blomsterkulturer.

Overlevelse og spredning

TSWV overlever fra en sesong til en annen i flerårig plantemateriale, ugress som overlever vinteren og i smittebærende individer av trips som overlever fra en sesong til en annen. Minst 13 arter av trips i slektene Frankliniella (9), Thrips (2), Scirtothrips (1) og Ceratothripoides (1) har blitt rapportert som vektorer for tospovirus (ICTV). Under våre forhold er det amerikansk blomstertrips  (Franklinella occidentalis) og nelliktrips (Thrips tabaci) som er virusvektorer for TSWV og andre tospovirus. Begge er effektive til å spre virus. Den store spredningen av TSWV i Nord-Amerika og i Europa siden 1980-tallet skyldes den store spredningen av amerikansk blomstertrips. Det er viktig å forstå forholdet mellom virus og vektor for å forstå hvordan viruset spres. Voksne trips kan ikke ta opp virus i seg. Det er bare larvene av 1. stadium som kan ta opp virus etter ca. 15 minutters næringssug. Etter at larven har tatt opp virus kan den ikke overføre virus med en gang. Det trengs en latenstid på 3-10 dager før viruset kan overføres til planter igjen. I mellomtiden har tripsen gjennomgått 2. larve- og puppestadium og blitt voksen. Tripsen kan etter at latenstiden er over, overføre virus hele sitt voksne liv. Det har vist seg at TSWV oppformeres i både plante og i trips. Voksne hunner kan leve i opptil to måneder. TSWV spres ikke ved frøoverføring eller kontaktsmitte.

Symptomer/skade

TSWV regnes som en av de mest skadelige plantevirus i verden.

Symptomene på bladene, bladstilkene, stammen og fruktene til tomat vil variere etter hvor stor planten var da den ble smittet. Unge blad får ofte små, mørkebrune flekker før de visner og dør. Disse flekkene kan gjøre at hele toppen på tomatplanta blir bronsefarget, derav navnet tomatbronsetoppvirus på norsk. På stammen og bladstilken opptrer ofte mørkebrune streker. Selve vekstpunktet blir sterkt skadd av systemisk nekrose som igjen gjør at planta blir preget av veksthemming.

Tomatfruktene viser karakteristiske symptomer: oransjerøde ringer og flekker på moden frukt, mens den umodne frukten får lysegrønne ringer med forhøyning i midten.

I Begonia gir TSWV og INSV brune tegninger (nekroser), mosaikk, gule ringer og tegninger og ofte ender nekrosene med at blomster eller skudd visner.

Andre blomsterkulturer og grønnplanter kan det være svært varierende symptomer – mosaikk, brune flekker (nekroser), visne blader, dårlig vekst, ringflekker, av og til mange ringer utenpå hverandre («som-ringer-i-vannet»). Symptomene kan ofte forveksles med andre årsaker og en må teste plantene for å være sikker på om de er infisert eller ikke.

Bekjempelse

TSWV og andre tospovirus må bekjempes med forebyggende og hygieniske tiltak:

  1. Bekjempe trips. En god forebygging mot TSWV er å bekjempe tripsbestanden. Dersom en infisert plante skulle komme inn i et gartneri som allerede har en stor tripsbestand, vil det ganske raskt bli stor spredning av viruset. NIBIO har utarbeidet et bekjempelsesprogram  (revidert desember 2021):
    [Intensivprogram for kjemisk bekjempelse av amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis) etter påvisning av tospovirus i prydplanter i veksthus].

  2. Friskt plantemateriale. Den store internasjonale spredningen av TSWV på 80-tallet hadde ikke funnet sted dersom infisert plantemateriale hadde blitt stoppet ved importkontroll. Det er viktig at blomster og stiklinger blir kontrollert nøye slik at faren for å få inn virussmittede planter i gartneriet blir så liten som mulig. Det er et problem at symptomene ofte kan være svake eller ligne på ikke-parasittære skader som ikke regnes for å være så farlige.

  3. Utrydding av infisert plantemateriale. Det vil det være nødvendig å fjerne alle infiserte planter i et gartneri hvor TSWV er påvist. NIBIO har utarbeidet rengjøringsprogram (revidert desember 2021):
    [Program for rengjøring av tomme veksthus etter påvisning av tospovirus og amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis)].

Lov om plantehelse og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere pålegger enhver som finner planter som kan være infisert med TSWV straks å melde fra til Mattilsynet, Statsforvalteren eller kommunal landbruksmyndighet.

Litteratur

Blystad, D.-R. 2006. xxxxxxxxxx.

CABI: https://www.cabi.org/isc/datasheet/54086#73818788-6B01-4853-BA04-ACF6CCE40DE6

EPPO. Tomato spotted wilt virus. https://gd.eppo.int/taxon/TSWV00/hosts

ICTV: https://talk.ictvonline.org/ictv-reports/ictv_9th_report/negative-sense-rna-viruses-2011/w/negrna_viruses/205/bunyaviridae

                Publisert 23. februar 2009


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO