NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 02.10.2022 06:06


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Teger        Nebbteger        Dvergnebbteger        Tripsrovtege

Tripsrovtege

Orius majusculus

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
Anette Sundbye
OPPDATERT:
18. september 2020
Preparater med Orius majusculus er godkjent i Norge og kan brukes i ulike plantekulturer i veksthus, plasttunnel og innendørsbeplantninger. Arten finnes også naturlig i Norge. De er effektive predatorer mot nelliktrips, amerikansk blomstertrips o.a. tripsarter. De kan også spise spinnmidd, mellus og bladlus, eller overleve på blomsterpollen i perioder uten byttedyr.

Utseende

Nymfer er 1-2 mm, først fargeløse til lysebrune (1.-3. stadium) og deretter mørkebrune (4.-5. stadium) med røde øyne. Voksne O. majusculus er opptil 3 mm, brunsvarte, med blankt hode, forkropp og skutellum. De har lysegule felter på antenner, bein og dekkvinger. De har også en lang sugesnabel som de legger inntil underkroppen når de ikke tar til seg næring.

Utbredelse

Arten er naturlig utbredt i hele Europa nord til sydlige deler av Skandinavia. Den finnes også i vestlige deler av Russland, Kaukasus, Midtøsten og Nord-Afrika. Den ble påvist naturlig i Norge (Buskerud og Vestfold) i 1995.

Livssyklus

Livssyklusen består av egg, fem nymfestadier og voksen. Hunnen legger opptil 200 egg i løpet av levetiden på 3- 4 uker. Eggene legges i plantevevet i bladstilker eller i bladnerver. Nymfene klekkes etter ca. 7 dager, og har 3 ukers utviklingstid. Total utviklingstid (egg-voksen) er ca. 4 uker ved 20 ºC. De har 2-3 generasjoner per år på friland. Ved optimale forhold i veksthus og innendørs så er det kontinuerlige generasjoner. Ved kort dag (mindre 11 timer) går O. majusculus i dvale, og overvintrer under bark eller andre skjulte steder.

Byttedyr/ vertsspekter

Larvene suger næring fra tripsnymfer eller plantesaft fra undersiden av bladene. Voksen O. majusculus angriper og spiser alle stadier av nelliktrips (Thrips tabaci), amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis) og andre tripsarter. En voksen O. majusculus kan spise opptil 18 voksne trips per dag under optimale forhold. Ved fravær av trips kan Orius spp. leve på andre skadedyr (spinnmidd, veksthusmellus, bladlus og sommerfuglegg). De kan også overleve på pollen. Arten finnes naturlig i f.eks. Salix-blomster og nesle (Urtica).

Bruk i biologisk kontroll

Virkeområde:
Preparater med O. majusculus har vært godkjent og brukt i Norge siden slutten av 1990-tallet. Rovtegene virker mot nymfer og voksne trips, bl.a. nelliktrips (Thrips tabaci) og amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis). Ved fravær av trips kan Orius spp. leve på andre skadedyr som f.eks. spinnmidd, veksthusmellus og bladlus.

Bruksområde:
Preparater med O. majusculus er godkjent i ulike plantekulturer (f.eks. agurk, tomat, paprika, salat, grønnsaker under oppal, kryddervekster, bærvekster og i prydplanter) i veksthus, plasttunnel og innendørsbeplantninger.

Klimakrav:
Optimale klimaforhold for O. majusculus er 50-80 % RF, 15-25 ºC, og lang dag (over 16 timer).

Utslippsmetoder:
Rovtegene kan brukes forebyggende eller helst ved begynnende tripsangrep. De kan også spres jevnt på flekker med sterkere angrep. Orius-artene legger vanligvis eggene i skudd. Unngå unødig tap av egg ved å foreta utslippet rett etter fjerning av sideskudd, og vent minst 10 dager etter utslipp før plantene beskjæres.

Unngå utslipp i solskinn fordi voksne O. majusculus flyr mot lyset. Det er uansett en fordel at luftelukene i veksthuset er lukket når rovtegene slippes ut. Tilleggslys kan benyttes for å unngå dvaledannelse (minst 6 x 25 W per daa). Hvis det ikke er tilleggslys så bør rovtegene ikke brukes tidlig og seint i sesongen.

Det vil vanligvis gå minst 4 uker før tilfredsstillende kontroll oppnås.

Bruk sammen med andre nyttedyr:
Mot trips kan O. majusculus med fordel brukes sammen med rovmiddene Amblyseius cucumeris, A. swirskii, Typhlodromus montdorensis, Hypoaspis-arter og/eller nyttenematoden Steinernema feltiae.

Mot andre skadegjørere kan O. majusculus brukes samtidig med de fleste andre nytteorganismer. Det er imidlertid rapportert at rovtegen kan være kannibal eller spise andre nytteorganismer ved mangel på annen føde.

Kombinasjon med kjemiske midler:
Orius majusculus kan være følsom for kjemiske plantevernmidler, spesielt enkelte insekt- og middmidler. Opplysninger om virkningen av kjemiske midler på O. majusculus finnes bl.a. på nettsidene til produsentene av nyttedyrpreparatene (søk etter «side effect list»).

Litteratur

Heggen, H. og B. Toppe, 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, 163 sider.

Mattilsynet: Godkjente nyttedyr (makroorganismer) til biologisk bekjempelse: https://www.mattilsynet.no/plantevernmidler/bio.asp

Sandskär B. 1999.  Biologisk bekämping av skadedyr.  Jordbruksverket. 72 s.

Ødegaard, F. 2001. Risikovurderinger av invertebrater brukt i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere - Orius majusculus. NINA - upublisert - Oppdrag for Landbrukstilsynet.

VKM 2007. Helserisikovurdering av rovtegen Orius majusculus brukt som plantevernmiddel. Rapportnr 29. 


                                 Publisert 19. september 2020

 

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO