Pæretrips

Utseende

Voksne pæretrips er helt mørke og er kun en drøy millimeter lang. De kan gjenkjennes på en tann ytterst på foten på første beinpar (svært liten). Pæretrips har som andre tripsarter to nymfestadier og to urørlige puppestadium. Nymfene er først hvite, senere gule.

Vertplanter

Pære.

Livssyklus

Pæretrips overvintrer som puppe i de øvre 10 cm i bakken, og de voksne klekker tidlig om våren, omtrent ved knoppsprett. Eggene blir lagt langs bladnervene eller på blomsterstilkene. Nymfene er fullvoksne 1-2 uker etter blomstring og søker til bakken for å forpuppe seg. Det er en generasjon i året.

Skadevirkninger

Voksne pæretrips angriper knoppene, og skaden blir størst når klekkingen treffer akkurat ved knoppsprett. Bladene får etter hvert et karakteristisk utseende med brune opprullete kanter. Ved sterke angrep blir alt forkrøplet, både blad og blomster. Det kan også bli korkdanning i fruktskallet.

Pæretrips gjorde stor skade på pære, kirsebær og plomme i Indre Hardanger i en 15-årsperiode fra 1914. Eple gikk nærmest fri for skade. I Sogn og Fjordane ble det også meldt om sterke angrep utover i 1930 og fram til 1950-årene. På Østlandet ble det derimot sjelden observert skade. Hva som var årsaken til at pæretripsen sluttet å opptre som skadedyr, er ikke lett å fastslå. En mulig forklaring kan være effektiv bekjempelse ved bruk av moderne skadedyrmidler. En annen forklaring kan være at pæretripsen har endret vertsplantevalg.

Bekjempelse

Voksne pæretrips starter angrepet tidlig om våren, mens det ennå er kjølig, og før nyttedyrene er særlig aktive. Men siden pæretrips nå ikke lenger synes å opptre som et viktig skadedyr i frukt, bør sprøyting med skadedyrmiddel være unødvendig.

Les mer om bekjemping i Plantevernguiden.no

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-175.

                     Publisert 30. januar 2009