NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 16:35


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Liten jordbærbladlus

Liten jordbærbladlus

Chaetosiphon fragaefolii

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
NINA TRANDEM & TROND HOFSVANG
OPPDATERT:
22. mars 2015

Liten jordbærbladlus har status som karanteneskadegjører i Norge, alle funn skal rapporteres til Mattilsynet.  Arten har sin opprinnelse i Nord-Amerika og derfra er den spredd til mange land, bl.a. i Sør- og Mellom-Europa. Arten består av holosykliske raser (veksler mellom kjønnet og ukjønnet formering) og en rekke anholosykliske raser (utelukkende ukjønnet formering, uten eggstadium). I Europa er anholosykliske raser det vanligste. Liten jordbærbladlus lever på flere plantearter innen slekten Fragaria. I de land hvor den forekommer har den stor betydning i jordbærdyrkingen både som direkte skadegjører og spreder av virussykdommer.

Liten jordbærbladlus har en levetid på 14-55 dager, og en hunn produserer 15-25 avkom. Formering foregår helt ned til 5 ºC, og ved så lave temperaturer kan individer holde seg i live i over 200 dager. Hvis ikke plantene er frosne, kan bladlusene også overleve kortere perioder ved minusgrader.

Det eneste sikre funnet av liten jordbærbladlus i Norge er i fangstskåler i Akershus høsten 1955. Dette var trolig luftbårne bladlus fra sørligere land. Naturlige angrep av liten jordbærbladlus under norske forhold er ikke kjent, men det er ikke gjort noen grundig undersøkelse av bladlusfaunaen i jordbær siden 1980-tallet. Det er fullt mulig at jordbærbladlus som kommer med vind eller importerte jordbærplanter kan etablere angrep i Norge utover i vekstsesongen. Anholosyklisk overvintring, det vil si som nymfer eller voksne, er derimot mindre sannsynlig de fleste steder.

Stor jordbærbladlus, grønnflekket veksthusbladlus, rosebladlus, løkbladlus og ferskenbladlus er kjent som vektorer for virus på jordbær. I følge utenlandsk litteratur er imidlertid virusspredning i jordbær bare av betydning når liten jordbærbladlus er til stede, som altså ikke er funnet på jordbær hos oss. Det er derfor svært viktig å være oppmerksom på denne arten ved forekomst av bladlus i jordbær, ikke minst i eller ved felt med importerte planter.

  • Liten jordbærbladlus, preparert, i mikroskop (B. Wray, USDA, Bugwood.org)
  • Liten jordbærbladlus (J.W. Lotz, FDACS, Bugwood.org)
  • Klubbeforma hår på Liten jordbærbladlus, preparert, i mikrosk (B. Wray, USDA, Bugwood.org)

Utseende

Voksne uvingede hunner er små (0,9-1,8 mm lange), blekt grønne med rødlige øyne. Alle mobile stadier av arten har karakteristiske klubbeformede hår på kropp og antenner. Ingen andre bladlus på jordbær har slike hår. Antennene er minst like lange som kroppen.

Utbredelse

De fleste områder i verden der det dyrkes jordbær, men foreløpig ikke kjent som skadegjører i Norge, Sverige eller Finland. Trolig opprinnelsesområde er i Nord-Amerika. I Nord-Amerika finnes et helt artskompleks av Chateosiphon arter på Fragaria.


Flere vingede eksemplarer av arten ble funnet i Ås i september 1955, i fangstskåler med vann. Vi vet ikke om disse har kommet seg til Norge via luftstrømmer, eller om det foregikk forsøk med importerte jordbærplanter i nærheten.

Vertplanter

Dyrkede jordbær regnes som viktigste art i Europa. Markjordbær og enkelte Potentilla-arter er også nevnt som vertsarter i litteraturen.

Livssyklus

I Europa er ukjønnet formering gjennom hele året (anholosyklisk livssyklus) vanligst. Dette innebærer at arten ikke legger egg, men må holde seg i live som hunner og nymfer også om vinteren. Raser som har kjønnet formering om høsten og legger egg som overlever vinteren er kjent i Nord-Amerika, og egg og hanner er også observert i Europa. Arten spres med plantemateriale eller som vingede voksne. Sistnevnte kan forekomme i hele vekstsesongen, avhengig av foregående vinter, område og alder på jordbærfeltet. Liten jordbærbladlus har normalt en levetid på 14-55 dager, og en hunn produserer vanligvis 15-25 avkom. Formeringen foregår helt ned til 5 ºC, og ved så lave temperaturer kan individer holde seg i live i over 200 dager. Hvis ikke plantene er frosne, kan bladlusene også overleve perioder med minustemperaturer. Ved 10 ºC bruker nyfødte nymfer ca. 4 uker på å bli voksne. Ved 25 ºC, som er optimal temperatur for arten, går samme utvikling unna på 7-9 dager. De voksne hunnene produserer ikke nye nymfer med en gang, det er først en modningstid på ca en uke ved 25 ºC.

Skadevirkninger

Bladlusene lever på undersiden av unge blad. Bladene blir ikke krøllete, men det blir problemer med klissete honningdogg og svertesopper. Den viktigste skadevirkningen er nok spredning av virus. I Norge har vi hittil vært frie for en del viktige jordbærvirus som finnes ellers i Europa,  (SCV, Strawberry crinkle virus; SMYEV, Strawberry mild yellow edge potexvirus; SMoV, Strawberry mottle virus). Vi regner med at dette i stor grad skyldes at vi ikke har liten jordbærbladlus.

Bekjempelse

Liten jordbærbladlus har status som karanteneskadegjører. Funn eller mistanke om funn skal straks meldes til Mattilsynet.

Spesielt bør felt med importerte planter følges nøye med hensyn på forekomst av bladlus.

Litteratur

Stenseth, C. 1989. Bladlus på jordbær. Norsk landbruksforskning 3: 139-141.

 

Bilder


Liten jordbærbladlus, preparert, i mikroskop (B. Wray, USDA, Bugwood.org)


Liten jordbærbladlus (J.W. Lotz, FDACS, Bugwood.org)


Klubbeforma hår på Liten jordbærbladlus, preparert, i mikrosk (B. Wray, USDA, Bugwood.org)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO