NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.05.2019 09:23


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Tymovirales        Alphaflexiviridae        Potexvirus        Strawberry mild yellow edge virus

Strawberry mild yellow edge virus

Strawberry mild yellow edge virus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
DAG-RAGNAR BLYSTAD
OPPDATERT:
3. november 2017
Strawberry mild yellow edge virus (SMYEV) er et virus i Potexvirus-slekten. Det viruset har til nå ikke vært kjent å forekomme i Norge. SMYEV regnes som en karanteneskadegjører på jordbær i Norge, og alle funn skal rapporteres til Mattilsynet.  Så lenge liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii) ikke er etablert her er det liten risiko for at viruset skal etableres og spres i Norge. Faren blir imidlertid stor dersom nordgrensen for denne bladlusarten flytter seg nordover til våre dyrkingsområder. Det er også en fare for at denne effektive vektoren kan introduseres med importert plantemateriale.

Utbredelse

Dette viruset forekommer verden over, hvor liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii) er funnet på jordbær. Det er vanlig forekommende i Europa opp til nordgrensen for vektoren som er i Nord-Tyskland. Dette viruset har ikke blitt påvist i noen av de nordiske landene.

Vertplanter

SMYEV har få vertplanter. Det er arter innen slekten Fragaria: dyrket jordbær -
F. ananassa
, og vill-jordbærartene F. vesca, F. virginiana og F. chiloensis.

Symptomer/skade

SMYEV kan opptre uten å vise tydelige symptomer og skade. En ny publikasjon fra Sør-Amerika fant imidlertid at latent SMYEV kan gi sterk avlingsreduksjon og redusert vitalitet i jordbær, selv uten utvikling av tydelige symptomer. I denne artikkelen blir det rapportert avlingstap på 28 – 63 % i sorter som viste lite symptomer. Når SMYEV forekommer i blanding med andre virussjukdommer på jordbær, blir symptomer og skade sterkere.

Spredning

SMYEV spres med liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii). Noen andre arter av bladlus er også vist å kunne spre dette viruset. Det gjelder andre arter i slekten Chaetosiphon, og i tillegg rosebladlus (Macrosiphon rosae) og ferskenbladlus (Myzus persicae) (Converse 1987).

Det er uvanlig at virus i potexvirus-slekten spres med bladlus, men SMYEV er unntaket som spres med bladlus. Bladlus trenger flere timer på å ta opp virus og også flere timer før den kan spre virus videre (latenstid). Bladlus-overføringen i dette tilfellet ligner derfor på persistent overføring. Lita jordbærbladlus er kjent for å være en effektiv vektor.

SMYEV spres ikke med kontaktsmitte (plantesaft, håndtering og stell), frø eller pollen.

Viruset finnes systemisk i hele jordbærplanten. En utløper fra en infisert morplante vil derfor også være infisert. Infisert plantemateriale kan ha stor betydning som en kilde til spredning. Det er derfor svært viktig at det etableres friske, testede morplanter for oppformering med stiklinger eller vevskultur. Dersom en oppformerer plantematerialet ved hjelp av vevskultur, vil bruk av infiserte morplanter medføre en dramatisk spredning av virusinfisert plantemateriale.

Dersom det i et fremavlssystem er mange generasjoner med oppformering av plantemateriale på friland før det brukes i bærproduksjon, øker faren for reinfeksjon av plantematerialet.

Tiltak

Forebyggende tiltak

  • Bruke sertifiserte planter

Meldeplikt

  • Matloven og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere pålegger eier eller bruker av eiendom straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av SMYEV.

Tiltak ved funn av SMYEV i Norge
Mattilsynet kan pålegge tiltak for å bekjempe og hindre spredning av SMYEV.

Merknader

I internasjonal litteratur har det blitt nevnt et virus i Luteovirus-slekten (Strawberry mild yellow edge luteovirus, SMYEV) som årsak til denne sjukdommen. Dette regnes ikke som riktig lenger. I dag vet vi at det er et potexvirus som er årsak til Strawberry mild yellow edge.

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO