Utskrift 24.03.2025 14:05
Vanlig nebbtege er som voksne 3-4 mm lange. Hode og bryst er svart, resten av kroppen er mørkebrun. Oppå hodet, like bak fasettøynene, er det to røde punktøyne. Ytre del av lårene på 3. beinpar er ofte mørkebrune, ellers er beina gule. Antennene er relativt lange, mørke på farge med lysere parti på 2. og 3. ledd. Egget er flaskeformet og 0,8 x 0,3 mm. Nymfene har en litt flattrykt kropp som mørk rødbrun eller rødsvart. Rostrum (snuten) og beina er gule eller gråhvite, antennene er lyse bortsett fra ytterste ledd, som er mørke.
Vanlig nebbtege er utbredt over hele landet.
Vanlig nebbtege er et svært viktig nyttedyr (predator), og den er knyttet til både busker, trær og urter.
Vanlig nebbtege overvintrer som voksne under gras og lauv på markoverflaten, under løs bark m.v. De kommer fram på milde dager i april/mai. Ofte oppsøker de seljerakler før de sprer seg til andre planter om våren. De legger egg i bladverket, ofte langs bladnervene på undersiden av bladene. Hver hunn kan legge opp til 200 egg. Det tar omtrent 10 dager fra egglegging til klekking. De har fem nymfestadier. Her i landet har de normalt bare en generasjon per år, mens i Danmark og lenger sør i Europa har de to generasjoner per år.
STADIUM | Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Voksen | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Egg | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nymfe | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Voksen |
Vanlig nebbtege er trolig den viktigste nyttetegen i frukthager. Det er også påvist nebbtege-nymfer (Anthocoris sp.) i juletrefelt. I mange uavhengige populasjonsundersøkelser, forekommer arten ofte i størst individantall. Den lever av både bladlus, sugere, skadeteger, smålarver av viklere, målere og nattfly og frukttremidd. I juletrefelt har den hatt sibirsk edelgranlus på menyen. Populasjonstettheten i en plantekultur avhenger av tilgangen på byttedyr tidlig i sesongen. Er det for eksempel mye vinteregg av spinnmidd eller et angrep av lus i mai, legger nebbtegene mange egg i slike felt og populasjonen bli høy ut over sommeren. Nebbtegene holder da nede populasjonene av andre skadeinsekter som utvikler seg i denne perioden. Arten er også aktiv tidlig i sesongen og er derfor et viktig nyttedyr for å unngå store oppblomstringer av skadedyr senere i sesongen.
Hesjedal, K. 2004. Underorden Heteroptera Teger. pp. 60-97 in Edland, T. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap Vol. 8 Nr. 4.
Nebbtege (Foto: K. Westrum, NIBIO)
Nebbtegenymfe fra fjelledelgran (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
Nebbtegenymfe på fjelledelgran (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO