NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 03.10.2022 15:47


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Teger        Nebbteger        Vanlig nebbtege

Vanlig nebbtege

Anthocoris nemorum

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
Trond Hofsvang Og Bjørn Arild Hatteland
OPPDATERT:
22. november 2019

Vanlig nebbtege fins på både busker, trær og urter. Den er utbredt stort sett i hele landet og fins i alle fruktdistriktene våre. Både nymfer og voksne er effektive predatorer på forskjellige insekt- og middarter. Om høsten og våren blir også et stort antall egg av frukttremidd utsugd av denne tegearten.

  • Nebbtege (Foto: K. Westrum, NIBIO)

Utseende

Vanlig nebbtege er som voksne 3 - 4 mm lange. Hode og bryst er svart, resten av kroppen er mørkebrun. Oppå hodet, like bak fasettøynene, har de to røde punktøyne. Ytre del av lårene på 3. beinpar er ofte mørkebrune, ellers er beina gule. Antennene er relativt lange, mørke på farge med lysere parti på 2. og 3. ledd. Egget er flaskeformet og 0,8 x 0,3 mm. Nymfene har en litt flattrykt kropp som mørk rødbrun - rødsvart. Rostrum (snuten) og beina er gule eller gråhvite, antennene er lyse bortsett fra ytterste ledd, som er mørkt.

Utbredelse

Vanlig nebbtege er utbredt over hele landet.

Vertplanter

Vanlig nebbtege er et svært viktig nyttedyr (predator), og den er knyttet til både busker, trær og urter.

Livssyklus

Vanlig nebbtege overvintrer som voksne under gras og lauv på markoverflaten, under løs bark m.v. De kommer fram på milde dager i april/mai. Ofte oppsøker de seljerakler før de sprer seg til andre planter om våren. De legger egg i bladverket, ofte langs bladnervene på undersiden av bladene. Hver hunn kan legge opp til 200 egg. Det tar omtrent 10 dager fra egglegging til klekking. De har fem nymfestadier. Her i landet har de normalt bare en generasjon per år, mens i Danmark og lenger sør i Europa har de to generasjoner per år.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Voksen
Egg
Nymfe
Voksen

Nytte og skade

Vanlig nebbtege er trolig den viktigste nyttetegen i frukthagen. I mange uavhengige populasjonsundersøkelser, forekommer arten ofte i størst individantall. Den lever av både bladlus, sugere, skadeteger, smålarver av viklere, målere og nattfly og frukttremidd. Populasjonstettheten i en frukthage avhenger av tilgangen på byttedyr tidlig i sesongen. Er det for eksempel mye vinteregg av frukttremidd eller et angrep av eplegraslus i mai, legger nebbtegene mange egg i slike felt og populasjonen bli høy ut over sommeren. Nebbtegene holder da nede populasjonene av andre skadeinsekter som utvikler seg i denne perioden. Arten er også aktiv tidlig i sesongen og er derfor et viktig nyttedyr for å unngå store oppblomstringer av skadedyr senere i sesongen.

Litteratur

Hesjedal, K. 2004. Underorden Heteroptera Teger. pp. 60-97 in Edland, T. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap Vol. 8 Nr. 4.

 

                                Publisert 14. januar 2009

 

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart
Nært beslektet

Bilder


Nebbtege (Foto: K. Westrum, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO