NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 30.11.2020 14:36


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Phylloxeroidea        Bartrelus        Sibirsk edelgranlus

Sibirsk edelgranlus

Aphrastasia pectinatae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
26. mai 2020
Sibirsk edelgranlus (Aphrastasia pectinatae) er et problematisk skadedyr på edelgran i juletreproduksjon og i enkelte privathager og i grøntanlegg, særlig på fjelledelgran. Lusene suger på nåler og skudd, slik at nålene blir gulflekkete, deretter brune og faller av. Det dannes også kraftige hvite ulldotter på skudd og nåler. Unngå planting av fjelledelgran i områder med angrep.

  • Sibirsk edelgranlus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
  • Sibirsk edelgranlus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)
  • Sibirsk edelgranlus (Foto: V. Talgø, NIBIO)

Utseende

Sibirsk edelgranlus ligner vanlig edelgranlus, men de angriper og suger hovedsakelig kun på nålene, og produserer grovere voksull. Eggene og 1. nymfestadium er lysebrune, avlange, ca. 0,5 mm. Første nymfestadium («kravlere») er mobile med 3 par bein. Andre nymfestadium og voksne lus er fastsittende, ca. 1,0 mm, og brunsvarte med karakteristisk vokskrans rundt kroppen.

Utbredelse

Sibirsk edelgranlus har global utbredelse fra Russland (Kamchatka-halvøya) i øst til Norge i vest. Den finnes også i Kina og Japan. I Norge finner man arten i nesten hele landet som en konsekvens av juletre- og pyntegrøntproduksjon. Den kom til Norge i 1960 fra Russland, via Finland og Sverige, og har spredt seg nord til Bodø og vest til Seljord. Utbredelsen er sannsynligvis større.

Vertplanter

Sibirsk edelgranlus er registrert på 11 edelgranarter (f.eks. fjelledelgran, nordmannsedelgran, koloradoedelgran og nobelgran), hvor fjelledelgran er mest mottagelig for angrep. I sitt opprinnelige utbredelsesområde i Russland har sibirsk edelgranlus vertsveksling mellom vanlig gran og edelgran.

Livssyklus

Sibirsk edelgranlus utvikles antakelig partenogenetisk i Norge med 2 generasjoner per år.  Det overvintrende 2. nymfestadiet («vinterlus») begynner å suge på nålene når temperaturen stiger over 5 °C. Voksne individer utvikles og legger egg i løpet av april. Eggene klekker omtrent samtidig med knoppsprett hos edelgran (vanligvis i juni), hvor 1. nymfestadium kryper ut og fester seg til nålene for å suge næring. 2. nymfestadium utvikles til voksne («sommerlus») i løpet av ca. 4 uker (vanligvis i juli). Deretter starter ny egglegging. Klekking og utvikling av andre generasjon vil strekke seg over et lengre tidsrom (ca. 4 uker). Etter kort tid utvikles «kravlere» til 2. nymfestadium, som er det stadiet som går i diapause for vinteren.

Skadevirkninger

På edelgran blir nålene først gulflekkete, deretter blir de brune og faller av. Svært ofte blir trærne så sterkt angrepet at resultatet blir nåletap med glissen trekrone, og trærne kan til slutt dø. Sibirsk edelgranlus påfører produsenter av juletrær og pyntegrønt store økonomiske tap. Omfattende angrep kan føre til at bestander av fjelledelgran blir utryddet, enten som en konsekvens av luseskade eller fordi hogst og destruksjon er sikreste kontrolltiltak.

Tiltak

Det bør sprøytes når egglegging er avsluttet, mot 1. nymfestadium («kravlere»).  Sprøyting bør utføres på våren like etter knoppbryting i edelgran (vanligvis i juni mot 1. generasjon) og på høsten (august-september mot 2. generasjon). Det bør sprøytes med store væskemengder ved bruk av kontaktmidler, slik at det blir god dekning på trærne, og flest mulig lus treffes av sprøytevæska.

Sterkt angrepne trær bør fjernes og brennes. Mot sibirsk edelgranlus er det viktig med motstandsdyktige edelgranarter. Unngå eller begrens planting av f.eks. fjelledelgran i områder med angrep.

Litteratur

Blackman, R.L. and Eastop, V.F.  1994. Aphids on the world's trees: an identification and information guide. Cab international. 1024 pp.

Carter C.I. 1971. Conifer wolly aphids (Adelgidae) in Britain. Forestry Commision Bulletin, no. 42, 51 pp.

Ravn, H.P. 2001. Sibirsk ædelgranlus. Videnblade Pyntegrønt 5.5-14. Skov & Landskap, Danmark. 2 s.

Thunes, K.H. 2012. Sibirsk edelgranlus. Artsdatabankens faktaark; ISSN1504-9140 nr. 237.

Thunes, K.H., Johnskås, O.R., Østgård Å. 2005. Sibirsk edelgranlus og angrep på provenienser av fjelledelgran. Norsk Pyntegrønt nr. 2, s. 10-11.

 

Bilder


Sibirsk edelgranlus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Sibirsk edelgranlus (Foto: A. Sundbye, NIBIO)


Sibirsk edelgranlus (Foto: V. Talgø, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2020 NIBIO