Vanlig edelgranlus

Utseende

Vanlig edelgranlus ligner sibirsk edelgranlus, men de angriper og suger på både nåler og skudd, og produserer finere voksull. Eggene og 1. nymfestadium er lysebrune, avlange, ca. 0,5 mm. Første nymfestadium («kravlere») er mobile med 3 par bein. Andre nymfestadium og voksne lus er fastsittende, ca. 1,0 mm, brunsvarte og omringet av en fin vokskrans.

Utbredelse

Vanlig edelgranlus antas å stamme fra Kaukasus-området hvor vertstrærne vokser, og den har så spredt seg i Europa hvor den har gjort betydelig skade i edelgranfelt i Mellom-Europa. I Norge finnes arten over store deler av landet.

Vertplanter

Vanlig edelgranlus lever på forskjellige edelgranarter i juletrefelt, parker og hager, særlig på nordmannsedelgran og vanlig edelgran.  Den har ikke vertskifte med vanlig gran. Primærverten er orientgran (Picea orientalis).

Livssyklus

Det er totalt 2 generasjoner per år. Vanlig edelgranlus overvintrer som «vinterlus» (2. nymfestadium), og tidlig på våren utvikles voksne hunner. Eggleggingen skjer fra april til slutten av juli. Sommerlus er de tidligst klekte nymfene, som kryper ut på nålene og nye unge skudd. De setter seg fast, og skiller ut vokstråder fra bakkroppen. Vingete vandrelus er nymfer som utvikler vinger og sprer seg til andre trær. Vinterlus er nymfer som setter seg på nye skudd og overvintrer (oktober- mars). I områder med orientgran vil edelgranlusa ha fullstendig livssyklus, ellers er utviklingen partenogenetisk.

Skadevirkninger

Skade av vanlig edelgranlus skjer vanligvis på nye årsskudd. Sugingen fører til nålene gulner og krøller seg (visner), mens skudd kan få sprekker og korkdannelse. Etter hvert som lusa blir eldre skiller de ut fin voksull. De kan også finnes på stammen som ved kraftige angrep kan bli hvitkledd av lus. Dette er en kvalitetsforringelse. Ved sterke angrep kan nåler og skudd dø. På orientgran vil lusene forårsake galledannelse.

Tiltak

Det bør sprøytes når egglegging er avsluttet, mot 1. nymfestadium («kravlere»).  Sprøyting bør utføres på våren like etter knoppbryting i edelgran (vanligvis i juni mot 1. generasjon) og på høsten (august-september mot 2. generasjon). Det bør sprøytes med store væskemengder ved bruk av kontaktmidler, slik at det blir god dekning på trærne, og flest mulig lus treffes av sprøytevæska. Sterkt angrepne trær bør fjernes og brennes. 

Litteratur

Austerå, Ø. 1995. Luseskader på juletre og pyntegrøntplantinger. Norsk Pyntegrønt (1): 4-5,8-9.
Blackman, R.L. and Eastop, V.F.  1994. Aphids on the world's trees: an identification and information guide. Cab international. 1024 pp.
Carter C.I. 1971. Conifer wolly aphids (Adelgidae) in Britain. Forestry Commision Bulletin, no. 42, 51 pp.
Pettersson M-L. & Åkesson I. 1998. Växtskydd i trädgård. LT’s Förlag. 326 s.
Pundsnes, T. 2003. Vanlig edelgranlus. Gartneryrket 5: 24- 25.