Raudtvitann

Forveksling

Småplanten ligner på då-arter, som også har langstilkete frøblad, men disse har to tydelige utvekster ved basis.

Kjennetegn

Den voksne planten har en høyde på 5-30 cm og har en tynn, greinet pålerot. Stengelen er opprett og greinet fra grunnen, den er firkantet og glatt, og kan av og til være svakt håret øverst. Bladene er nyreformede og har greinete bladnerver, er motsatte, hårete og rundtannede. De nedre bladene på stengelen er langstilket og bredt hjerteformede, mens de øvre bladene er kortstilket, bredt egg-hjerteformet og ofte noe purpurfarget.

Blomstene, som er purpurrøde og har en tydelig hårkrans innvendig, er plassert  i kranser i bladhjørnene, med de øvre blomsterkransene tett sammen. Frukten er en spaltefrukt med fire frø (smånøtter). Frøet er sektorformet i tverrsnitt, breiest litt ovenfor midten, avsmalnende mot begge ender, spesielt  mot basis med grop inn til frøfestet. Ryggsiden er konveks, de to flatene på buksiden er litt konkave og møtes i en langsgående kam. Overflaten er ru og svakt skinnende, med en grå farge og hvite, utstående flekker.

Frøplanten har langstilkete, rund-ovale frøblad med innhakk ved grunnen.

Planten har en ubehagelig lukt.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende ved hjelp av frø. Frøspiringen foregår raskt og fra små dyp, med et maksimalt spiredyp på ca. 2 cm. Blomstringsperioden strekker seg fra april til oktober. En plante produserer i gjennomsnitt 200 frø.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer på dyrket mark, langs hekker og gjerder, i tangvoller,  sanddyner, veikanter og avfallsplasser. Foretrekker løs, næringsrik jord og lett leirjord, gjerne sterkt gjødslet.

Skade/ulempe

Forekommer ofte som ugras i hager og i alle slags åkerkulturer. Rødtvetann sprer seg mer effektivt med selvsåing enn då-artene.

Fægri (1970): "...hageeieren og bonden vil vel synes at disse plantene (tvetann-artene) er besværlige på annen måte enn botanikeren synes. De er nemlig utpregete og kjedelige ugress, ikke minst i kjøkkenhage og grønnsakenger. Rødtvetann, som er den vanligste av dem, kan opptre i store mengder, og den har i grunnen ingen skikkelig vegetasjonsrytme. Frøene spirer til enhver tid, og planten kan godt stå og blomstre midtvinters, om frosten uteblir".

Utbredelse i Norge

Vanlig til spredt i lavlandet til Troms, sjelden og tilfeldig i fjelldalene og i Finnmark. Den vokser opp til 1000 m.o.h. i Sør-Aurdal.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Det er av vesentlig betydning å forebygge spredning av frø gjennom grundig vedlikehold og hygiene i åkeren.

Mekaniske tiltak

Planten kan effektivt kontrolleres gjennom mekanisk bearbeiding ved hjelp av ugrasharving og radrensing.

Kjemiske tiltak

Rødtvetann er sterk mot fenoksysyrer, som MCPA og mekoprop. Tribenuron-metyl  og metsulfuron  er mest effektive i åkeren. Fluroksypyr+klopyralid+MCPA  gir moderat , men tilfredsstillende effekt. Aklonifen og pyridat fungerer rimelig godt i kulturer som tåler midlene.

Hvilke plantevernmidler som er godkjent i Norge endres over tid. Informasjon om godkjente plantevernmidler inkludert etiketter med bruksveiledning finnes her: Mattilsynets lister over godkjente midler.

Litteratur

Elven R., Bjorå, C. S., Fremstad, E., Hegre, H. & Solstad, H. 2022. Norsk flora, 8. utgåve. Det norske samlaget, Oslo. ISBN 978-82-521-9862-1. Raudtvitann, s. 967.

Fykse, H. 2003. Raudtvitann. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 39. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Rødtvetann med flere. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 177-178. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Rødtvetann. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 181-183. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Raudtvitann.

I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 180-181, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                               Publisert 2. versjon: 29. desember 2025