NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.01.2026 21:06


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Trips        Trips i potet

Trips i potet

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Annette Folkedal Schjøll
OPPDATERT:
30. desember 2025
Det er flere forskjellige arter av trips som kan gjøre skade i potet, men artssammensetning er ikke undersøkt i potet i Norge. Arter nevnt i utenlandsk litteratur er bl.a. nelliktrips (Thrips tabaci), amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis), palmetrips (Thrips palmi), Thrips parvispinus og Thrips angusticeps. Enkelte arter trips kan overføre virus. Både nelliktrips og amerikansk blomstertrips kan overføre tomatbronsetoppvirus (TSWV). Nelliktrips finnes på friland i Norge, mens amerikansk blomstertrips primært forekommer i veksthus. Palmetrips er en karanteneskadegjører i Norge og evt. funn skal varsles til Mattilsynet. Thrips parvispinus er en invaderende tripsart fra Sørøst-Asia og det er lite sannsynlig at den kan etablere seg på friland i Norge slik klimaet er i dag.

Utseende

Voksne trips er små insekter med langstrakt kropp og med to trådsmale vinger med hårfrynser (frynsevinger). Avhengig av art varierer lengden på de voksne individene fra ca. 0,5 mm til ca. 14 mm. De fleste artene er imidlertid under 1 mm. Antennene er trådformete med seks til ti ledd. De ulike artene varierer i farge fra gulbrun til svart. Larvestadiene er oftest gulaktige. De siste utviklingsstadiene, prepuppe- og puppestadiet, har synlige vingeanlegg. Eggene er hvitaktige, glatte og nyreformede og stikkes inn i plantevevet.

Utbredelse

Det er ikke undersøkt hvilke tripsarter som forekommer i norske potetåkre, men basert på tilgjengelig litteratur er det en viss mulighet for at det er nelliktrips. Nelliktrips finnes i veksthus og på friland i Sør-Norge, inkludert Trøndelag.

Livssyklus

Trips står i en mellomstilling mellom ufullstendig og fullstendig forvandling. Larvestadiene likner de voksne, men er vingeløse. Det finnes et prepuppestadium og et puppestadium som ikke tar til seg næring. De to siste utviklingsstadiene fullfører sin utvikling i jord eller på overflater under plantene. Hos nelliktrips kan både voksne individer og prepupper/pupper overvintre i jorda, fortrinnsvis på mark med urteaktig vegetasjon (inkludert grasmark).

Hanner er sjeldne og hunnene legger i hovedsak ubefruktede egg. Eggene stikkes enkeltvis inn i plantevevet. De to første larvestadiene lever på plantene og de to siste larvestadisene (prepuppe og puppe) fullfører sin utvikling i jord elller overflater under plantene. Tørr jordoverflate gir god utviklingsmulighet. Generelt trives trips best under varme og tørre forhold.

Skadevirkninger

Både voksne og larver suger plantesaft med raspende og sugende munndeler. Ytre cellelag på plantene punkteres med rasping, og celleinnholdet suges opp. Tripsen sitter som regel på undersiden av bladene. Angrep i vekstpunkt kan redusere lengdevekst, gi fortykket stengel med flekker og striper av korkhud, blader kan bli deformerte med flekker og striper av korkhud, eller bladplatene mellom bladnervene kan bli ødelagt og gir hullete blader når bladet vokser ut. 
På fullt utviklede blader blir angrepsstedet først sølvaktig og senere nekrotisk. Ofte ses ekskrementer som små mørke flekker på det angrepne området. Det er ikke undersøkt hvor stor betydning skaden har på avlingen.
Flere trips, deriblant nelliktrips, kan overføre tomatbronsetoppvirus (TSWV) til potet.

Spredning

Trips er dårlige flyvere og spres hovedsakelig med vinden på friland. De kan også spres med plantemateriale. Ved varme og tørre forhold går utviklingen raskt og det kan bli store populasjoner.

Tiltak

Overvanning kan vaske av en del trips og redusere gjennomføring av livssyklusen. Puppestadiene foretrekker tørre jordforhold, så vanning kan påvirker fullføring av puppestadiene og dermed hindre oppbygging av poulasjonen.

                                          


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2026 NIBIO