NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.05.2019 01:25


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Spinnmidd        Veksthusspinnmidd

Veksthusspinnmidd

Tetranychus urticae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ANETTE SUNDBYE & NINA TRANDEM
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Veksthusspinnmidden har trolig vært utbredt i Norge gjennom flere hundre år. Alt i 1891, i den første av statsentomologens årsmeldinger, ble arten omtalt som skadedyr på roser. Den lever på svært mange plantearter, både på friland og i veksthus. Enkelte år, særlig i varme og tørre perioder, kan den ha sterke angrep på alle fruktartene i Norge, men er her på langt nær ikke så skadelig som frukttremidd, og det er først og fremst i planteskoler at veksthusspinnmidd skader frukttrær. I bær og i veksthus-kulturer er derimot veksthusspinnmidd et viktig skadedyr. På friland er også enkelte grønnsaker utsatt i tørre perioder, bl.a. bønner. De voksne hunnene er blekt gulgrønne med en mørk flekk på hver side av ryggen. Veksthusspinnmidden overvintrer som voksen (dvalehunner). Antall årlige generasjoner varierer med temperaturen. I normale år kan en regne med at det på friland blir utviklet 5-6 generasjoner som overlapper hverandre. Veksthusspinnmidd lager mye spinn som kan dekke heile undersiden av bladene. Av og til blir det produsert så store mengder at spinnet dekker hele planter eller både bladverket og barken av trær. Angrep på friland kan forekomme så langt nord som til Troms.

  • Veksthusspinnmidd. Rygghåra går ikke ut fra hårvorter. (Tegning: L. Hofsvang)
  • Veksthusspinnmidd. A: Egg (kulerundt). B: Larve. C: Protonymfe. D: Deutonymfe. E: Voksen hunn. ()
  • Spinnmidd på bønne (E. Fløistad, NIBIO)
  • Spinnmidd på bønne (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Veksthusspinnmidd (E. Fløistad, NIBIO)
  • Symptomer, sug av dvalehunner på jordbær i april (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Symptomer, sug av spinnmidd på bringebær (Foto: N. Trandem. NIBIO)

Utseende

Voksne hunner av veksthusspinnmidd er 0,6 mm lange med en blekt gulgrønn kropp med mørke flekker på hver side av ryggen. Overvintrende hunner (dvalehunner) er oransje - med en rødlig stripe langs ryggen. Dvalehunnene skiller seg klart fra frukttremidd ved at de mangler lyse hårvorter. Når dvalehunnene tar til seg næring etter vinterdvale, får de tilbake sin gulgrønne farge. Den voksne hannen ligner på hunnmidden, er gulgrønn, men er mindre, smalere og mer trekantet. Egget er 0,13 mm i diameter, kulerundt, nesten fargeløst som nylagt, men blir nesten lyse-rødt før klekking. Nymfene er blekt grågrønne med mørke flekker på ryggen.

Utbredelse

Angrep på friland kan forekomme så langt nord som til Troms, men angrep av økonomisk betydning er vanligst på Sørlandet og Østlandet. I veksthus er den et vanlig skadedyr over hele landet.

Vertplanter

Veksthusspinnmidden er svært polyfag og lever på grønnsaker, bærvekster, fruktrær og prydplanter i veksthus, planteskoler og på friland. Særlig planter innen rosefamilien er populære vertsplanter for spinnmidden..

Av grønnsaker på friland er særlig bønner og agurk utsatt.

Av bærvekstene angripes særlig jordbær, bringebær og solbær.

I veksthus angripes særlig agurk, tomat, paprika, roser, krysantemum, nellik, Hibiscus, ulike utplantingsplanter og dekorasjonsplanter. Ugras som f.eks. nesle, meldestokk og vassarve er også vanlige vertplanter, som kan være smittekilde for kulturplantene. 

Livssyklus

Veksthusspinnmidden har et eggstadium, ett larvestadium med tre par bein og to nymfestadier med fire par bein før den når det voksne stadiet. Den overvintrer som voksen dvalehunn, ofte i store samlinger like under jordoverflaten, på visne blad, i barksprekker og i vegetasjonen på bakken eller i veksthus.

Bærvekster
Veksthusspinnmidd lever på fullt utviklete blad både på jordbær, bringebær og solbær. Størst betydning har arten som skadedyr på jordbær, men den kan også ha betydning i solbær og bringebær i tørre, varme somre. Overvintring foregår som dvalehunner gjemt på mørke steder på eller nær plantene. De etableres på plantene før knoppsprett hos jordbær. Angrepet begynner gjerne på de nederste bladene. Det utvikles flere generasjoner i vekstsesongen. Tørre varme somrer gir gode utviklingsbetingelser. Dvaledannelsen starter i august og pågår til frosten kommer. Se mer om dvaledannelse under veksthuskulturer nedenfor. Vind og plantematerialer er vanlige spredningsveier.

Frukttrær og prydplanter på friland
Ved knoppsprett kommer middene fram fra vinterdvalen og begynner å suge på bladverket. Deretter begynner eggleggingen. Storparten av eggene blir lagt på undersiden av bladene, og eggene klekker 10- 20 dager senere, avhengig av temperaturen. Nymfene suger på bladverket. Utviklingen hos veksthusspinnmidden foregår når temperaturen er minst 12 °C. Utviklingstiden fra egg til voksen er om sommeren 3-4 uker, men i tørre og varme år er utviklingstiden noe kortere. Antall årlige generasjoner varierer med temperaturforholdene. I normale år kan en regne med at det på friland blir utviklet 5-6 generasjoner som overlapper hverandre.

Veksthusspinnmidd lager mye spinn, som kan dekke hele bladundersiden og gi godt vern for de unge stadiene. Av og til blir det produsert så store mengder at spinnet dekker både bladverket og barken av kvister og greiner. De voksne middene har en levetid om sommeren på ca. 1 måned, og hunnene legger da rundt 100 egg hver. Som hos frukttremidd, utvikler alle befruktete egg seg til hunner, mens de ubefruktete eggene blir hanner. I september begynner parete hunner å lete opp skjulesteder for å overvintre, mens hannene og sommerformen av hunner dør ut.

Veksthuskulturer
Den totale utviklingstiden ved 12 °C er 42 dager, ved 21 °C 14 dager og ved 27 °C 7 dager. De aktive hunners levetid varierer med temperaturen. Ved 27 °C kan 10 % av hunnene leve opptil 25 døgn. Senkes temperaturen til 15 °C fordobles levetiden. I løpet av levetiden legges maksimalt ca. 200 egg pr. hunn. Eggleggingen er optimal ved 28 - 30 °C. Formeringsevnen varierer også med planteart, sort og næringsforhold. Agurk er en særlig mottakelig plante. Innen krysantemums­ortimentet er det stor variasjon i mottakelighet og formeringsrate.

Stigende nitrogeninnhold i plantene medfører økt formeringsevne. Høyt kalsiuminnhold har negativ virkning. Luftfuktigheten har betydning for eggenes levedyktighet som er størst ved 50-90 % relativ luftfuktighet (RF).

Ytre forhold under siste nymfestadium bestemmer om de voksne hunner skal bli aktive eller gå i dvale. Dannelse av dvalehunner induseres av korte dager, men påvirkes også av temperaturen og plantenes fysiologiske tilstand. Dvs. at matmangel som følge av visne plantedeler, gir dvaledannelse. Den kritiske daglengde varierer med breddegrad og er hos mellomeuropeiske middstammer 12 - 14 timer. Over 25 °C skjer ingen dvaledannelse. Dvalehunnene tar ikke føde til seg og søker overvintring under plantemateriale på jorda, barksprekker (roser), mursprekker o.l. mørke nisjer i veksthuset.

Etter en tid ved lave temperaturer er dvaletilstanden opphevet og middene er ferdige til ny aktivitet ved temperaturer over 10-12 °C. Fremkomst av dvalehunner starter straks varmen settes på i veksthuset og kan pågå i 4-6 uker. Etter at matopptak og egglegging har startet mister hunnene den rødaktige fargen. Foregår fremkomst ved korte dager kan avkommet danne en del nye dvalehunner. Alle midder i en bestand har ikke evne til dvaledannelse. Dvalehunner forekommer med lavere frekvens i veksthusstammer enn i frilandsstammer. I veksthus kan derfor middene også leve hele året på planter.

Skadevirkninger

Bærvekster
Veksthusspinnmidd lever fortrinnsvis på bladundersider av bærvekstene. Oversidene får gråhvit avfarging, på solbærblad også ofte gulaktige flekker. I jordbær skjer skaden først og fremst i varme, tørre perioder. Når de er mange, kan dvalehunnenes sug føre til gule flekker på jordbærblad tidlig om våren, ikke minst der man dekker med agrylduk.

Grønnsaker på friland
Alle stadier av veksthusspinnmidd suger på bladene og lever vanlig på bladundersidene. Det dannes lyse prikker eller små flekker som smelter sammen etter hvert som middantallet øker. Veksthusspinnmiddene er også lette å observere på bladene. Til slutt dannes store, sammenhengende flater som er avfarget, og hele bladet visner. Ved sterke angrep lager middene spinntråder og kan dekke store deler av planten med spinn. På friland får grønnsaker som bønne og agurk angrep av betydning bare i tørre og varme perioder. Veksthusspinnmidd kan spre seg med vind, fra ugras, med redskaper eller med plantemateriale, f.eks. med planter fra veksthus ved utplanting.

Frukttrær og prydplanter på friland
Angrepssymptomene og skadevirkningen er omtrent den samme for denne arten som for frukttremidd. Den begynner sugingen noe før frukttremidd og har flere generasjoner om året, men temperaturkravene er større, og den blir som regel aldri så tallrik som frukttremidden. Ved oppal av frukttrær og prydplanter i plast- eller veksthus, er veksthusspinnmidden ofte et problematisk skadedyr. Ved slike temperaturer er antall generasjoner større enn på friland. Det er som regel i planteskoler en har størst skade av denne arten.

Veksthuskulturer
Veksthusspinnmidd er globalt sett utbredt i tempererte strøk og hos oss over hele landet. Den er et av våre vanligste veksthusskadedyr. I agurkdyrkingen blir f.eks. ca. 90 % av arealet angrepet.

Smitte i veksthusene kommer fra vegetasjon utenfor husene, med plantematerialet, redskap, de som ferdes i veksthusene eller dvalehunner som har overvintret i veksthusene. Om sommeren er smitte fra friland vanlig. Spinnmiddene vandrer inn i veksthusene fra angrepet vegetasjon utenfor husene eller føres med vinden inn gjennom dører og lufteluker.

Dvalehunner som har overvintret i veksthuset angriper oftest nederste blad på plantene. Etter hvert som nye generasjoner utvikles vil unge hunner søke over på nye blad for egglegging. De aktive midder tiltrekkes av lyset og angrepet forskyves mot toppen av planten. Når plantene blir overbefolket dannes spinntråder og middene slipper seg til jorden eller over på nærstående planter. Trekk og de som arbeider i husene fremmer denne spredningen.

Nymfer og voksne midder suger fortrinnsvis på bladundersidene. På bladoversiden ytrer angrepet seg ved lyse prikker eller flekker og etter hvert som middantallet øker, flyter flekkene sammen til gråhvit avfarging. Sugingen reduserer bladenes funksjon, men angrepet skal være av en viss størrelse før det er av betydning for vekst og avling. Angrep vurderes lettest ut fra skadesymptomene. For agurk og tomat kan gjennomsnittlig bladskade (skadeindeks) beregnes. Avlingstap oppstår når skadeindeksen overskrider en viss verdi. I prydplanter hvor utseende er av betydning for salgsvarens verdi er skadegrensen lavere enn i grønnsaker. Følger middene med potteplanter får de liten verdi erttersom veksthusspinnmidd trives godt i beboelsesrom.

Bekjempelse

Det er viktig å notere seg følgende 4 punkter når det gjelder kjemisk bekjempelse av spinnmidd: 1) Enkelte midler dreper ikke voksne individer, men stopper formeringen, slik at virkningen først kommer etter hvert. 2) Ingen plantevernmidler, verken kjemiske eller biologiske, virker mot dvalehunnene (oransje individer). 3) Spinnmidd utvikler svært raskt resistens mot pesticider, og kjemisk bekjempelse bør bare skje når det er absolutt nødvendig. 4) Pyretroider kan ha god korttidseffekt mot spinnmidd, men på lengre sikt (noen uker) er det vanlig at effekten er negativ (dvs mer spinnmidd enn det ville vært uten sprøyting).

Bærvekster
Det er viktig å bruke sprøyteutstyr som gir god dekning på bladundersidene. Bruk et spesialmiddel mot midd. Bekjempelsesterskel på jordbær: 25 % angrepne små blad (dvs delblad). Veksthuspinnmidd har flere naturlige fiender, f. eks forekommer "spinnmiddsoppen" Neozygites floridana, samt nytteinsekter som nebbteger og rovgallmygg, i de fleste norske jordbærfelt. I tunnel og veksthus bør middrovmidden Phytoseiulus persimilis settes ut. Tripsrovmidd (A. cucumeris) som settes ut mot jordbærmidd vil ha en viss preventiv effekt også mot spinnmidd (før de lager spinn). Det er viktig å ta hensyn til nytteorganismene ved valg av evt sprøytemiddel og -tid. En hjemmelagd blanding av grønnsåpe, vegetabilsk olje og vann har god effekt på spinnmidd som får væsken på seg. Effekten skyldes en blanding av mekaniske og kjemiske prosesser. Olje-såpesprøyting har ingen ettervirkning, og kan f.eks brukes på "hot spots" med mye spinnmidd 1-2 dager før rovmidd settes ut. Kontakt ringleder for råd om konsentrasjon, utblandingsteknikk, fare for planteskade etc i de ulike bærkulturene.

Grønnsaker på friland
Forebyggende tiltak er godt ugrasrenhold og friskt plantemateriale. Til kjemisk bekjempelse finnes flere spesialmidler mot midd som kan brukes i grønnsaker på friland ved sterke angrep.

Frukttrær og prydplanter på friland
Mange av nyttedyrene som angriper frukttremidd lever også på veksthusspinnmidd. Nebbteger og flere bladteger er effektive predatorer. I andre land er også rovtrips predator på denne middarten.

I veksthus får vi svært gode resultat av handelspreparater med middrovmidden Phytoseiulus persimilis, men denne arten har for store varmekrav og kan ikke utnyttes på friland hos oss. Naturlig forekommende rovmiddarter, for eksempel Typhlodromus pyri og Euseius finlandicus som er viktige predatorer på frukttremidd, har ikke vært effektive nok mot veksthusspinnmidd. Ved sterke angrep som forekommer av og til i svært tørre og varme år, kan det være nødvendig å benytte kjemiske midler. Veksthusspinnmidden har lett for å utvikle resistens mot de fleste midler, men det finnes visse middmidler som kan benyttes. De må alltid brukes med omtanke, og aldri når det ikke er strengt nødvendig.

I veksthus
Forebyggende tiltak: Godt ugrasrenhold i og rundt veksthusene er viktig. Vertplanter utenfor husene bør fjernes eller sprøytes med middmiddel hvis de er angrepet av spinnmidd. Dannelse av dvalehunner motarbeides ved å holde plantene i god kondisjon, ved å rydde husene mens plantene ennå er grønne og forlenge dagen med kunstig lys (150 watts lyspærer med 10 meters avstand). Dyrkes planter som spinnmidd ikke utvikles på, f.eks. salat, Begonia eller Pelargonium reduserer dette smittemulighetene på etterfølgende kultur.

Kjemisk bekjempelse: Stadig bruk av bestemte middmidler over en lang tidsperiode har ført til utvalg av middstammer som er så motstandsdyktige at midlene ikke lenger har noe effekt (resistens). Veksling med ulike bekjempingsmidler og bruk av biologisk bekjemping motarbeider resistensutvikling. Kjemiske midler mot midder virker i det vesentlige ved kontakt på spesifikke stadier (egg, nymfer og/eller voksne, men ikke mot dvalehunner). Bekjempingsresultatet avhenger derfor av hvor godt plantenes overflate blir dekket. Der middene også lever i blomstene, f.eks. på krysantemum, må vi foreta bekjempelsen før blomsterknoppene åpnes. Gjemt i blomstene er de svært vanskelig å bekjempe.

Noen kjemiske middmidler gir også planteskade, spesielt i roser.
Agurk er også ømfintlig for sprøyting med kjemiske middmidler. Hyppige sprøytinger gir opptil 20 % avlingsreduksjon. Biologisk bekjempelse har derfor store fordeler i slike kulturer.

Biologisk bekjempelse: Mot veksthusspinnmidd brukes middrovmidden Phytoseiulus persimilis. Det er også anbefalt å bruke rovmidden samtidig med gallmyggen Feltiella acarisuga og/ eller rovtegen Macrolophus caliginosus. Biologisk bekjempelse har størst betydning i grønnsakskulturer, men kan med fordel også brukes i prydplanter.

Agurk og tomat: Avlingstap etter angrep av veksthusspinnmidd oppstår ved skadeindeks over 1,9.

Dekorasjonsplanter o.a. prydplanter: Dekorasjonsplanter har en lav økonomisk skadeterskel fordi bladverket utgjør en vesentlig del av plantenes bruksverdi. Dessuten er det gode utviklings­betingelser for veksthusspinnmidd i beboelsesrom. Følger de med plantene fra gartneriet reduseres plantenes brukstid.

Krysantemum: Rovmidd settes ut når det er kontakt mellom plantene og ikke senere enn ved begynnene kortdagsbehandling. Best resultat

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-175.

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Statens plantevern. Undervisningen ved NLH. Kompendium. Landbruksbokhandelen. 59pp.

Sundbye, A. & Johansen, N.S. 2003. Bekjempelse av skadedyr på prydplanter i planteskoler - del I. Gartneryrket 7 (2003): 11-13.

                       Oppdatert 3. februar 2009

Bilder


Veksthusspinnmidd. Rygghåra går ikke ut fra hårvorter. (Tegning: L. Hofsvang)


Veksthusspinnmidd. A: Egg (kulerundt). B: Larve. C: Protonymfe. D: Deutonymfe. E: Voksen hunn. ()


Spinnmidd på bønne (E. Fløistad, NIBIO)


Spinnmidd på bønne (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Veksthusspinnmidd (E. Fløistad, NIBIO)


Symptomer, sug av dvalehunner på jordbær i april (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Symptomer, sug av spinnmidd på bringebær (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO