Macrolophus pygmaeus

Utseende

De voksne rovtegene er opp til 6 mm lange. Kroppen er grønn og slank, med lange bein og antenner. Det første antenneleddet (leddet nærmest hodet) er svart, de andre antenneleddene er lyse. Øynene er mørke og kan ha et rødlig skjær. Når tegene ikke flyr ligger vingene flatt over bakkroppen. Den innerste delen av forvingene er grønn og ugjennomsiktig, mens den ytterste delen er gjennomsiktig med et svakt brunt mønster. Skutellum er grønn. Hunnene har rundere bakkropp enn hannene.

Eggene er gjennomsiktig hvite, smalt avlange og har et lite pusterør i den smale enden. Eggene legges inne i plantevevet. Selve egget er derfor ikke synlig, men pusterøret stikker så vidt ut og kan sees med en god håndlupe.

Nymfene ligner de voksne, men kroppen er mindre og de mangler vinger. Yngre nymfer er gulgrønne. De to eldste nymfestadiene er grønne og har anlegg til vinger.

Utbredelse

Macrolphus pygmaeus har antakelig sin opprinnelse i Middelhavsområdet. I dag har arten palaearktisk utbredelse, og er påvist i et område som strekker seg fra Tadsjikistan i øst, Azorene i vest, Finland i nord og Algerie i sør. I Norge er arten funnet på noen lokaliteter rundt Oslofjorden og i Vest-Agder. Macrolophus pygmaeus brukes i dag som nyttedyr mot mellus o.a. skadedyr i de fleste europeiske land.

Kommersielt produsert M. pygmaeus ble første gang godkjent for bruk i biologisk bekjempelse i EPPO-området i 1990. Arten gikk da under navnet Macrolophus melanotoma og synonymet M. caliginosus. Den uriktige navngivingen ble rettet opp i 2009, men det selges fremdeles biologiske preparater der det feilaktig står M. caliginosus på etiketten.

Byttedyr/ vertsspekter

Macrolophus pygmaeus er polyfag, og er både predator og herbivor. Av byttedyr foretrekker den mellus (Aleyrodidae), bl.a. veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) og bomullsmellus (Bemisia tabaci). Men den spiser også andre små insekter og midd, f.eks. spinnmidd, bladlus, trips, minerfluelarver, sommerfuglegg og små sommerfugllarver. Mellus er best egnet som næring for rovtegene.

Rovtegene spiser også plantesaft og pollen. Et visst innslag av plantesaft i dietten er viktig for rovtegenes utvikling. Arten ser ut til å være særlig knyttet til kurvplanter (Asteraceae), leppeblomster (Lamiaceae) og tomat, tobakk o.a. planter i søtvierfamilien (Solanaceae). I områder der M. pygmaeus er vanlig på friland kan de flytte inn i f.eks. tomatåkre og tunneler og veksthus med tomater fra omgivende vill vegetasjon i løpet av vekstsesongen.

Siden rovtegene er delvis herbivore, kan de opptre som skadedyr i enkelte kulturer dersom de blir svært tallrike og det samtidig er for lite byttedyr tilgjengelig. Blant annet kan de suge på blomsteranleggene i tomat (særlig cherrytomat) og gerbera. Dette kan føre til dårlig fruktsetting, abortering av blomster, misdannede blomster, frukter og klaser, og merker etter sug på fruktene. Men vanligvis er dette ikke noe problem.

Livssyklus

Livssyklusen til M. pygmaeus består av egg, fem nymfestadier og voksne rovteger. Både voksne og nymfer har stikkende og sugende munndeler. De er aktive jegere har god spredningsevne. Nymfer og voksne rovteger løper raskt rundt på plantene, og de voksne er i tillegg gode flygere. På plantene oppholder voksne rovteger seg gjerne på skudd og langs stengler og bladstilker, mens nymfene fortrekker bladundersiden. Hvis de blir forstyrret er de raske til å gjemme seg. Både voksne og nymfer er mest aktive i skumringen og om natten.

Det er vanligvis omtrent like mange hunner som hanner i populasjonen. De voksne rovtegene parrer seg innen få dager etter siste hudskifte, og hunnene begynner å legge egg noen dager etter det igjen. Eggene blir stukket dypt inn i stengler, bladstilker og bladnerver. Bare et lite rør som sikrer oksygenforsyning til egget stikker ut av plantevevet. Flere egg blir gjerne lagt på samme sted, og pusterørene kan sees som en rad små klumper langs f.eks. en bladnerve.

Nymfene begynner å jakte på byttedyr med en gang de klekker fra eggene. Planter som er angrepet av skadedyr sender ut et duftstoff som rovtegene kan oppfatte, og de bruker dette signalet sammen med synet for å lete opp byttedyr. Når de har funnet seg en mellus eller et annet bytte, stikker de hull på det med munndelene og suger ut innmaten. Mellusegg, -larver og –pupper som blir sugd ut beholder formen, men får et lite arr i huden der rovtegen har stukket og kan synke litt sammen. Mykere insekter og midd vil skrumpe inn.

Rovtegenes utviklingstid, overlevelse og antall egg som hunnene legger varierer med temperaturen, og hva slags og hvor mye næring rovtegene har tilgjengelig. Generasjonstiden er relativt lang. Når rovtegene lever på veksthusmellus på tomat eller geranium (60-75% RF) er eggenes utviklingstid ca. 11 dager ved 25-30 °C, 18 dager ved 20 °C og helt opp mot 40 dager ved 15 °C. Hele utviklingen fra egg til voksen tar ca. 30 dager ved 25-30 °C og ca. 50 dager ved 20 °C. Utviklingen stopper opp ved temperaturer ned mot 10 °C. Ved temperaturer over 30oC er dødeligheten hos eggene høy, og nymfene overlever ikke 40 °C. En voksen rovtege-hunn lever i gjennomsnitt 40 (25-30 °C) til rundt 100 (10-15 °C) dager når de lever på geranium og E. kuehniella-egg. Nymfer som bare spiser plantesaft kan overleve en stund, men de klarer ikke å fullføre utviklingen til voksent stadium.

I gjennomsnitt kan hver rovtege-hunn legge rundt 260 egg ved 20 °C og 120 egg ved 25 °C når de lever på geranium og E. kuehniella-egg. Det kan imidlertid være store individuelle forskjeller i eggleggingskapasiteten. Noen hunner kan legge opp mot 400 egg (20 °C), mens andre ikke legger egg i det hele tatt. Rovteger som har en stor andel mellus i dietten kan legge opptil fire ganger så mange egg enn rovteger som bare har tilgang på plantesaft. Rovteger som spiser kun spinnmidd eller bladlus legger også færre egg enn rovteger som lever på mellus. I perioder med lite mat blir eggleggingen redusert.

Under optimale forhold kan en voksen rovtege spise 30-40 mellusegg, 15-20 mellusnymfer eller 2-5 voksne mellus per dag.

Macrolophus pygmaeus kan være utsatt for infeksjon fra insektpatogene sopper (Entomophtorales), særlig i slutten av vekstsesongen.

I de områdene M. pygmaeus lever naturlig på friland overvintrer de som regel som egg i vertplanten, og de kan overleve perioder med relativt lave temperaturer.

Bruk i biologisk kontroll

Virke- og bruksområde: Macrolophus pygmaeus er effektiv mot veksthusmellus og bomullsmellus. De spiser alle stadier, men foretrekker egg og nymfer. Rovtegene kan også ha en viss effekt mot sommerfuglegg, spinnmidd, bladlus, trips og minerfluelarver, og kan bidra til bekjempelsen av disse. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at rovtegene oppformerer seg langsommere på andre skadedyr enn de gjør når de spiser mellus. Det er også fare for at de vil vrake de mindre attraktive byttedyrene hvis det samtidig er mellus i kulturen. Virkningen på andre skadedyr enn mellus kan derfor være uforutsigbar.

Macrolophus pygmaeus kan brukes i flere plantekulturer (f.eks. tomat, aubergine, krydderurter, bær, frukt og prydplanter) i veksthus og tunnel, samt i innendørsbeplantninger. Rovtegen anbefales ikke i gerbera fordi den kan forårsake skade på blomstene. I agurk og paprika kan det være vanskelig å få til god etablering av rovtegene.

Klimakrav: Under 15 °C går oppformeringen svært langsomt. Ved temperaturer over 30 °C avtar effekten pga. økt dødelighet. Rovtegene i de kommersielle preparatene går ikke i diapause og kan derfor brukes hele året. Svært lange dager kan sette ned predasjonsraten, siden rovtegene er mest aktive i skumringen og om natten.

Utslippsmetoder: Macrolophus pygmaeus kan brukes både forebyggende og kurativt. De egner seg best til forebyggende bruk. Siden de er polyfage kan de leve på pollen, plantesaft og andre byttedyr inntil mellus angriper kulturen. For å sikre god etablering og oppformering kan det gis et proteinrikt tilleggsfôr, f.eks. steriliserte sommerfuglegg (E. kuehniella). Fôringen vil også bidra til at rovtegene holder seg i kulturen i påvente av mellus. Når rovtegene er godt etablert kan de være meget effektive mot mellus.

På grunn av den lange utviklingstiden tar det tid før M. pygmaeus kan få kontroll på et etablert mellusangrep, og det er derfor risiko for at angrepet kommer ut av kontroll. For å få rask effekt ved kurativ bruk må utslippsraten av rovteger være veldig høy, særlig på hot-spots. På hot-spots bør det brukes preparater som inneholder rovtegenymfer fordi de er vingeløse og derfor mer tilbøyelige til å holde seg i det angrepne området enn de voksne rovtegene.

Det er flere typer preparater som inneholder M. pygmaeus. De kan bestå av f.eks. voksne og/eller nymfer i flasker med vermiculitt, trespon og/eller blader. Innholdet i flaskene legges i små hauger på bladene eller direkte på vekstmediet, som ikke må være for vått. Dersom det skal brukes tilleggsfôr legges dette ut samtidig med utslipp av rovtegene.

De voksne rovtegene tiltrekkes av sterkt dagslys. For å unngå at rovtegene flyr til tak og vegger eller forsvinner ut av kulturen bør de slippes ut i overskyet vær eller om morgenen eller kvelden. Dører og ventilasjonsluker i veksthus og tunneler bør holdes lukket under utslipp.

Hvor mye og hvor ofte M. pygmaeus bør settes ut varierer med kultur, angrepsgrad, klima og dyrkingsteknikk. Veiledende informasjon om dosering og utslippsmåte finnes på bruksveiledningen som følger preparatene, men det kan være behov for tilpasning til den aktuelle situasjonen. Nettsidene til produsentene av M. pygmaeus inneholder informasjon om praktisk bruk av snyltevepsen.

Bruk sammen med andre nyttedyr: Macrolophus pygmaeus kan brukes sammen med de fleste andre nyttedyr. Ved mellusangrep bør det vurderes å supplere med andre nyttedyr, f.eks. snylteveps (Encarsia formosa eller Eretmocerus eremicus) eller rovmidd (Amblyseius swirskii), spesielt før rovtegene har etablert seg i kulturen. Rovtegene kan spise både parasitterte og uparasitterte mellusnymfer, men spiser i liten grad de parasitterte mellusnymfene etter at de har skiftet farge. 

Kombinasjon med kjemiske midler: Effekten av kjemiske midler på M. pygmaeus varierer fra sterkt skadelig til skånsomt. Eggene som ligger inne i plantevevet er noe mer beskyttet enn nymfer og voksne som lever fritt eksponert på planta. Informasjon om virkning av kjemiske plantevernmidler finnes bl.a. på produsentenes nettsider (søk etter «side effect list»).

Litteratur

Coulianos C-C (1998). Annotated catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norvegica Serie B 48 (1-2), 11-40.

Encyclopedia of life. http://eol.org/pages/612267/details

Biodiversity Information Facility (GBIF): http://www.gbif.org/species/2011308

Helyer N, Cattlin ND & Brown KC (2014). Biological Control in Plant Protection. CRC Press. 276 p.

Malais MH & Ravensberg WJ (1992). Knowing and recognizing. The biology of greenhouse pests and their natural enemies. Koppert og Reed Business Information.

Sanchez JA, La Spina M, Perera OP (2012). Analysis of the population structure of Macrolophus pygmaeus (Rambur) (Hemiptera: Miridae) in the Palaearctic region using microsatellite markers. Ecology and Evolution 2(12), 3145–3159

Biobest: http://www.biobestgroup.com/en/biobest/products/biological-control-4463/beneficial-insects-and-mites-4479/macrolophus-system-4665/

Bioline: http://www.biolineagrosciences.com/products/macroline/

Koppert: http://www.koppert.com/pests/whiteflies/product-against/mirical/