NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.03.2024 08:20


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Teger        Bladteger        Grastege

Grastege

Leptopterna dolabrata

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang og Anette Sundbye
OPPDATERT:
3. september 2020
Voksen grastege er ca. 8 mm lang  med varierende farger i brunt, gult og svart. Den overvintrer som egg. Eldre nymfer og voksne kan suge på korn og gi hvitaks, men grastege betyr lite som skadedyr. Bekjempelse er derfor sjelden aktuelt.
  • Grastegeskade (Foto: E. Fløistad Bioforsk)
  • Grastege (Foto: Frida  Irene Meyer)
  • Grastegeskade (Foto: E. Fløistad Bioforsk)

Utseende

De voksne grastegene er 8-8,5 mm lange og med varierende farger i brunt, gult og svart. Nymfene er grønne med svarte tegninger.

Se foto på den danske nettsiden: http://www.miridae.dk/

Utbredelse

Grastege er utbredt nord t.o.m. Nordland.

Vertplanter

Korn og gras.

Livssyklus

Grastege overvintrer som egg, og har en generasjon i året. Nyklekte nymfer starter sugingen på bladene av unge planter om våren. Eldre nymfer og voksne leger kan suge på bladslirer og strå over øverste leddknute.

Skadevirkninger

Sugingen på strå av eldre nymfer og voksne kan føre til hvitaks. Finske undersøkelser har vist at angrep av grastege har innvirkning på avlingen hos hvete.

Bekjempelse

Grastege opptrer sporadisk i Norge, slik at bekjemping sjelden er aktuelt her.

                                 Publisert 14. januar 2009

Bilder


Grastegeskade (Foto: E. Fløistad Bioforsk)


Grastege (Foto: Frida  Irene Meyer)


Grastegeskade (Foto: E. Fløistad Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO