NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.11.2019 20:18


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Algesopp        Pseudosopp        Råteskimmel        Phytophthora-råte på or

Phytophthora-råte på or

Phytophthora alni

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
GUNN MARI STRØMENG, MAY BENTE BRURBERG, MARIA-LUZ HERRERO OG VENCHE TALGØ
OPPDATERT:
23. desember 2014
Symptomer på sjukdommen er observert i Akershus, Østfold, Vestfold, Rogaland, Hedmark og Sør-Trøndelag. Hittil er sjukdomsorganismen sikkert påvist i Akershus.
  • Blødende flekker forårsaket av Phytophthora på stamme av grå (Foto: V. Talgø, NIBIO)
  • Fig. 2. Gråor angrepet av Phytophthora. Hamar 2014. (Foto: G.M. Strømeng, NIBIO)

Vertplanter

Gråor (Alnus incana) og svartor (A. glutinosa). P. alni er slektsspesifikk og kan derfor også angripe andre arter av or som ikke vokser naturlig i Norge.

Biologi

P. alni sprer seg via jord og vann. Fra angrepne trær kan svermesporer (zoosporer) spre seg i jordvann over korte avstander og infisere nye trær. Hvilesporer (oosporer) bidrar til at sjukdomsorganismen kan overleve ugunstige klimaforhold, men forskning tyder på at oosporene ikke overlever i jorda i mange år uten vertplante slik som andre Phytophthora-arter er i stand til. P. alni kan angripe røtter, og dersom røttene infiseres kan det ta opptil sju år før symptomer kommer til syne på stammen, slik at trær kan være smittet uten at de viser symptomer. Dette kan være problematisk i forbindelse med handel/import av planter. Or vokser gjerne langs vassdrag og innsjøer og kan være utsatt for oversvømmelse/flom. Under slike forhold ser det ut til at stammebasis kan infiseres direkte, fordi smitte føres med vannet.  


Det finnes flere underarter av P. alni. Den som regnes for å være mest aggressiv er P. alni ssp. alni. Denne er så langt ikke påvist i Norge, men er ellers utbredt i Europa og er funnet i Sverige nord til Gøteborg. Det er ikke usannsynlig at den også finnes her i landet, men undersøkelser tyder på at den foretrekker et varmere klima enn underarten P. alni ssp. uniformis, som er den vi har påvist i Norge.

Symptomer/skade

Typiske symptomer er blødende sår på stammen som gir tjærefargede, fuktige flekker (Fig. 1a). Flekkene finnes gjerne fra basis og til halvannen meter opp på stammen. Flekkene er lett synlige på gråor siden disse har lys og glatt bark. Svartor har derimot mørk og furete bark som gjør det vanskelig å oppdage flekkene. Dersom man fjerner barken vil man se at veden under har en rødbrun misfarging eller et marmorert utseende, med tydelig overgang mellom frisk og angrepet ved. Andre symptomer på sjukdommen er glissen krone, døde greiner og små blad (Fig. 2). Trærne kan overleve flere år med sjukdommen, men den fører til mindre tilvekst og derfor korte internodier mellom knopper.

Tiltak

Sjukdommen har allerede spredt seg i viltvoksende or i Norge, og slik sett er det relativt lite en kan gjøre for å hindre videre spredning. Tilstanden for or i områder vi har undersøkt er alvorlig. Det er viktig at or i planteskoler ikke vannes med infisert vanningsvann. Det er også viktig å unngå at sjuke oretrær importeres til Norge, noe som er mest aktuelt ved import av trær til grøntanlegg. Kjemisk bekjempelse og rydding av sjuke trær i viltvoksende bestander er ikke aktuelt, og vil heller ikke fjerne smitte i jord og vann.

Litteratur

Strømeng, G. M., Brurberg, M. B., Herrero, M.-L., Couanon, W., Stensvand, A., Børja, I. & Talgø, V. 2012. Phytophthora alni forårsaker sjukdom på or (Alnus spp.) i Norge. Bioforsk TEMA nr. 12 2012. 8 s.

Bilder


Blødende flekker forårsaket av Phytophthora på stamme av grå (Foto: V. Talgø, NIBIO)


Fig. 2. Gråor angrepet av Phytophthora. Hamar 2014. (Foto: G.M. Strømeng, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO