NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.03.2024 11:42


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Algesopp        Pseudosopp        Råteskimmel        Rotstokkråte

Rotstokkråte

Phytophthora cactorum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Arne Stensvand
OPPDATERT:
Før november 2013

På jordbær finnes det to ulike patotyper av eggsporesoppen Phytophthora cactorum. Den ene er årsak til lærråte på bærene, den andre til rotstokkråte på plantene. Rotstokkråte ble oppdaget for første gang i Norge i 1992 og er nå funnet over det meste av landet der det dyrkes jordbær. P. cactorum tilhører eggsporesoppene - Oomycetes - og er i samme slekt som soppene som er årsak til rød marg på jordbær, rød rotråte på bringebær og tørråte på potet. Soppen danner to slags sporer - oosporer (eggsporer) og zoosporer (svermesporer som dannes inne i sporehus). Zoosporene er viktigst for spredning og infeksjon. Oosporene er tykkveggede og kan overleve mange år uten vertplanter i jord.

  • Rotstokkråte (Foto: A. Stensvand, Bioforsk)
  • Rotstokkråte (Foto: A. Stensvand, Bioforsk)

Utbredelse

Rotstokkråte har en noe begrenset utbredelse i Norge, men den har blitt spredd mye de siste årene med smittet plantemateriale.

Vertplanter

P. cactorum er rapportert funnet på minst 160 forskjellige arter i over 60 plantefamilier verden over. Soppen er vanlig årsak til rothalsråte i frukt og prydplanter og bleikråte i eple.

Overlevelse og spredning

Soppen overvintrer som mycel og oosporer i infiserte, levende planter, mer eller mindre latent. Oosporene overlever i planterester eller i jorda i flere år (10-15 år) uten næringstilgang. De spirer og danner sporangier og zoosporer som infiserer nye planter under gunstige forhold for soppen, dvs. varmt vær og rikelig med fuktighet. Temperaturen må være minst 10-15 °C for at råteutvikling skal komme i gang. Sykdommen bryter gjerne ut i felt med dårlig drenering. Graden av sykdomsutvikling i felt avhenger også av hvilken jordbærsort som dyrkes. P. cactorum spres til nye områder med infisert plantemateriale.

Rotstokkråte sprer seg også lett under formeringen, for eksempel i pluggbrett.

 

Symptomer/skade

De yngste bladene blir først slappe og får gjerne en blågrønn farge. I varmt vær visner alle bladene i løpet av få dager. Bladbasis på syke planter blir brunfarget. Syke planter ryker lett av i rothalsen hvis man forsøker å dra dem opp. Ved å dele rotstokken på langs, vil en se at den er delvis råtten med en rødbrun, gjerne skarpt avgrenset, råte innvendig i deler av rotstokken. Røttene på nylig visnede planter er oftest helt friske.

Bekjempelse

Selv om rotstokkråte er blitt påvist hos noen planteprodusenter i den statskontrollerte produksjonen, vil kjøp av kontrollerte planter være et godt tiltak for å unngå sykdommen i åkeren.

God drenering er viktig for å unngå at vann blir stående i åkeren etter nedbør og vanning.

Dyrking av motstandsdyktige sorter er et godt bekjempelsestiltak. Senga Sengana, Glima og Bounty er svært sterke sorter. Korona og Zephyr er relativt svake, og Polka, Sonata, Inga og Jonsok er svært svake.

Det finnes plantevernmiddel med forebyggende virkning.

 

Litteratur

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H.M. 2003. Plantevern i frukt og bær. Integrert bekjempelse. Eple, pære, jordbær. Landbruksforlaget, Oslo. 128 pp.

                   Oppdatert 29. september 2013

Bilder


Rotstokkråte (Foto: A. Stensvand, Bioforsk)


Rotstokkråte (Foto: A. Stensvand, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO