NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.03.2024 08:07


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Algesopp        Pseudosopp        Råteskimmel        Phytophthora-råte

Phytophthora-råte

Phytophthora spp

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Brita Toppe
OPPDATERT:
Før november 2013

Korsblomstrete vekster
Soppen bor i jorda og smitter kålen ved innhøsting. Råten er fast og fargen er brungrå med mørkere felt langs nervene i bladene. Renslig håndtering av kålen ved høsting sammen med rask nedkjøling reduserer faren for råteutvikling på lager. Vekstskifte hindrer at soppen hoper seg opp i jorda.

Veksthus, prydplanter
Phytophthoraråte er en vanlig forekommende rotsjukdom i prydplanter. Pseudosoppen som forårsaker angrepet, Phytophthora spp., er i nær slekt med Pythium spp., men gjør som regel større skade i de kulturer vi omtaler her. De vanligste artene i veksthus er Phytophthora cinnamomi, P. cryptogea, P. nicotiana, P. palmivora og P. parasitica. Disse blir alle regnet som aggressive i prydplanteproduksjonen. Fra utlandet er nye arter og hybrider av Phytopthora påvist de seinere år. Hybridene kan være spesielt tilpasset veksthusmiljøet og er dermed potensielt svært effektive skadegjørere.

  • Phytophthora råte på hodekål (Foto: L.Semb Planteforsk)
  • Phytophthoraråte på julestjerne (Foto: R. Langnes Planteforsk)
  • Phytophthoraråte på eføy (Foto: H.B. Berge, SPV)
  • Phytophthoraråte i blomkål (Foto: L.Semb, Planteforsk)
  • Phytophthoraråte i hodekål (Foto: L.Semb, Planteforsk)
  • Phytophthoraråte på ildtopp (Foto: R. Langnes Planteforsk)
  • Phytophthoraråte i kålrot (Foto: L.Semb, Planteforsk)
  • Phytophthoraråte på margeritt (Foto: R. Langnes Planteforsk)
  • Phytophthoraråte i kålrot (Foto: L.Semb, Planteforsk)

Vertplanter

Korsblomstrete vekster 
Phytophthora-råte, forårsaket av alge-soppen Phytophthora brassicae, opptrer på korsblomstvekster. Soppen gjør størst skade på lagervare. Kål og kålrot er mest utsatt for angrep, men det er også observert omfattende skade på kinakål. Sterke angrep i vekstsesongen er ikke vanlig, men har vært rapportert i kinakål og blomkål.

Veksthus, prydplanter
Phytophthora spp. kan gjøre stor skade i de fleste prydplanter. Spesielt utsatt er eføy, begonia, klokke, gerbera, gloksinia, ildtopp, julestjerne, margeritter, roser, saintpaulia og stuetøffel. Noen arter av Phytophthora spp. er nær knyttet til ett eller få planteslag, mens andre kan angripe mange forskjellige prydplanter.

Overlevelse og spredning

Korsblomstrete vekster 
Soppen er jordboende og overlever som eggsporer (oosporer) i mange år. En regner med at soppen i hovedsak spres med vann og jord ved sprut eller jordklin under innhøstingsarbeidet. Soppen vokser og danner råte ved alle aktuelle lagringstemperaturer.

Veksthus, prydplanter
Phytophthoraråte kommer som regel inn i veksthuset med smittet plantemateriale, men sjukdommen kan også følge jord og vann. Den spres lett med svermesporer (zoosporer) i vann- og næringsløsning, og kan derfor lett føres over hele veksthusanlegget dersom resirkulering blir brukt uten tilfredsstillende rensing. Vanning etter flo-fjære-prinsippet er spesielt gunstig for utvikling av angrep. Det sikrer god kontakt mellom plantene på bordet, samtidig som vannmetting gir optimale forhold for sporeproduksjon. Soppen kan spres med vannfluer og hærmygg. Noen av Phytophthora-artene danner tykkveggede hvilesporer som gjør dem i stand til å overleve ugunstige dyrkingsforhold over lang tid. Phytophthoraråte er i sterkere grad enn pythiumråte knyttet til levende vertsplanter, og mange av Phytophthora-artene vil ikke kunne leve som saprofytt.

Symptomer/skade

Korsblomstrete vekster
Råttent vev får en lys gråbrun farge med mørkere partier. Det dannes etter hvert større og mindre hulrom i det råtne vevet. Råten er fast og har ofte en lutaktig lukt. Soppen vokser forholdsvis raskt innover i produktet og kan føre til store lagringstap. Utenpå råttent vev utvikles lite soppmycel.

Kål og kinakål angripes som oftest fra snittflaten i stokken og råten brer seg innover og ut i bladnerver og blad. De ytterste bladene blir først infisert. I kinakål avviker det råtne vevet ofte lite fra friskt vev, både i konsistens og farge. Kålrot infiseres i snittflater i topp og rot eller i sår andre steder.

Veksthus, prydplanter
I prydplanter starter som oftest angrep av phytophthoraråte i rota. Smårøttene dør, barken på rota skiller lag med kjernen, råten brer seg til større røtter, og etter hvert kan hele rota dø. Over jorda blir angrepet synlig som vekststagnasjon, dårlig holdbarhet, slappe blader på varme dager og råtning fra stengelbasis og oppover. Den mørke råten kan gå langt opp i planta i noen planteslag (f.eks. ildtopp), mens rothalsen i andre planteslag (f.eks. saintpaulia) får en mørk brun råte. Ved angrep i blader vil råten spre seg fra basis i en karakteristisk omvendt V-form mot det ytterste av bladet som er grønt. Angrepet kan forveksles med andre årsaker til rotdød, og laboratorieundersøkelser er ofte nødvendige for å være sikker på hva som er årsak til skaden.

Bekjempelse

Korsblomstrete vekster
Soppen kan hope seg opp i jorden ved ensidig dyrking av korsblomstrete vekster, slik at vekstskifte med andre planteslag bør gjennomføres. Innhøsting i tørt vær som medfører minst mulig jord og fuktighet på snittflater er viktig for å forebygge infeksjoner. Ved innlagring av kålrot har det gitt positive resultat med god lufting av kassene på lageret før nedkjøling slik at snittflatene kan tørke opp. Det er imidlertid viktig å få lagertemperaturen ned til rundt 0°C så raskt som mulig. Vi har ikke godkjente midler/ metoder for kjemisk bekjempelse av soppen.

Veksthus, prydplanter
Forebyggende bekjempelse. Primært er det viktig å hindre introduksjon av smitte i veksthusanlegget. Småplantene må være reine, og de bør undersøkes nøye ved mottak. Videre er det viktig med rutinemessige kontroller i kulturforløpet for å kunne påvise eventuelle angrep så tidlig så mulig. God drenering i mediet, god hygiene i kulturen og generelt gode vekstbetingelser vil forebygge angrepet. Høy jordfuktighet og resirkulerende næringsløsning uten rensing vil fremme det.

Dyrkingstekniske tiltak. Angrepne planter må fjernes fra dyrkingsarealet for å hindre spredning av sporer med vanningsvann. Plantene holdes tørre, og en bør sikre god og rask avrenning fra mediet. Ved angrep må en sikre at smitten ikke følger med næringsløsningen til friske planter. Resirkulering uten rensing må derfor stanses, og ny, rein løsning tas i bruk ved hver vanning. I noen tilfeller, for eksempel ved angrep av P. cinnamomi i eføy, vil redusert dyrkingstemperatur hindre utvikling av angrepet. Endret gjødsling med økt tilførsel av fosfat eller kopperioner kan være med på å redusere angrepene.

Biologiske bekjempelse. I Norge er det foreløpig ikke godkjent biologiske midler spesielt rettet mot bekjempelse av phytophthoraråte, men noen av de biologiske jordforbedringsmidlene som er på markedet, kan ha forebyggende effekt.

Kjemisk bekjempelse. For bekjempelse av phytophthoraråte finnes det flere effektive preparattyper, men resistens er kjent. For å hindre resistensutvikling er det derfor viktig å begrense antall tilførsler per kultur og å veksle mellom midler med ulik virkemekanisme. For effektiv kjemisk bekjempelse må tiltak settes i verk ved begynnende angrep. Noen av midlene virker slik at veksten av patogenet stopper opp, men sjukdommen elimineres ikke fra planta. Dette må en være spesielt oppmerksom på i langvarige kulturer som snittroser. For å sikre tilfredsstillende effekt i rotsonen må enkelte preparater vannes ut på vekstmediet.

Litteratur

Heggen, H.E. & Toppe, B. 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert bekjempelse. Landbruksforlasget, Oslo. 163 pp. 

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H. 2003. Plantevern i grønnsaker. Integrert plantevern. Gulrot, kålvekster, løk, purre. Landbruksforlaget, Oslo. 128 pp.

Sundheim, L. 1973. Sjukdomar på hagebruksvokstrar. Forelesnigar ved Norges Landbrukshøgskole. Kompendium. Landbruksbokhandelen. 102 pp.

                 Oppdatert 2. mai 2011

 

Bilder


Phytophthora råte på hodekål (Foto: L.Semb Planteforsk)


Phytophthoraråte på julestjerne (Foto: R. Langnes Planteforsk)


Phytophthoraråte på eføy (Foto: H.B. Berge, SPV)


Phytophthoraråte i blomkål (Foto: L.Semb, Planteforsk)


Phytophthoraråte i hodekål (Foto: L.Semb, Planteforsk)


Phytophthoraråte på ildtopp (Foto: R. Langnes Planteforsk)


Phytophthoraråte i kålrot (Foto: L.Semb, Planteforsk)


Phytophthoraråte på margeritt (Foto: R. Langnes Planteforsk)


Phytophthoraråte i kålrot (Foto: L.Semb, Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO