NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.11.2019 20:43


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Algesopp        Pseudosopp        Råteskimmel        Eggsporesopp drukningsskade i løk

Eggsporesopp drukningsskade i løk

Pythium og Phytophthora spp

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ARNE HERMANSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Jordboende eggsporesopper innen slektene Pythium og Phytophthora kan gi råte på røtter og løkkake i kepaløk.  God drenering og beising er viktige bekjempelsestiltak.

  • Eggspore / drukningsskade i løk (Foto: L.Semb, Planteforsk)
  • Drukningsskade/eggsporesopp i såløk (Foto: L.Semb, Planteforsk)
  • Drikningsskade/eggsporesopp i såløk (Foto: L.Semb, Planteforsk)
  • Eggspore / drukningsskade i løk (Foto: L.Semb, Planteforsk)

Vertplanter

Jordboende eggsporesopper som angriper løkvekster har ofte mange vertplanter.

Overlevelse og spredning

Skaden opptrer særlig i søkk i åkeren hvor det blir stående vann under regnvær eller vanning. De jordboende eggsporesopper finnes i større eller mindre grad i vanlig kulturjord og danner oosporer (eggsporer/hvilesporer) som oftest har lang levetid i jord. Soppene spres med jord og vann. Ved overflateavrenning kan de komme ut i bekker og dammer. Herfra kan de spres til vanningsvann. Oosporene forblir hvilende til de blir stimulert til å spire av en næringskilde som for eksempel et frø- eller roteksudat.  Avhengig av eggsporesopparten,  soppstruktur  og miljøforhold kan spiringen enten skje direkte med mycel eller indirekte med zoosporer (svermesporer). Zoosporene svømmer bare korte avstander i vannfilm i jord og infiserer vanligvis nær rotspissene hvor rot-lekkasjen av næring fra røttene (roteksudat) er størst. Utenlandske studier viser at Pythium- arter som raskt produserer svermesporer isoleres vanligst i løkrøtter i perioder med mye nedbør, mens arter som spirer direkte med mycel er mer vanlig i perioder med moderate nedbørsmengder. Både sporangier (ukjønna sporer som gir opphav til zoosporer) og oosporer kan dannes i infisert vev.

Symptomer/skade

Flere jordboende eggsporesopper innen slektene Pythium og Phytophthora kan forårsake rotbrann på frøplanter under ugunstige spireforhold. På større planter visner bladene fra spissen, først på de eldste bladene. Røttene får en lys, vassaktig råte og faller sammen. Soppene vokser også opp i løkskjellene som får en melkehvit råte som lukter surt.

Bekjempelse

Vekstskifte kan hjelpe noe. Det er usikkert hvilke vekselvekster som er best, men korn og gras er trolig sikrest. God drenering og god jordkultur vil motvirke forhold som fremmer angrep av eggsporesopper. Dyrking på opphøyde bed kan også hjelpe. Det er ellers viktig å unngå løkdyrking på utsatte steder. Beising av frø og setteløk med fungicider som virker mot eggsporesopper kan motvirke skade.

Litteratur

Netland, J., Hofsvang, T., Blystad, D.R., Hermansen, A. & Semb, L. 1994. Plantevern i løk og purre. NLH-Fagtjenesten småskrift 6/94. 30 pp.

Schwartz, H.F. & Mohan, S.K. 2008. Compendium of onion and garlic diseases and pests. Second edition. The American Phytopathological Society, St. Paul, Minnesota, USA.  127 pp.

                           Oppdatert 14. oktober 2009

Bilder


Eggspore / drukningsskade i løk (Foto: L.Semb, Planteforsk)


Drukningsskade/eggsporesopp i såløk (Foto: L.Semb, Planteforsk)


Drikningsskade/eggsporesopp i såløk (Foto: L.Semb, Planteforsk)


Eggspore / drukningsskade i løk (Foto: L.Semb, Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO