NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.11.2019 20:29


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Algesopp        Pseudosopp        Råteskimmel        Papirflekk

Papirflekk

Phytophthora porri

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ARNE HERMANSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Papirflekksoppen angriper bladene hos ulike løkvekster og danner hvite og papiraktige flekker. Papirflekksoppen holder seg i jorda fra år til år ved hjelp av hvilesporer. Papirflekk bekjempes med vekstskifte og fungicider.

  • Papirflekk (Foto: L.Semb Planteforsk)
  • Papirflekk i purre (Foto: A. Hermansen, NIBIO)
  • Papirflekk (Foto: L.Semb Planteforsk)

Vertplanter

Papirflekksoppen angriper både løk, sjalottløk, vårløk og purre.

Overlevelse og spredning

Eggsporesoppen holder seg i jorda fra år til år ved hjelp av oosporer (hvilesporer). Hvor lenge disse sporene kan overleve er ikke kjent, men sannsynligvis i mange år. Soppen kan også danne klamydsporer som kan leve lenge i jord. I vannmetta jorda spirer hvilesporene med sporangier som igjen kan danne zoosporer (svermesporer). Smittestoffet overføres fra jorda til bladene med vannsprut i regnvær og ved kunstig vanning. Soppen kan vokse innenfor et vidt temperaturintervall (0-25 oC, med optimum 15-20 oC). Inkubasjonstida varierer mye med temperatur, fra nesten 2 måneder ved 0 oC til 4-11 dager > 11 oC. Smittestoffet i jorda kan spres utover med overflatevann, ved jordarbeiding og over lengre avstand med jord på redskap, maskiner, kasser med mer.    

I bladflekker er det her i landet ikke påvist sporer som har evne til vindspredning, men detter er kjent fra utlandet.

Symptomer/skade

Eggsporesoppen Phytophthora porri angriper bladene og danner uregelmessige, større og mindre flekker med svakt innsunket vev som etter hvert blir hvitt og papiraktig. Flekkene er best synlig nær toppen av plantene der bladene ofte knekker over angrepsstedet. Bladspissene utenfor angrepspunktet visner og gulner etter hvert. Flekkene kan forekomme på alle deler av bladplaten inkludert nede på selve bladskaftet (hos purre). Sjuke planter hemmes i vekst og kan visne ned ved kraftige angrep. Mye tyder på at papirflekk kan vær innfallsport for bakterieråte i kepaløk.

Bekjempelse

Papirflekk kan unngås ved et moderat vekstskifte, men der hvor soppen allerede har fått innpass, kan det bli nødvendig med lange omløp eller med kjemisk bekjempelse i veksttida. Sprøytingen kan utføres forebyggende fra den tid de første bladflekkene pleier å vise seg, og gjentas flere ganger i sesongen, oftest i fuktig vær.

Litteratur

Netland, J., Hofsvang, T., Blystad, D.R., Hermansen, A. & Semb, L. 1994. Plantevern i løk og purre. NLH-Fagtjenesten småskrift 6/94. 30 pp.

Smilde, W.D., van Nes, M. & Frinking, H.D, 1996, Effects of temperature on Phytophthora porri in vitro, in planta and in soil. European Journal of Plant Pathology 102:687-695.

Snowdon, A.L. 1991. A colour atlas of post-harvest diseases disorders of fruits and vegetables. Volume 2: Vegetables. Wolfe Scientific Ltd. England. 416 pp.

                      Oppdatert 19.10. 2009

Bilder


Papirflekk (Foto: L.Semb Planteforsk)


Papirflekk i purre (Foto: A. Hermansen, NIBIO)


Papirflekk (Foto: L.Semb Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO