NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.11.2019 21:13


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Algesopp        Pseudosopp        Råteskimmel        Rød rotråte i bringebær

Rød rotråte i bringebær

Phytophthora rubi

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
LEIF SUNDHEIM
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Gulning og visning av bladverket er de første symptomene. En mørk råte brer seg fra rothalsen og oppover i årsskuddene. Både på stenglene og på røttene er det en skarp overgang mellom sjukt og friskt vev. Kvilesporer av pseudosoppen overlever flere år i jorda. For å unngå spreding av sjukdommen til nye felt er det viktig å plante sertifisert materiale. God drenering og planting på drill er viktige tiltak for å redusere avlingstapene på smitta jord.

Phytophthora fragariae var. rubi er en "farlig skadegjører". Det er derfor meldeplikt til Mattilsynet dersom det er mistanke om eller konstatert nye angrep av sjukdommen.

  • Rød rotråte i bringebær (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
  • Rød rotråte i bringebær (Foto: N. Heiberg, NIBIO)
  • Rød rotråte i bringebær (Foto: N. Heiberg, NIBIO)
  • Rød rotråte i bringebær (Foto: N. Heiberg, NIBIO)

Vertplanter

Vanlig bringebær med hybrider er de vanligste vertplantene for soppen, men svartbringebær (Rubus occidentalis) blir også angrepet.

Overlevelse og spredning

Pseudosoppen danner hvilesporer (oosporer) i angrepne røtter. I Skottland regner de med at hvilesporene kan overleve 15 år i jorda. Bringebærrøtter stimulerer hvilesporene til å danne svermesporer (zoosporer) som spres i jordvannet og smitter friske røtter. Smitta plantemateriale er viktigste spredningsveien fra felt til felt, men jord på maskiner og fottøy og drenerings- og overflatevann kan også føre med seg smitte.

Trolig er rød rotråte innført med bringebærplanter fra Skottland til dyrkere på Vestlandet der sjukdommen er mest utbredt. I Norge ble sjukdommen påvist første gang i 1988, men utbredelsen tyder på at den kom inn noen år tidligere. Sjukdommen er funnet i de fleste fylker med bringebærdyrking.

Symptomer/skade

Gulning og visning av bladverket er ofte de første symptomene på rød rotråte i bringebær. Bærende skudd visner ofte før bærene modnes. De nye skuddene som kommer opp er svake, og på ettersommeren visner mange av skuddene. Et karakteristisk symptom er kroken i toppen på visne skudd. En mørk råte brer seg fra rothalsen og oppover i årsskuddene. Under barken på angrepne stengler er vevet mørkfarget, mens angrepne røtter er mursteinsrøde under barken. Både på stenglene og på røttene er det en skarp overgang mellom sjukt og friskt vev.

Sjukdommen opptrer flekkvis, og angrepene er sterkest i våte partier i bringebærfeltene.

Bekjempelse

Phytophthora fragariae var. rubi er en "farlig skadegjører" og er oppført i vedlegg 2 i "Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere". Det er derfor meldeplikt til Mattilsynet dersom det er mistanke om eller konstateres nye angrep av sjukdommen.

I sertifisert plantemateriale er det 0-toleranse for sjukdommen. 

Sertifiserte planter er et nødvendig tiltak for å hindre nedsmitting av nye eiendommer som ikke har sjukdommen.

På angrepne felt kan skaden reduseres betydelig ved planting på drill, god drenering av jorda og forsiktig vanning.  Sorten 'Asker' er resistent mot rød rotråte, mens 'Veten' er svak. Den nye hovedsorten vår, 'Glen Ample', er også utsatt for rød rotråte.

Litteratur

Stensvand, A., Langnes, R. & Semb L. 1999 Soppsjukdommer på frukt og bær. Planteforsk 42 s.

                    Oppdatert 3. mai 2011 

 

Bilder


Rød rotråte i bringebær (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Rød rotråte i bringebær (Foto: N. Heiberg, NIBIO)


Rød rotråte i bringebær (Foto: N. Heiberg, NIBIO)


Rød rotråte i bringebær (Foto: N. Heiberg, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO