NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.11.2019 21:18


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Algesopp        Pseudosopp        Råteskimmel        Lærråte

Lærråte

Phytophthora cactorum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ARNE STENSVAND
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013
På jordbær finnes det to ulike patotyper av eggsporesoppen Phytophthora cactorum. Den ene er årsak til lærråte på bærene, den andre til rotstokkråte på plantene. Rotstokkråte ble oppdaget i 1992 i Norge, og er nå funnet over det meste av landet der det dyrkes jordbær. Lærråte har vært kjent lenge før.

P. cactorum tilhører eggsporesoppene -Oomycetes- og er i samme slekt som soppene som er årsak til rød marg på jordbær, rød rotråte på bringebær og tørråte på potet. Soppen danner to slags sporer - oosporer (eggsporer) og zoosporer (svermesporer som dannes inne i sporehus). Zoosporene er viktigst for spredning og infeksjon. Oosporene er tykkveggede og kan overleve mange år uten vertplanter i jord.
  • Lærråte (Foto: Planteforsk Plantevernet)

Utbredelse

P. cactorum  finnes trolig overalt hvor det har vært dyrket hagebruksvekster.

Vertplanter

P. cactorum er rapportert funnet på minst 160 forskjellige arter i over 60 plantefamilier verden over. Soppen er vanlig årsak til rothalsråte i frukt og prydplanter og bleikråte i eple.

Overlevelse og spredning

Soppen overvintrer som mycel og oosporer i infiserte, levende planter. Oosporene overlever i planterester eller i jorda i flere år (10-15 år) uten næringstilgang. De spirer og danner sporangier og zoosporer som infiserer nye planter under gunstige forhold for soppen, dvs. varmt vær og rikelig med fuktighet. Temperaturen må være minst 10-15 °C for at råteutvikling skal komme i gang. Sykdommen bryter gjerne ut i felt med dårlig drenering. Graden av sykdomsutvikling i felt avhenger også av hvilken jordbærsort som dyrkes. P. cactorum spres til nye områder med infisert plantemateriale.

Angrep av lærråte er typisk etter slagregn, ofte i forbindelse med tordenbyger. Da kommer det jordsøl med smitte opp på bærene. Infeksjon kan skje på alle stadium i bærutviklingen og kan ta mindre enn en time under gunstige forhold.

Symptomer/skade

Kart/bær blir angrepet fra blomstring til fullmodning. Karten får store, brunlige partier. På modnende bær er de råtne partiene gråbleike, matt fiolette eller mørkt røde. Råtne bær er ofte så lite misfarget at de er vanskelige å oppdage. Det er uskarp overgang mellom råttent og friskt vev både utvendig og innvendig. Råten er fast og noe seig, men er på langt nær læraktig. Råtne bær har en meget ubehagelig og gjennomtrengende, besk smak, og også en spesiell lukt. Da det er vanskelig å oppdage råten ved høsting, vil råtne bær lett bli omsatt. Ved bruk til sylting eller frysing vil få råtne bær kunne ødelegge produktet.

Lærråte kan forveksles med gråskimmelråte.

Bekjempelse

God drenering for å unngå at vannet blir stående etter regnvær eller vanning er et viktig tiltak for å unngå lærråte. Et godt halmdekke er gunstig for å hindre vannsprutspredning fra jorda, og er det aller viktigste tiltaket. Det finnes kjemiske midler med god virkning.


Alle sorter kan trolig bli angrepet, men 'Polka' ser ut til å være spesielt svak.

Litteratur

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H.M. 2003. Plantevern i frukt og bær. Integrert bekjempelse. Eple, pære, jordbær. Landbruksforlaget, Oslo. 128 pp.

                 Oppdatert 29. september 2013

Bilder


Lærråte (Foto: Planteforsk Plantevernet)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO