NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 05.10.2024 05:40


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Algesopp        Pseudosopp        Råteskimmel        Pythiumråte

Pythiumråte

Pythium spp

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Arne Hermansen, Leif Sundheim & Brita Toppe
OPPDATERT:
Før november 2013

Ulike "sopparter" innen slekta  Pythium  kan angripe mange ulike kulturplanter og er mest problematisk ved jevn, høy fuktighet i jorda. Pythiumråte er en av de vanligste årsakene til rotråte i prydplanter.  Alle plengrasarter er mottakelig for Pythiumråte, og kvein er spesielt utsatt.  Poteter og grønnsaker angripes også. Soppene er jordboende og/eller de følger med frø.  Vekstskifte vil motvirke opphoping av smitte.

  • Pythiumråte i potet (Foto: Planteforsk Plantevernet)
  • Pythium på tulipanløk (Foto: R. Langnes Planteforsk)
  • Pythiumråte gir brune røtter på julestjerne (Foto: R. Langnes Planteforsk)
  • Tjukkveggede eggsporer i tulipanrøtter (Foto: R. Langnes Planteforsk)

Utbredelse

Pythiumråte er utbredt overalt hvor potet dyrkes i Norge.

Vertplanter

Pythium spp. er lite selektiv ved valg av vertplanter, og de fleste prydplanter er mottakelige. Potet, korsblomstrete vekster og de fleste andre grønnsakvekster angripes også.  

Alle plengrasarter er mottakelige for Pythium-råte, og kvein og raigras er spesielt utsatt for sjukdommen.

Overlevelse og spredning

Pythium spp. overlever som saprofytt i jorda.  Høy jordfuktighet og temperatur er viktig for infeksjon av disse soppartene. På arealer med tidligere angrep finnes eggsporer på planterester i jorda. Organismen holder seg i slikt smittemateriale og sprer seg raskt til nye planter om forholdene ligger til rette for det. Soppene produserer svermesporer (zoosporer) som følger vannstrømmer på overflaten eller i jorda.

 Potet

Jordsmitte via sår er vanlig, først og fremst ved opptak når potetene lett skades. Sjukdommen utvikles som oftest først på lager.

Vektshus, prydplanter

Pythium spp. blir introdusert i vekstmediet med infisert vann og jord, fra hender, redskap, bord og kasser og med smittet plantemateriale. Voksne hærmygg og vannfluer kan også spre soppen. Svermesporer (zoosporer) spres passivt over lengre avstander med næringsløsning og vannsprut. Disse sporene kan også forflytte seg aktivt (svømme). Det gjør dem svært effektive i sin søken etter friske rothår på vertsplanter som de kan infisere. Dyrkingssystem med flo-fjære-vanning gir rask spredning av soppen hvis smitte er til stede. Pythium spp. danner hvilesporer (eggsporer, klamydosporer) som tjener som seiglivede overvintringsorganer under ugunstige forhold.

Grasplen

I varme perioder med minimumstemperatur over 20 ⁰C og over 14 timer med relativ luftfuktighet over 90 % kan sjukdommen spre seg raskt. Maskiner og redskap, fottøy, soppvekst i jorda og svermesporer i rennende vann sprer soppen.

Symptomer/skade

Korsblomstra vekster

Pythium spp. kan være årsak til rotbrann på korsblomstra vekster. Med rotbrann menes skade på røtter og rothals hos småplanter, som ofte fører til visning og utgang av planter. Pythium spp. kan også være årsak til rothalsråte på større planter. Denne skaden oppdages ofte først seint i vekstsesongen ved at en del planter får gule og røde farger på bladene. Plantene har da sterk råte i rothalsen. I kinakål kan Pythium tracheiphilum føre til "skulderråte" på de ytre bladene.

Potet

I potet er det Pythium ultimum som er regnet som den viktigste arten som fører til pythiumråte.  Det er først og fremst tidligpotet som angripes. Råten er mørk med en innsunket kant mot friskt vev. Ved gjennomskjæring er råten først grå, deretter mørkebrun til nesten svart. Vevet er svampaktig og det dannes ofte hulrom.

Veksthus, prydplanter

Vi  finner mange forskjellige arter av Pythium i norske veksthus. Noen av disse er typiske svekkelsesparasitter, mens andre er mer aggressive rotpatogener. Pythium spp. er i nær slekt med Phytophthora spp., og angrep av disse to patogenene kan lett forveksles. I prydplanter gjør pythiumråte generelt noe mindre skade enn phytophthoraråte. Pythiumartene P. ultimum, P. irregulare og P. vextans er nokså vanlige skadegjørere i prydplanter i Norge, men også P. aphanidermatum, P. perniciosum, P. polymastum og andre Pythium-arter kan gi skade på røtter i veksthuskulturer. P. oligandrum er kjent som en hyperparasitt som kan brukes i biologisk bekjempelse av andre sopper.

Angrepet starter i rotspissene som blir brune. Etter hvert kan større deler av rota bli angrepet, og en brunlig råte vil bre seg. Ofte skiller barken på rota lag med kjernen. Soppen kan gå fra røttene og opp i rothalsen. Vanlige symptomer på andre plantedeler er vekststagnasjon, slappe blader, bladgulning og seinere visning. Symptomer på pythiumråte kan være vanskelig å skille fra andre rotsjukdommer og fra skade som skyldes fysiologiske forhold som vannmetting og oksygenmangel.

Angrepsgraden vil variere med Pythium-art, dyrkingstemperatur og næringsforhold i planta, likeså med fuktighet og oksygenforhold i rotsonen. Vannmettet dyrkingsmedium med dårlig drenering vil forsterke angrepet.

Grasplen

På nysådd gras kalles angrep av Pythium spp. for rotbrann. Angrepne frøplanter blir mørk grønne, vanntrukne eller mørkfarget, stopper i veksten og dør i løpet av få dager. Angrep på etablerte planter kommer som bleke, runde flekker, 2 - 10 cm i diameter, i grasmattene. Enkeltblad blir først vanntrukne, mørke og slimete, og de visner og tørker inn etter hvert. I høg luftfuktighet kommer det bomullslignende soppvekst fra de drepte bladene. Etter opptørking blir det drepte graset lys brunt eller stråfarget med et rødlig skjær. Soppen kan drepe røttene som blir brune og nekrotiske.

I varme, fuktige perioder kan Pythiumråte drepe grasplantene i løpet av få dager, og enkeltflekker vokser sammen til større områder med drepte planter.

Bekjempelse

 Vekstskifte vil normalt motvirke opphoping av smitte på friland.

Potet og grønnsaker

Optimal gjødsling og god drenering er viktige forebyggende tiltak. Frøbeising og behandling med soppmidler under planteoppalet kan også være aktuelt ved årvisse problemer med pythiumråte. For å unngå pythiumråte i potet er skånsom høsting, nedkjøling og rask omsetning av tidligpotet viktige tiltak.

Veksthus, prydplanter

Forebyggende bekjempelse: For å forebygge pythiumangrep er det viktig med god hygiene i produksjonen. Dette gjelder særlig ved bruk av inaktive dyrkingsmedier som steinull eller perlite. God drenering vil hemme angrepet, og vanningspraksis som medfører vannmetning i mediet over lengre tid, bør unngås. Røttene må undersøkes rutinemessig for å oppdage rotproblemer på et tidlig tidspunkt.

Dyrkingstekniske tiltak: Angrepne planter bør fjernes for å hindre spredning. Ved angrep bør ikke resirkulerende næringsløsning brukes uten tilfredsstillende rensing. Det er viktig å hindre hærmyggangrep. Endret gjødsling med økt tilførsel av for eksempel fosfat eller kopperioner har vist seg å kunne være med på å redusere angrepene.

Biologisk bekjempelse: Foreløpig er Mycostop (Streptomyces griseovirides) det eneste godkjente biologiske middelet rettet mot bekjempelse av pythiumråte i norske veksthus. I tillegg kan noen biologiske jordforbedringsmidler ha forebyggende effekt. Internasjonalt er flere kommersielle produkter tilgjengelige. Effekten varierer. Tilførselsmåter, temperatur og fuktighetskrav, næringsreserver og lignende er viktig for å oppnå tilfredsstillende effekt.

Kjemisk bekjempelse: Kjemisk bekjempelse er effektivt dersom behandlingen starter ved begynnende angrep. Vær oppmerksom på resistensfare ved gjentatt behandling. Siden flere av Pythium-artene er svake patogener, er det spesielt viktig å stadfeste primærårsaken til skaden før bekjempelse settes i verk. Se for øvrig phytophthora-råte.

Grasplen

Det er ingen aktuelle metoder for direkte bekjempelse av pythiumråte. Tiltak som kan forebygge angrep er optimal gjødsling, fjerning av dugg på greenene, grundig vanning tidlig på dagen, god drenering, lufting av greenene, fjerning av vegetasjon som gir skygge, tilføring av organisk materiale til voksemediet, klippehøyde som ikke stresser plantene og unngå klipping i varmt, fuktig vær om det er tydelig soppvekst på plantene.

Litteratur

Heggen, H.E. & Toppe, B. 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert plantevern. Landbruksforlaget, Oslo. 163 pp.

Heggen, H.E., Netland, J., Haugland, E. & Sjursen, H. 2005. Plantevern i fôrvekster. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 109 pp.

Hofsvang, T., Heggen, H. E. & Ørpen, H.M. 2003. Plantevern i potet. Landbruksforlaget, Oslo. 72 pp.

Tronsmo, A. & Tronsmo, A. M. 2005. Pythium, en dødelig sykdom med mange navn. Gressforum 2005, (2) 26-27.

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H. 2003. Plantevern i grønnsaker. Integrert plantevern. Gulrot, kålvekster, løk, purre. Landbruksforlaget, Oslo. 128 pp.

                   Oppdatert 12. juli 2011

Bilder


Pythiumråte i potet (Foto: Planteforsk Plantevernet)


Pythium på tulipanløk (Foto: R. Langnes Planteforsk)


Pythiumråte gir brune røtter på julestjerne (Foto: R. Langnes Planteforsk)


Tjukkveggede eggsporer i tulipanrøtter (Foto: R. Langnes Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO