NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 12:24


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Småbegersopp        Storknolla råtesopp

Storknolla råtesopp

Sclerotinia sclerotiorum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Arne Hermansen
OPPDATERT:
11. desember 2023

Storknolla råtesopp er en vanlig sjukdom på mange kulturplanter, både i veksttida og på lager. Parasittsoppen er meget altetende. Angrepne plantedeler får et hvitt soppbelegg med svarte hvileknoller (sklerotier). Det utvikles raskt en bløt, lys og dyp råte. Soppen er ofte vanskelig å bekjempe.

  • Storknolla råtesopp (Foto: Belachew Asalf, NIBIO)
  • Sclerotium av storknolla råtesopp (Foto: Belachew Asalf, NIBIO)
  • Storknolla råtesopp (Foto: Belachew Asalf, NIBIO)
  • Sclerotium av storknolla råtesopp (Foto: Belachew Asalf, NIBIO)
  • Storknolla råtesopp på hodekål (Foto: R. Langnes Planteforsk)
  • Storknolla råtesopp på hodekål (Foto: V. Hjønnevåg Planteforsk)
  • Storknolla råtesopp på gulrot (Foto: A. Hermansen Planteforsk)
  • Storknolla råtesopp på kålrot (Foto: V. Hjønnevåg Planteforsk)
  • Storknolla råtesopp i rapsstengel (Foto: H. A. Magnus, Planteforsk)
  • Storknolla råtesopp (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
  • Storknolla råtesopp på asters (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
  • Storknolla råtesopp på agurk (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)

Utbredelse

Storknolla råtesopp er utbredt i hele Norge.

Vertplanter

Storknolla råtesopp  har mer enn 400 vertplanter og kan derfor angripe mange ulike kulturplanter. Oljevekster, nepe, kålrot, kål, agurk, melon, gresskar, ert, bønne, gulrot (se egen artikkel), selleri, persille, salat, potet, tomat, gerbera, georgine fløyelsblomst, salvie, solsikke og søtkirsebær er noen eksempler. Storknolla råtesopp angriper søtkirsebær spesielt i år med kalde og våte forhold i blomstringen og tiden rett etterpå.

Soppen kan også forårsake råte under lagring, og rotvekster som gulrot og andre skjermplanter er spesielt utsatt.  Planteslag som ikke angripes av storknollet råtesopp er korn, gras, løk og purre.

Overlevelse og spredning

Storknolla råtesopp overvintrer minst 4 år i jorda som hvileknoller og den kan overleve som mycel i råtne plantedeler. Soppen kan infisere med mycel fra hvileknoller og spre seg videre fra plante til plante. Den kan også spres med sekksporer over lengre avstander. Slike sekksporer dannes fra fruktlegemer som spirer fra hvileknoller som ligger i de øvre 5 cm av jorda. Sekksporene infiserer normalt ikke intakt plantevev direkte, men må ha en næringskilde til å etablere seg først, eksempelvis visnende kronblader eller skadde blad. Vekst av storknolla råtesopp hemmes sterkt ved temperaturer rundt 0 °C, som er vanlig i kjølelager for grønnsaker.

Symptomer/skade

Storknolla råtesopp danner et hvitt, tett soppmycel og det utvikles raskt en bløt, lys og dyp råte. I mycelet vokser det fram hvileknoller. De kan bli opptil 1,5 cm lange og har ofte form som et bønnefrø. De er først hvite og blir senere svarte. Innvendig er de kompakte og hvite og de har en jevn utvendig overflate.

I potet dannes oftest hvileknollene inne i stenglene. Det er også vanlig at potetstenglene knekker over som følge av angrepet.  Knoller nær jordoverflata kan også angripes og det utvikles en bløt råte med hulrom.

Bekjempelse

Prydplanter i veksthus

Prydplanter i veksthus må gis gode vekstforhold, og en bør unngå for tette plantebestander. Angrepne planter bør fjernes og brennes. For å hindre spredning til andre prydplanter i veksthus kan en vanne rundt rothalsen med kjemiske plantevernmidler. Jorddamping er ikke alltid effektivt i veksthus og drivbenker, så skifting av jorda sammen med god hygiene er nødvendig.

Frilandskulturer

Det bør gjennomføres vekstskifte med ikke-mottakelige planteslag. Luftige bestand reduserer faren for etablering av soppen.  Dyp nedpløying av infiserte planterester kan redusere mengden av hvileknoller i det øvre jordsjiktet.

Oljevekster

VIPS fins det en varslingsmodell som beregner faren for angrep i oljevekster ut fra plantenes utviklingsstadium, hvor lenge det er siden det ble dyrket oljevekster eller erter, angrepsgrad sist det ble dyrket mottakelige vekster, tetthet i bestand, vanning, nedbør de siste 14 dagene (kan legges inn eller hentes automatisk fra nærmeste værstasjon) og nedbørsvarsel fra aktuell valgt klimastasjon (5-dagers varsel). Fare for angrep angis som lav, middels eller høy. Bekjempelse i oljevekster kan være aktuelt ved begynnende kronbladfall.

Grønnsaker og potet

Ved fare for angrep kan fungicider benyttes forebyggende. Eksempelvis i potet, erter og bønner er behandling fra begynnende blomstring aktuelt.  

Ved høsting er det viktig med streng utsortering av råteskadd eller mekanisk skadd materiale før innlagring. En bør unngå å få med seg for mye jord og bladrester inn på lageret. Rask nedkjøling til 0 °C (grønnsaker) vil hemme råteutvikling under lagringen.

                Publisert 12. juli 2011

 

Bilder


Storknolla råtesopp (Foto: Belachew Asalf, NIBIO)


Sclerotium av storknolla råtesopp (Foto: Belachew Asalf, NIBIO)


Storknolla råtesopp (Foto: Belachew Asalf, NIBIO)


Sclerotium av storknolla råtesopp (Foto: Belachew Asalf, NIBIO)


Storknolla råtesopp på hodekål (Foto: R. Langnes Planteforsk)


Storknolla råtesopp på hodekål (Foto: V. Hjønnevåg Planteforsk)


Storknolla råtesopp på gulrot (Foto: A. Hermansen Planteforsk)


Storknolla råtesopp på kålrot (Foto: V. Hjønnevåg Planteforsk)


Storknolla råtesopp i rapsstengel (Foto: H. A. Magnus, Planteforsk)


Storknolla råtesopp (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Storknolla råtesopp på asters (Foto: R. Langnes, Planteforsk)


Storknolla råtesopp på agurk (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO