NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 18.06.2024 05:32


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Småbegersopp        Storknolla råtesopp i gulrot

Storknolla råtesopp i gulrot

Sclerotinia sclerotiorum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Arne Hermansen og Belachew Asalf Tadesse
OPPDATERT:
11. desember 2023
Storknolla råtesopp er en vanlig sjukdom på gulrot både i veksttida og på lager. Parasittsoppen har mange vertplanter. Angrepne plantedeler får et hvitt soppbelegg med svarte hvileknoller (sklerotier). Det utvikles raskt en bløt, lys og dyp råte. Soppen er ofte vanskelig å bekjempe.
  • Smitte av storknolla råtesopp på gulrotblad (Foto: B.A. Tadesse, NIBIO)
  • Smitte av storknolla råtesopp på gulrotblad (Foto: B.A. Tadesse, NIBIO)
  • Storknolla råtesopp på gulrot (Foto: B.A. Tadesse, NIBIO)

Utbredelse

Storknolla råtesopp er utbredt i hele Norge.

Vertplanter

Storknolla råtesopp har mer enn 400 vertplanter og kan derfor angripe mange ulike kulturplanter i tillegg til gulrot. Oljevekster, nepe, kålrot, kål, agurk, melon, gresskar, ert, bønne, selleri, persille, salat, potet, tomat, gerbera, georgine fløyelsblomst, salvie, solsikke og søtkirsebær er noen eksempler. Se generell artikkel om soppen. Planteslag som ikke angripes av storknolla råtesopp er korn, gras, løk og purre.


I gulrot forårsake soppen først og fremst råte under lagring.

Overlevelse og spredning

Storknolla råtesopp overlever minst 4 år i jorda som hvileknoller og den kan også overleve som mycel i råtne plantedeler. Soppen kan infisere med mycel fra hvileknoller og spre seg videre fra plante til plante. Den kan også spres med sekksporer over lengre avstander. Slike sekksporer dannes fra fruktlegemer som spirer fra hvileknoller som ligger i de øvre 5 cm av jorda. Sekksporene infiserer normalt ikke intakt plantevev direkte, men må ha en næringskilde for å etablere seg først, eksempelvis visnende eller skadde blad. Bladverket angripes ofte først, og smitten går derfra over på rota. Vekst av storknolla råtesopp hemmes sterkt ved temperaturer rundt 0 °C, som er vanlig i kjølelager for gulrot, men soppen vokser raskt allerede ved 3°C.

Symptomer/skade

Storknolla råtesopp danner et hvitt, tett bomullsaktig soppmycel på overflaten av angrepet vev (blad og rot). I mycelet vokser det fram hvileknoller. De kan bli opptil 1,5 cm lange og har ofte form som et bønnefrø. De er først hvite og blir senere svarte. Innvendig er de kompakte og hvite og de har en jevn utvendig overflate.
I gulrota utvikles raskt en bløt, lys og dyp råte omtrent med samme farge som gulrotvevet. Råten i rota er ofte ikke synlig før etter en tid på lageret.

Tiltak

Reduksjon av smittepresset er en nøkkelfaktor i kontrollen av mange jordboende sjukdommer. Det bør gjennomføres vekstskifte med ikke-mottakelige planteslag. Luftige bestand reduserer faren for etablering av soppen, så nitrogengjødslingen bør være moderat.  Dyp nedpløying av infiserte planterester kan redusere mengden av hvileknoller i det øvre jordsjiktet.
Ved fare for angrep kan fungicider benyttes forebyggende.


Skånsom høsting med streng utsortering av råteskadd eller mekanisk skadd materiale før innlagring er viktig. En bør unngå å få med seg for mye jord og bladrester inn på lageret. Dersom smitte er til stede, er rask nedkjøling til 0 °C svært viktig for å hemme råteutvikling under lagringen.

Bilder


Smitte av storknolla råtesopp på gulrotblad (Foto: B.A. Tadesse, NIBIO)


Smitte av storknolla råtesopp på gulrotblad (Foto: B.A. Tadesse, NIBIO)


Storknolla råtesopp på gulrot (Foto: B.A. Tadesse, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO