Gråskimmel i gulrot

Vertplanter

Gråskimmel har et svært bredt vertplanteregister og kan angripe de fleste planteslag. Eksempler på utsatte arter i tillegg til gulrot er jordbær, bringebær, søtkirsebær, eple, kålvekster, knollselleri, pastinakk, salat, agurk, tomat og ulike prydplanter. Se generell artikkel om gråskimmel.

Overlevelse og spredning

Gråskimmel overlever som regel på dødt plantemateriale som sklerotier (hvileknoller) og mycel. Sklerotiene kan være levedyktige i flere år i jord eller i planterester. Sklerotiene spirer og danner mycel eller konidier. Konidiene spres lett med luftstrømmer eller regn/vannsprut, både utendørs og inne på lager. Disse sporene kan spire og trenge inn i plantevevet dersom det er fritt vann til stede.
Gråskimmel liker best litt kjølige forhold (under 18 °C), men sporene kan spire i hele intervallet fra 8 til 26 °C. Temperatur for hyfevekst ligger mellom -3 og 30 °C. Det at gråskimmel kan vokse ved lav temperatur, gjør at sjukdommen kan utvikle seg under kjølelagring. Gulrot har som regel smitten med seg inn på lageret, selv om de ser friske ut. Soppen etablerer seg i vev som er svekket av forskjellige årsaker, eksempelvis høsteskader, uttørking eller frost. På lageret sprer soppen seg fra rot til rot ved kontakt, eller ved at sporer i lufta kan etablere seg dersom det er fritt vann til stede på gulrota.

Symptomer/skade

I vekstsesongen kan bladverket angripes, men gjør sjelden store skader der. Det dannes først grågule flekker på blader og bladstilker som etter hvert kan bli bløte og slimete. Den typiske grå «pelsen» av sporer og sporebærere er vanlig i råteskadd vev.  Gråskimmel gjør i gulrot størst skade på røttene under lagring. Soppen forårsaker i rota en gråbrun råte som er seig, svampaktig og med uklar overgang til friskt vev. Utenpå blir det råtne vevet ofte dekket av et gråaktig eller hvitt soppbelegg, men den typiske «pelsen» er sjelden å finne på kjølelager. I soppbelegget dannes ofte små sklerotier (1-5 mm i diameter) som sitter sammen i større grupper. Sklerotiene er først gråhvite, men blir etter hvert svarte, folda og skorpeforma. Sjukdommen kan utvikles raskt når gulrota blir utsatt for høye temperaturer ved for eksempel transport fra pakkeri til butikk.

Tiltak

Vekstskifte har begrenset betydning for bekjempelse av gråskimmel fordi soppen er vidt utbredt, har mange vertplanter og spres lett med sporer i luften. Tiltak som fremmer åpne plantebestand med god luftsirkulasjon er bra. Ved høsting er det viktig at gulrota behandles forsiktig for å unngå at det lages skader og sår som kan være inngangsporter for soppen.  Det er viktig med streng sortering ved høsting slik at infisert bladverk og skadde gulrøtter ikke kommer inn på lager. Lagringstemperaturen bør holdes så lav og stabil som mulig uten å få frostskader. Dersom det ikke brukes plast i lagringskassene, må lagerlufta ha høy relativ fuktighet for å unngå uttørking av gulrota.
Behandling av gulrot med fungicider i vekstsesongen for å unngå råte under lagring har hatt liten effekt.