NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 27.06.2019 12:55


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Trips        Rosetrips

Rosetrips

Thrips fuscipennis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG & TORIL SAGEN EKLO
OPPDATERT:
30. desember 2016
Rosetrips er svært vanlig på friland, hvor den lever på en rekke urteaktige og treaktige planter. Rosetrips har vært registrert hos oss som skadedyr på roser siden 1924 i Sør-Norge. I 1993-94 ble den første gang registrert som skadedyr på eple i Vestfold, der den gjorde stor skade. Senere er angrep av rosetrips også registrert i andre fylker på Østlandet. I veksthus er angrep først og fremst kjent på slangeagurk.
  • Tripsskade på jordbær (Foto: N. Trandem, NIBIO)
  • Tripsskade på jordbær (Foto: N. Trandem, NIBIO)

Utseende

Rosetrips er 1,2 - 1,6 mm lang, gulbrun til mørkebrun. Vingene er gråbrune med en lysere basis. Antennene er 7-leddet, brune med 3. - 4. antenneledd gulbrune. Nymfene er gule.

Utbredelse

Rosetrips er utbredt i Sør-Norge t.o.m. Trøndelag, og er også funnet i Varanger mot grensen til Russland. De er vanligst på friland, men kan også opptre i veksthus.

Vertplanter

De har mange vertplanter. På friland har rosetrips vært registrert som skadedyr på eple og jordbær, og i veksthus på roser og agurk.

Livssyklus

Rosetrips har trolig 2-3 generasjoner i året hos oss. Rosetrips overvintrer som voksne hunner under bark og lignende gjemmesteder på trærne. De kommer fram kort tid etter bladsprett og starter å suge på de unge bladene. Under blomstring begynner tripsen å legge egg, og de første nyklekte nymfene kommer fram rundt avblomstring. På friland overvintrer voksne trips i barksprekker eller vissent plantemateriale på jordoverflata. Puppene begynner å klekke alt i juni, og den første generasjonen av voksne hunner og hanner kommer fram mens de siste overvintrende hunnene fremdeles er aktive. I en kort periode er derfor alle utviklingsstadiene å finnes i hagen.

I veksthus skjer etableringen i juni-juli. Både voksne og nymfer suger på bladene, men det ser ikke ut til at livssyklus fullføres på agurk. Hele livssyklusen kan fullføres på plantene, men 3. og 4. nymfestadium kan også utvikles på overflater under plantene.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Voksen
Egg
Nymfe
Puppe
Flere generasj.
Voksen

Skadevirkninger

På roser i veksthus blir det nektrotiske skader i tuppen av kronbladene som stopper i lengdevekst og gir knopp og blomster et avstumpet utseende.

På jordbær kan mye trips på kartstadiet føre til bronsefargede «tørre» bær. Mye jordbærmidd tidlig i sesongen kan gi lignende skade. Tripsen gjemmer seg under hamsen. 

Bekjempelse

På roser og agurk i veksthus kan det være aktuelt med kjemiske plantevernmidler. Disse må brukes med forsiktighet, da de kan skade nyttefaunaen. Biologisk bekjempelse ved hjelp av rovmidd (Amblyseius cucumeris, A. swirskii og Hypoaspis aculeifer) og teger (Orius majusculus) kan også brukes. Se Plantevernguiden.

Litteratur

Kobro, S. 2013. Norske Insekttabeller. Norsk Entomologisk Forening: p. 42.

Edland, T. 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): p. 1-175.

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Kompendium. Landbruksbokhandelen, Ås. 59 pp.

                   Publisert 30. juli 2009

Bilder


Tripsskade på jordbær (Foto: N. Trandem, NIBIO)


Tripsskade på jordbær (Foto: N. Trandem, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO