NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 10.05.2021 02:15


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Gallmidd        Pæregallmidd

Pæregallmidd

Eriophyes pyri

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG
OPPDATERT:
22. november 2019

Pæregallmidd, som er kjent som skadedyr på pære i Norge siden 1895, er regnet som den viktigste arten blant galledannende midder i frukt. Den er stort sett utbredt i alle våre fruktstrøk med pæredyrking. Pæregallmidd lever hovedsakelig på pære. Svært like angrepssymptom på eple og rogn skyldes andre arter. Symptomene er flate blemme- eller vortelignende bladgaller. Voksne midder av begge kjønn overvintrer under de ytre knoppskjellene hos pære. Ved sterke angrep blir det stagnasjon i vekst og utvikling hos trærne, og det fører til avlingstap. Fruktene kan også angripes.

  • Pæregallmidd (Foto: Gaute Myren, NLR)
  • Pæregallmidd ()

Utseende

Den voksne midden er 0,17-0,24 mm lang, pølseformet og gråhvit - blekt gulbrun av farge.

Utbredelse

Pæregallmidd er utbredt på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.

Vertplanter

Lever hovedsakelig på pære.

Livssyklus

Voksne midder av begge kjønn overvintrer under de ytre knoppskjellene hos pære. Middene blir aktive tidlig om våren, alt under svellende knopper, da de begynner å suge i bladanleggene og legger egg ved basis av de innerste knoppskjellene. Senere lever overvintrende midder og avkommet på unge blad og blomsterknopper. Denne tidlige sugingen på bladoverflaten fører til galledanning og at epidermiscellene i sentrum av gallene dør. Det blir da små sprekker i bladplaten som gjør det mulig for de unge hunnene i tiden rundt avblomstring å trenge inn i plantevevet for videre egglegging. Fra da av lever og utvikler middene seg inne i bladgallene som ved sterke angrep kan dekke det meste av bladoverflaten. Også fruktene kan angripes som fører til galledanning på fruktstilken og i fruktskallet. Om høsten forlater de voksne middene bladene og kryper inn på kvisten for å finne fram til knopper der de overvintrer.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Voksen
Egg
Nymfe
Flere generasj.
Voksen

Skadevirkninger

Det dannes flate blemme- eller vortelignende bladgaller. På unge blad om våren, rundt blomstringstiden, er gallene røde, senere blir de grønngule eller gulrøde og er da omtrent 2-4 mm i diameter. Gallene forekommer mest konsentrert langs midtnerven både på over- og undersiden av angrepne blad. På eldre blad blir gallene etter hvert brune og til slutt svarte.

Svake angrep fører sjelden til vesentlig skade. Men ved sterke angrep, med galledanning over det meste av bladverket, blir det stagnasjon i vekst og utvikling hos trærne, og det fører til avlingstap. Sterke angrep fører dessuten til tidlig bladfall og av og til misfarging og misforming av fruktene. Skadde frukter, som er verdiløse, faller ofte av trærne før de har nådd full størrelse.

Bekjempelse

Det er ukjent hvilke nyttedyr som angriper denne gallmiddarten. Siden usprøytete pæretre ofte blir angrepet, tyder det på at middrovmiddene ikke er effektive predatorer på pæregallmidd.

På grunn av at pæregallmidden for det meste lever inne i plantevevet, er den svært vanskelig å bekjempe med de fleste kjemiske midler. Tidligere, da det var vanlig å benytte svovelkalk tidlig om våren mot forskjellige soppsykdommer, ble det sjelden eller aldri angrep i sprøytete hager. I andre land blir det av og til anbefalt å benytte svovel, enten under bladfall om høsten eller like før knoppsprett om våren.

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-175.

 

                   Publisert 3. februar 2009

 

Bilder


Pæregallmidd (Foto: Gaute Myren, NLR)


Pæregallmidd ()


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO