NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 16:33


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Gallmidd        Heggegallmidd

Heggegallmidd

Eriophyes padi

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013

Denne gallmiddarten, som lever på hegg, ble funnet alt i 1880-årene i Norge. Den fins på hegg over hele landet. Heggegallmidd angriper også slåpetorn og av og til plomme.

  • Heggegallmidd (Foto: B. Harmmeraas, Bioforsk)

Utseende

Denne typiske gallmidden er som voksen 0,17-0,22 mm lang.

Utbredelse

I hele Norge.

Vertplanter

Hegg, slåpetorn og plomme.

Livssyklus

Heggegallmidd lever på bladverket og har omtrent samme levevis som plommegallmidd.

Skadevirkninger

Det dannes langstrakte gulgrønne punggaller på oversiden av bladene. De er først gulgrønne av farge, blir senere rødbrune og har en hornlignende form, 3-4 mm lange. På hegg sitter ofte gallene tett i tett over hele bladplaten, på plomme er de mest konsentrert langs midtnerven. På bladundersiden kommer det fram en liten vorte for hver galle. Angrep av heggegallmidd forekommer svært sjelden i frukthager, men i England gjør arten av og til litt skade i planteskoler.

Bekjempelse

Vi vet ikke hva slags nyttedyr som lever på heggegallmidd, og kjemisk bekjempelse er aldri aktuelt å bruke hos oss.

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-175.

                       Oppdatert 3. februar 2009

Bilder


Heggegallmidd (Foto: B. Harmmeraas, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO