NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 13.06.2021 04:38


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Gallmidd        Plommegallmidd

Plommegallmidd

Phytoptus similis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG
OPPDATERT:
15. november 2019

Plommegallmidd er vanlig utbredt på plomme langs kysten fra svenskegrensen til og med Rogaland. Hunnene overvintrer under knoppskjell og i barksprekker. Midden forårsaker runde, 2-3 mm store pungformete galler på undersiden av bladene, særlig langs bladkanten. Også fruktene kan bli angrepne, og de blir da misformete med ujevne utvekster og innsunkne felt i fruktskallet.

Slåpetorngallmidd, som er årsak til svært lik galledanning på bladverket av slåpetorn, er en underart av plommegallmidd.

  • Plommegallmidd ()

Utseende

Voksen plommegallmidd er 0,15-0,23 mm lang og nærmest pølseformet. Den er gråhvit av farge.

Utbredelse

Plommegallmidd er utbredt på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet nord til og med Rogaland.

Vertplanter

Plomme.

Livssyklus

Hunnene til plommegallmidd overvintrer under knoppskjell og i barksprekker. Om våren blir de aktive og suger på unge blad. Senere lever de i gallene der de legger egg. Utviklingen fra egg til voksen tar 3-5 uker, avhengig av temperaturen. Det blir utviklet flere årlige generasjoner som overlapper hverandre. Om høsten, før bladfall, søker de unge hunnene seg fram til godt beskyttete steder for å overvintre.

Skadevirkninger

Ved sterke angrep kan gallene vokse sammen og bladkantene blir da noe kruset. Også fruktene kan bli angrepet, og de blir da misdannet med ujevne utvekster og innsunkne felt i fruktskallet. Under skallet i disse flekkene blir det utviklet steinceller. Noen sorter, for eksempel "Victoria", er sterke mot angrep, mens andre og særlig de rotekte plommene, er svake og kan få vesentlig skade.

Bekjempelse

Det er fremdeles usikkert hvilke nyttedyr som lever på plommegallmidd. Sprøyting mot andre skadedyr i plommehagen vil normalt holde nede angrep av denne gallmiddarten. Men av og til kan angrepa være så sterke at fruktavlingen kan bli sterkt skadd. I slike tilfeller kan en benytte et middmiddel med virkning mot gallmidd, for eksempel svovel.

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-175.

 

                       Publisert 3. februar 2009

 

Bilder


Plommegallmidd ()


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO