NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 16.12.2018 13:26


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Teger        Bladteger        Håret engtege

Håret engtege

Lygus rugulipennis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TOR J. JOHANSEN, RICHARD MEADOW & NINA TRANDEM
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Håret engtege er en svært polyfag art og er et problematisk skadedyr på mange kulturplanter, særlig i grønnsaker. Den overvintrer som voksen tege utenfor dyrket mark (under skogstrø og lignende)  og flyr inn i åkeren om våren når lufttemperaturen overstiger ca. 15ºC. I flerårige kulturer, f.eks jordbær, kan den også overvintre i selve feltet. Størst skade på plantene oppstår når nymfer og voksne teger ødelegger vekstpunktet. Håret engtege er utbredt over hele landet og er svært vanskelig å bekjempe med kjemiske midler da stadig nye individer flyr inn fra vegetasjonen rundt åkrene.

  • Håra engtege (Foto: E.F.)
  • Skade av håra engtege på småplanter av forraps (Foto: G. Taksdal, Planteforsk)
  • Knartbær i jordbær kan skyldes håret engtege (Foto: N. Trandem. NIBIO)
  • Tegeskade på hodekål (Foto: A. Andersen, NIBIO)
  • Skade av håra engtege på småplanter av forraps (Foto: G. Taksdal, Planteforsk)
  • Håra engtege (Foto: E.F.)
  • Håra engtege (Foto: E.F.)
  • Håra engtege (Foto: E.F.)
  • Skade av håra engtege på småplanter av forraps (Foto: G. Taksdal, Planteforsk)

Utseende

Den voksne tegen er ca. 5 mm lang og har gråbrune til grønngrå forvinger. På det trekantete feltet (scutellum) foran på ryggsiden, finnes det gjerne svarte tegninger som kan minne om en w. Oversiden er dekket av korte hår som gir arten et matt utseende. Hunnene er brungrønne under, mens hannene er brunsvarte og litt mindre. Nærstående arter har en tynnere behåring som gir et mer skinnende blankt utseende, og dessuten er disse ofte større og har mer rødlige eller grønne farger.

For en sikker bestemmelse av Lygus-arter, bør voksne teger sendes inn til identifikasjon. Mønstre på scutellum varierer innen arten og mellom kjønnene, og gjør det lett å forveksle de tre nærstående og vanlige artene håret engtege, wagnertege (L. wagneri) og Lygus pratensis (sistnevnte mangler norsk navn).

Se foto på den danske nettsiden:

http://www.miridae.dk/

Eggene er gulaktige, avlange og ca. 1 mm lange.

Nymfene av håret engtege er grønne med svarte flekker og er vanskelige å skille fra nærstående arter.

Utbredelse

Håret engtege er utbredt over hele landet. Størst skade gjøres i indre deler av Østlandet, Trøndelag og indre fjordstrøk på Vestlandet.

Vertplanter

En lang rekke ugrasplanter som balderbrå, stornesle, løvetann m.fl. kan være vertplanter. Av kulturplantene er korsblomstrete vekster, gulrot, bete, potet, jordbær, bærbusker og prydplanter utsatt. Av grønnsaker foretrekker håret engtege først og fremst kålrot og kål.

Livssyklus

I Mellom-Europa har håret engtege 2 generasjoner pr. år, men i de nordiske land utvikles det som hovedregel kun en generasjon i året. De voksne tegene overvintrer i skogstrø e.l. på bakken utenom dyrket mark, eller blant planterester i flerårige kulturer. Det er stor dødelighet gjennom vinteren, og overlevelsesevnen synes å være avhengig av snødekket. Finske undersøkelser har vist at bare 14% av de voksne tegene overlevde vinteren et år da strøet var delvis udekket av snø, mens 29% overlevde da strøet var dekket av snø gjennom hele vinteren.

Tegene kryper  fram fra overvintringsstedene når temperaturen i strøet blir ca. 10ºC. Etter noen dager i sola (ofte oppe i busker og trær) er de klare til å fly inn i åkrene. Flygeaktiviteten er sterkt avhengig av temperaturen. Norske og utenlandske undersøkelser tyder på at den første innflygingen fra overvintringsstedene  krever en maksimumstemperatur på rundt 15ºC. På kjøligere dager vil aktiviteten avta, men lokal forflytning kan likevel skje ved temperaturer under 15ºC. Innflygingen i åkrene skjer vanligvis mellom begynnelsen av mai på de tidligste stedene og midten av juni.

Den første tiden på kulturplantene går med til næringsopptak for utvikling av eggene. Selve eggleggingen starter noe senere og ofte på andre vertplanter. Det er under næringsopptaket at den viktigste skaden av håret engtege skjer. Av kulturplantene er potet den viktigste oppformeringsplanten, og når poteten spirer flyr mange av tegene over hit. Her kan de oppholde seg da resten av sesongen, og hele oppveksten av de nye tegene skjer her. På korsblomstrete planter oppholder de fleste tegene seg bare fram til eggleggingen skal begynne, og det legges lite egg på disse.

Eggene stikkes inn i plantevevet slik at bare den fremre enden stikker ut av planteoverflaten. Hver hunn kan legge opp til 300 egg, men antallet er svært avhengig av vertplanten. Eggleggingsperioden er 3-4 uker basert på finske undersøkelser. De fleste eggene legges på dager med høy temperatur.

Håret engtege har 5 nymfestadier. En undersøkelse under finske forhold har vist at den totale utviklingen fra egg til voksen tege tok 57 dager. Her i landet starter eggleggingen i begynnelsen av juni, avhengig av værforholdene. Mot slutten av juli dør de fleste voksne tegene fra  overvintringsgenerasjonen  ut. Like etter dukker de første voksne tegene av den nye generasjonen opp. Utover i september blir det mindre teger å se i feltene etter hvert som de flyr over til overvintringsstedene.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Voksen
Egg
Nymfe

Skadevirkninger

Tegene skader vertplanten med stikkende og sugende munndeler som føres inn i plantevevet for å suge plantesaft. Skadevirkningen er trolig en blanding av mekanisk skade og giftstoffer som tegene skiller ut gjennom spyttet. På unge tofrøbladete planter angripes først og fremst vekstpunktet. Finske undersøkelser har vist at en enkelt tege i gjennomsnitt ødela 24 planter av sukkerbete. Planter på frøbladstadiet ødelegges fullstendig, mens planter med varige blad overlever vanligvis, men hemmes i veksten. Når vekstpunktet angripes, blir det bare fillete, små rester av de yngste småbladene. Senere utvikler planten mange bladfester som gir redusert avling og kvalitet. Det er korsblomstrete vekster som er sterkest utsatt for angrep i vekstpunktet, men også gulrot og rødbete skades på samme måten. Hodekål utvikler en krans av småhoder, og skadd blomkål gir ingen avling. Også unge potetplanter kan bli sterkt skadet ved stikking i skuddtoppene. Når tegene  stikker i bladvevet, utvikles det korkvev, og ved videre vekst faller de tørre bladdelene ut, og det dannes uregelmessige hull i bladene. Denne skaden i potet er vanligst å se sent på sommeren, og skyldes da oftere hagetege.

I jordbærkart suger voksne og nymfer av engteger på "frøene" utenpå bærene, og dette fører til at områdene rundt ikke vokser normalt. Bærene får et uregelmessig knudrete utseende som kalles knartbær. Knartbær kan også ha andre årsaker, f.eks dårlig pollinering. I bringebær kan voksne engteger i store mengder invadere felt med modnende bær i juli-august for å spise på bærene. Bærene får da innsunkne drupletter.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak mot håret engtege er viktig, da kjemisk bekjempelse sjelden gir fullgod virkning. Store, kraftige utplantingsplanter i god vekst tar minst skade. Værforholdene spiller også en stor rolle. Kjølig vær med mye nedbør under oppspiring reduserer skadene. Kunstig vanning i den kritiske perioden vil også hjelpe. Tegeangrepet er verst i tynn plantebestand i sådde vekster, f.eks. kålrot og gulrot. Tegene oppholder seg lengre på planter i tynn plantebestand, og her legges også flere egg enn i tett plantebestand. I områder med sterke tegeangrep bør ikke rotvekster såes med mer enn 5 cm avstand. Tynning bør utsettes til etter det verste angrepet, slik at de sterkest skadde plantene kan tynnes bort. I hodekål kan man gå over åkeren og fjerne ekstra skudd slik at det bare blir ett hode tilbake pr. plante.

Ved kjemisk bekjempelse i grønnsaker bør utplantningsplanter sprøytes allerede i benk ved temperaturer over 15ºC. Etter utplanting, og når det er utviklet varige blad i sådde kulturer er det viktig å sprøyte ved begynnende angrep, dvs. straks det blir en godværsperiode om våren. Tegene er jordfargete og vanskelige å få øye på, og da de slipper seg ned fra planten når de forstyrres kan et angrep være lett å overse. Se nøye etter angrep spesielt der feltene grenser mot skog og kratt. På grunn av stadige nyinvasjoner fra kantvegetasjonen, er håret engtege meget vanskelig å bekjempe med kjemiske midler. Feromonfeller som fanger hanner av alle Lygus-artene produseres i Storbritannia, og kan være til hjelp i overvåkingen av disse tegene.

                            Oppdatert 20. september 2012

Bilder


Håra engtege (Foto: E.F.)


Skade av håra engtege på småplanter av forraps (Foto: G. Taksdal, Planteforsk)


Knartbær i jordbær kan skyldes håret engtege (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Tegeskade på hodekål (Foto: A. Andersen, NIBIO)


Skade av håra engtege på småplanter av forraps (Foto: G. Taksdal, Planteforsk)


Håra engtege (Foto: E.F.)


Håra engtege (Foto: E.F.)


Håra engtege (Foto: E.F.)


Skade av håra engtege på småplanter av forraps (Foto: G. Taksdal, Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2018 NIBIO