NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 16:53


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Teger        Bladteger        Skjermplantetege

Skjermplantetege

Lygus campestris

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Skade av skjemplantetege betyr lite og bekjempelse er unødvendig. Den 4-5 mm lange tegen med gulgrønn overside med mørke tegninger kan suge plantesaft i blomster og frø på skjermplanter og medføre reduksjon i frøavlingen.

Utseende

Den voksne tegen er 4-5 mm lang med grønngult eller lys gul overside med mørke varierende fargetegninger. Skjermplantetege ligner mye på nærtstående arter.

Se foto på den danske nettsiden:

http://www.miridae.dk/

Utbredelse

Skjermplantetege er utbredt i hele Sør-Norge.

Vertplanter

Gulrot, dill, kruspersille, rotpersille, pastinakk m.fl. og ville skjermplanter.

Livssyklus

Skjermplantetege har en generasjon i året og overvintrer som voksen under bark, i sprekker etc. pa løvtrær og bartrær. Eggleggingen starter i juni. Det er 4 nymfestadier, og de første nye voksne tegene dukker opp i juli. Tegene begynner å vandre over til vintervertene i august.

Skadevirkninger

Skjermplantetegene suger plantesaft i blomster og frø, og det oppstår også en alvorlig mekanisk skade under stikkingen med sugesnabelen. Nymfene synes å gjøre den viktigste skaden. Angrep fører til reduksjon i frøavlingen og til frø uten spireevne. Stilkene til småskjermene bøyer seg innover slik at skjermene virker sammenklemt. Skjermplantetege har trolig forårsaket noe skade i krondill.

Bekjempelse

Bekjemping av skjermplantetege er ikke aktuelt.

                          Oppdatert 14. januar 2009


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO