NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.05.2019 09:48


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Cicadelloidea        Sikader        Potetsikade

Potetsikade

Empoasca vitis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG & ANNETTE FOLKEDAL SCHJØLL
OPPDATERT:
28. april 2016
Potetsikade kan være et skadedyr i potet, men også i eple. Derfor kalles den av og til også for eplesikade, men det er samme arten. Den lever på mange vertplanter, både lauvtrær og urter. Sikaden overvintrer som voksen. Det er en generasjon i året i Norge, men en andre generasjon kan påbegynnes enkelte år uten å fullføre sin livssyklus. Både i Sverige og i Danmark utvikles det årlig to fullstendige generasjoner. Voksne og nymfer suger plantesaft, og bladspissen, og senere bladkantene, blir gule og bøyer seg innover. Til slutt blir bladkantene brune og tørre. I praksis bør en i potet foreta en kjemisk bekjempelse dersom det i juni blir registrert to voksne sikader/plante ved bruk av «plastposemetoden».
  • Potetsikader (Ill. H. Karlsen/NIBIO)
  • Potetsikade (Foto: E.F.)
  • Potetsikade (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Potetsikade (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Potetsikade (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Potetsikade (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)

Utseende

Den voksne potetsikaden er ca 3-4 mm lang og lys grønn, ofte med et blålig fargeskjær. Arten kjennetegnes ved en fargeløs eller blåhvit langsgående stripe i forvingene. Nymfene likner de voksne, men er mindre og mangler vinger. De har utstående røde øyne. Nymfene løper sidelengs dersom de blir forstyrret.

Utbredelse

Potetsikaden er utbredt i hele Sør-Norge. Størst skade er konstatert på Østlandet.  

Vertplanter

Potetsikaden er polyfag og kan leve på en lang rekke forskjellige vertplanter. Blant annet løvtrær, diverse prydplanter og ugras, bærbusker, bete, bønne, potet og eple. Økonomisk skade gjøres først og fremst på potet, av og til også på eple ("eplesikade"). Lenger sør i Europa er vindruer hovedvertplante.

Livssyklus

Potetsikaden overvintrer som voksen i naturlig vegetasjon utenfor åkeren. Den skal også kunne overvintre i bartrær, men i forsøk på Ås ble det ikke funnet levende voksne individer etter overvintring i grantrær. De overvintrede sikadene flyr inn i potetåkre i mai-juni. Voksne sikader kan fanges hele vekstsesongen, så overvintringsgenerasjonen overlapper med de voksne i den nye generasjonen. Fra juni til juli forekommer det en tydelig nedgang i prosent hanner, noe som kan tyde på at hannene lever kortere tid enn hunnene.

I forsøk i Ås ble de første eggene funnet på bladverket midt i juni, ca 1 uke etter oppspiring av potetplantene. De grønnaktige eggene stikkes inn i bladnervene og bladstilkene. Det meste av eggleggingen finner sted fra sist i juni til midten av juli. Det er 5 nymfestadier. I begynnelsen av august hadde antall nymfer i prøvene gått betydelig ned i forhold til slutten av juli. Mange fullvoksne nymfer gikk i denne perioden over til voksent insekt. Utviklingstiden for nymfene var ca 4 uker. Voksne sikader i den nye generasjonen opptrer fra slutten av juli. Burforsøk på Ås har vist at den nye generasjonen av voksne sikader enkelte år kan legge egg på planter i august. En ny generasjon av nymfer utviklet seg og forekom på plantene fra månedsskiftet august -september. Nymfene til den nye generasjonen rakk imidlertid ikke å fullføre sin utvikling til voksne individer før potetplantene frøs i midten av oktober. Det er usikkert om og eventuelt i hvilket omfang en slik annen generasjon forekommer i felt.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Voksen
Egg
Nymfe
Voksen

Skadevirkninger

Både nymfer og voksne potetsikader suger på undersiden av bladene. Særlig angripes de øverste fullt utviklete bladene. Skadevirkningen beror på et toksisk sekret som injiseres ved sugingen. Skadesymptomene viser seg først som trekantete, gule flekker på bladene begrenset av bladnervene. Bladspissen og senere bladkantene blir gule og bayer seg innover. Til slutt blir bladkantene brune og skimre. Skaden blir størst i tørre perioder. Skadesymptomene kan forveksles med tørkeskade på potet, men tørkeskade viser seg først og fremst som en total visning av de nederste bladene. Ved angrep av potetsikade vil en dessuten vanligvis finne store mengder lett synlige sikader på bladene til en hver tid.  Forsøk viser at det kan være forskjell mellom sorter ved angrep av potetsikade. "Beate" hadde tydelig mindre skadesymptomer på riset sammenlignet med "Saphir", men det var liten forskjell i avlingstap mellom sortene.

Bekjempelse

Det er utarbeidet en bekjempingsterskel for potetsikade i potet. Terskelverdien baserer seg på at det gjøres en opptelling i potetåkeren i juni mens plantene er relativt små, og ut fra hvor mye potetsikade det er i åkeren anbefales det å bekjempe eller ikke bekjempe sikadene. I praksis bør en foreta kjemisk bekjempelse dersom det i juni blir registrert 2 voksne sikader/plante ved bruk av «plastposemetoden». «Plastposemetoden» er beskrevet i VIPS.

Resistens mot pyretroider er påvist i enkelte områder i Norge. Ved sprøyting med kjemiske preparater er det viktig å variere mellom preparater fra ulike kjemiske grupper for å unngå resistensutvikling. I potet er det er mulig å benytte et beisemiddel som virker både mot sjukdommer og skadedyr, men på grunn av fare for resistensutvikling er det viktig å bruke dette kun der det er årvisse angrep. 

Litteratur

Rygg, T. 1981. Opptreden, skade og bekjempelse av potetsikade, Empoasca vitis (Göthe) i potet. Forskning og forsøk i landbruket 32: 75-84.

Andersen, A. 2004. Resultater fra forsøk 200-2003 med potetsikader - middelprøving og VIPS. Grønn kunnskap 8 (1): 357-359.

Bilder


Potetsikader (Ill. H. Karlsen/NIBIO)


Potetsikade (Foto: E.F.)


Potetsikade (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Potetsikade (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Potetsikade (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Potetsikade (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO