NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 10:24


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Cicadelloidea        Bladsikader        Bringebærsikade

Bringebærsikade

Macropsis fuscula

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang og Dag-Ragnar Blystad
OPPDATERT:
20. mai 2014

Bringebærsikade er spesialist på bjørnebær, bringebær og andre Rubus-arter og kan overføre dvergsjuke ("Rubus stunt phytoplasma"). Dvergsjuke i bringebær skyldes fytoplasma, tidligere kalt mykoplasmalignende organismer (MLO). Dette er små veggløse bakterier som bare kan leve i silvevet i planter. Dvergsjuke er funnet i flere plantinger i Oslofjordområdet de siste årene. Symptomer på sykdommen er mange dvergaktige skudd som til sammen lager en heksekost, og planten dør etter hvert. Kontakt veiledningstjeneste eller Bioforsk Plantehelse ved slike symptomer!

Bringebærsikade har én generasjon per år og overvintrer i eggstadiet. Voksne sikader opptrer fra juli til september, og har grågul grunnfarge, ofte med grønnskjær, og er 4-5,5 mm lange. De har svarte tegninger i ansikt (vender ned) og på forkropp, og kraftige hår på kropp og bein, særlig på bakleggene. 

Bringebærsikade er utbredt på Østlandet, Sørlandet og på Vestlandet nord t.o.m. Sogn og Fjordane.

  • Bringebærsikade (Foto: N. Trandem, NIBIO)
  • Bringebærsikade (Foto: N. Trandem, NIBIO)
  • Bringebærsikader, hanner sortert til høyre og hunnene (større) e (Foto: N. Trandem, NIBIO)

Litteratur

http://www.bioforsk.no/rubusdyr

 

Bilder


Bringebærsikade (Foto: N. Trandem, NIBIO)


Bringebærsikade (Foto: N. Trandem, NIBIO)


Bringebærsikader, hanner sortert til høyre og hunnene (større) e (Foto: N. Trandem, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO