NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.07.2021 06:22


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Cicadelloidea        Sikader        Eplesikade

Eplesikade

Empoasca vitis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013

Det er flere arter i slekten Empoasca som lever på eple. De er alle svært like av utseende, men det er mest sannsynlig at den vanligste sikaden på eple hos oss er Empoasca vitis. Den lever på bl.a. eple, kirsebær, plomme, bjørnebær, rogn, eik, hassel og på en rekke urteaktige planter. I Norge er denne sikaden et viktig skadedyr i potet og blir derfor ofte kalt potetsikade. Ved sterke angrep i eple kan det meste av bladoversiden bli misfarget, og slike angrep kan føre til vekststagnasjon, særlig hos unge trær. Den overvintrer som voksent insekt i bakkevegetasjon, og de blir aktive fra sist i mai. På frukttrærne lever de for det meste på undersiden av bladene, hvor de suger plantesaft.

Utseende

Flere Empoasca-arter lever på eple. De er alle svært like av utseende, og bare spesialister kan skille dem. Det er mest sannsynlig at den vanligste eplesikaden hos oss er Empoasca vitis.

De voksne sikadene er 3,1-3,8 mm lange, lys grønne, ofte med en blåaktig tone. På forkroppen fins ofte hvite flekker el. prikker. Ytre del av forvingene er nærmest fargeløs. Bakkroppen er lys og hodet er halvmåneformet. Egget er 0,8 mm langt, nesten hvitt, med langsgående ribber. Nymfene ligner mye på det voksne dyret, men de er blekere av farge. Den har spiss bakkropp.

Vertplanter

Den lever på bl.a. eple, kirsebær, plomme, bjørnebær, rogn, eik, hassel og på en rekke urteaktige planter. I Norge er denne arten et viktig skadedyr i potet, og blir derfor ofte kalt potetsikade. I veksthus kan denne arten også finnes på druer, agurk og Rubus-arter.

Livssyklus

Denne sikaden overvintrer som voksne insekter i bakkevegetasjon, og dyrene blir aktive fra sist i mai. På frukttrærne lever de for det meste på undersiden av bladet og suger saft. Eggleggingen begynner som regel i midten av juni. Eggene blir stukket inn i bladnervene. De nyklekte nymfene kommer frem ca. 2 uker senere. De suger saft fra undersiden av bladene, i 5-6 uker, og gjennomgår 5 nymfestadier innen de blir voksne. Nymfene er svært aktive og krabber sidelengs med stor fart når de blir forstyrret, men i motsetning til de voksne dyrene har nymfene ikke evne til å hoppe. Oftest begynner de første voksne sikadene å komme fram sist i juli, d.v.s. før de siste fra den overvintrete generasjonen har dødt ut, slik at de overlapper hverandre. Det voksne stadiet fins året rundt. Normalt blir det utviklet bare en årlig generasjon hos oss, men i varme år kan vi ha to generasjoner.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Voksen
Egg
Nymfe
Voksen

Skadevirkninger

Angrepne blad får hvite eller lysegule spetter i bladplaten, særlig på oversiden. De er ofte mest konsentrerte i hjørnene mellom hoved- og sidenervene, men ved sterke angrep kan det meste av bladoversiden bli misfarget. Sterke angrep kan føre til vekststagnasjon, særlig hos unge trær, mens skaden på eldre trær er som regel uvesentlig. Angrepa er oftest størst i tørre, varme år.

Bekjempelse

Blant de naturlige fiendene hører fugler, nematoder, flere rovinsekter og snylteveps. Visse parasittære sopper skal også kunne angripe sikadene, bl.a. arter innen slektene Verticillium, Beauveria og Enthomophthora. Som regel er angrepene så svake at det ikke trengs kjemisk bekjempelse.

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-175.

                                  Oppdatert 15. januar 2009


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO