NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 08.08.2022 08:12


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Egentlige bladlus        Stor bringebærbladlus

Stor bringebærbladlus

Amphorophora idaei

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang Og Nina Trandem
OPPDATERT:
21. februar 2022

Stor bringebærbladlus er store og grønne bladlus med lange bein og antenner. De har ingen veksling mellom vertplanter, men lever hele tiden på bringebær, både på friland og i veksthus. Stor bringebærbladlus har større betydning som virusvektor enn som direkte skadegjører.

  • Stor bringebærbladlus (Foto: N.Trandem, NIBIO)
  • Stor bringebærbladlus hunn med ufødte nymfer (Foto: N.Trandem, NIBIO)

Utseende

Uvingede hunner er 3,0-4,5 mm lange og lysegrønne. Antennene er minst like lange som kroppen. Ryggrørene er langstrakte og oppsvulmet på ytre halvdel. De er lyse som kroppen, men ofte med mørkere tupp. Pannetappene er velutviklet.

Utbredelse

Stor bringebærbladlus er funnet nord t.o.m. Troms.

Vertplanter

Viltvoksende og dyrket bringebær. Den vanligste bringebærsorten i Norge, 'Glen Ample', skal i utgangspunktet være resistent mot stor bringebærbladlus, men de siste årene har det vært flere tilfeller der denne resistensen er brutt.

Livssyklus

Stor bringebærbladlus er holosyklisk (veksler mellom kjønnet og ukjønnet formering) og vertbestan­dig. Eggene klekker tidlig om våren og er opphav til en rekke generasjoner i løpet av vekstsesongen. Vingete bladlus opptrer i juni-juli, og i september-oktober dannes hanner og hunner. Hunnene legger befruktete egg på bringebær nær basis av nye skudd. Om våren lever de nyklekkete bladlusene først på bladknoppene og resten av året under bladene.

Skadevirkninger

Stor bringebærbladlus lager ikke tette kolonier slik som liten bringebærlus, men i plasttunnel og veksthus kan arten likevel være så tallrik at det blir problematisk. Arten har imidlertid størst betydning som virusvektor. Den kan overføre tre virus som forekommer i Norge: Svart-bringebærnekrosevirus (engelsk forkortelse BRNV), bringebærmildmosaikkvirus (RLMV) og rubus-gulnettvirus (RYNV). Større forekomst av  stor bringebærbladlus kan øke spredningen av disse bringebærvirusene.

Bekjempelse

Bekjempelse er bare aktuelt ved store bestander i bringebær dyrket under tak eller ved mistanke om virusspredning.

Kjemiske tiltak utført mot bringebærbille vil også ha virkning mot bladlus. Olje-/ såpesprøyting i det bladluseggene klekker og utsett av nyttedyr er tiltak som bør vurderes ved gjentakende bladlusproblemer under tak. Snyltevepsen Aphidius ervi kan ha en viss effekt, og det samme kan mer generelle nytteorganismer mot bladlus, f.eks gulløyer.

Smitte av bladlus og eventuelt virus inn i nyplantede felt vil først og fremst skje om sommeren, når vingede individer fra ville og dyrkede felt i nærheten svermer. Insektnetting plassert på strategiske steder vil begrense innflygingen til tunnel og veksthus. Eventuell forekomst av uvingede bringebærbladlus i mai eller tidligere, tyder på at bladlusa har overvintret som egg på plantene.

For aktuelle skadedyrmidler, søk i Plantevernguiden på bladlus og bringebær. Se også oversikt over bruksområder av mindre betydning (MU) på Mattilsynets sider eller kontakt veiledningstjenesten i god tid for oppdatert informasjon om tiltak mot bladlus i bringebær under tak eller etter begynnende blomstring.

Litteratur

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

McMenemy, L.S., Mitchell, C., Johnson, S.N. 2009. Biology of the European large raspberry aphid (Amphorophora idaei): its role in virus transmission and resistance breakdown in red raspberry. Agricultural and Forest Biology 11(1): 61-71.

Trandem, N., Eklo, T., Vintland, A. 2015. Stor bringebærbladlus (Amphorophora idaei) oppdaget i ‘Glen Ample’. Norsk Frukt og Bær 18(4): 13.

Bilder


Stor bringebærbladlus (Foto: N.Trandem, NIBIO)


Stor bringebærbladlus hunn med ufødte nymfer (Foto: N.Trandem, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO