NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 15.10.2024 09:01


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Cucujoidea        Byturidae        Bringebærbille

Bringebærbille

Byturus tomentosus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Nina Trandem
OPPDATERT:
Før november 2013
Larven til bringebærbille kalles også for bringebærmark. Den lever i bærene, og fører til uappetittlige bær og soppangrep. For økologiske dyrkere er bringebærbille det største plantevernproblemet, med 40-80% av bærene ødelagt hvert år i eldre felt.
  • Bringebærbillelarver (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Bringebærbille (Foto: E. Fløistad Bioforsk)
  • Bringebærbille (Foto: E. Fløistad Bioforsk)
  • Knoppgnag av voksen bringebærbille (Foto: O. Sørum, LFR)
  • Bringebærbille (Foto: N. Trandem Bioforsk)
  • Bringebærbille (Foto: E. Fløistad Bioforsk)
  • Bringebærbille (Foto: E. Fløistad Bioforsk)

Utseende

Voksne biller er 3,5-4,5 mm lange, brune med gulbrun fin behåring som med tiden blir mer grå­brun. Larvene er 6-8 mm lange, gulbrune med mørkere ryggplanter, én på hvert kroppssegment.

Utbredelse

Bringebærbillen er utbredt over hele landet.

Vertplanter

Bringebær og bjørnebær.

Livssyklus

Livssyklus er ettårig, med overvintring i voksent stadium, eller to-årig, først med overvintring i larvestadiet og neste vinter i voksent stadium.

Voksne biller kommer frem om våren, ca. 4 uker før blomstring. I perioden før bringebærblomstene åpner seg kan billen fly over til trær og busker som blomstrer tidligere for å spise pollen. Billen må ha en kroppstemperatur på over 15 grader for å kunne fly. Parring og egglegging skjer ved blomstring. Eggene blir lagt i blomstene, og det legges normalt et egg i hver blomst. Etter 1-2 uker klekker larven, som umiddelbart begynner å gnage i blomsterbunnen og senere på karten. Larvene spiser i 4-7 uker. Sent på sommeren eller ut på høsten forlater larvene frukten. De kryper ned i jorden (5-20 cm), hvor de forpupper seg.

Ifølge en undersøkelse på 1970-tallet blir de fleste norske bringebærbiller liggende i jorda i ett og et halvt år (to vintre), slik at livssyklusen blir toårig. Lenger sør er ettårig livssyklus normalen, og dette kan også bli tilfelle i Norge med klimaendringer. Figuren viser ettårig livssyklus.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Voksen
Egg
Larve
Puppe

Skadevirkninger

Om våren når blomsterknoppene på bringebærene ses går bringebærbillen direkte inn i knoppene, hvor den spiser av pollenbærerne og griffel inne i knoppen. Dette kan føre til betydelig skade i enkelte år. Billen gnager også på unge blad, men dette regnes sjelden som skadelig. Den viktigste skaden står larvene for; de både skader bærene direkte og fører til reaksjoner fra bærkjøpere som ikke liker larver i maten.

Larvene eter først på småfruktene (druplettene) og borer seg senere inn i bærfestet (tappen).

Bekjempelse

Spesielt på Vestlandet kan det se ut til at bestanden varierer mye fra år til år. Ved å riste bringebærhekken over en insekthov kan behovet for bekjempelse vurderes. Fjerning av viltvoksende bringebærkratt rett etter avblomstring vil reduserer smittepresset.

For konvensjonelle dyrkere er foreløpig bekjempelsen relativt enkel: Sprøyting ved begynnende blomstring gir god virkning i de fleste år. For økologiske dyrkere er bringebærbille derimot det største plantevernproblemet overhodet, med 40-80% av bærene ødelagt hvert år i eldre felt.

Det finnes feller med luktstoff som tiltrekker og dreper store mengder bringebærbiller før blomstring. Billene må fanges før de legger egg for at det skal bli færre larver i bærene samme år.

Når det er riktig mange bringebærbiller i et felt, vil det trolig være sterk konkurranse om ledige blomster å legge egg i. Det å fjerne noen få individer vil da ikke dempe skaden, men gjøre at de billene som er igjen får større armslag. Det er derfor mest sannsynlig å lykkes med massefangst i nye felt uten alt for mye bringebærbille.

Erfaringer fra Norge viser at feller alene ikke er tilstrekkelig for å kontrollere denne arten i områder med mye villbringebær. 

Litteratur

Trandem, N. 2006. Nye tiltak mot bringebærbille og bladmidd Bioforsk FOKUS 1(1): 101

N. Trandem. Bringebærbille

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

                           Oppdatert 12. september 2013

 

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Bilder


Bringebærbillelarver (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Bringebærbille (Foto: E. Fløistad Bioforsk)


Bringebærbille (Foto: E. Fløistad Bioforsk)


Knoppgnag av voksen bringebærbille (Foto: O. Sørum, LFR)


Bringebærbille (Foto: N. Trandem Bioforsk)


Bringebærbille (Foto: E. Fløistad Bioforsk)


Bringebærbille (Foto: E. Fløistad Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO