NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2021 03:13


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Nattfly        Åkerjordfly

Åkerjordfly

Agrotis exclamationis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ANNETTE FOLKEDAL SCHJØLL, HEGE M. ØRPEN
OPPDATERT:
11. mars 2021

Tidligere ble dene arten kalt "åkerfly", men har nå skiftet navn til "åkerjordfly". Levevis, opptreden og skade er tilsvarende som for gråpudret jordfly. Larvene kan gjøre stor skade ved å gnage over rothalsen på unge planter, lage store gnag øverst på gulrot, rødbete og ved å uthule poteter. Voksne åkerjordfly kan skilles fra gråpudret jordfly ved at åkerjordflyet har en tydelig avlang og mørk nyreflekk som ligner på et utropstegn på forvingene. Nyreflekken hos gråpudret jordfly er nyreformet.

Utseende

Den voksne sommerfuglen ligner i fargene mye på gråpudret jordfly, med brungrå eller gulgråe forvinger med tverrstriper og noe varierende tegninger. Nyreflekken på forvingene er tydelig avlang og mørk, formet som et utropstegn. Bakvingene er lyse, nesten hvite, med en mørkere kant ytterst. Den voksne sommerfuglen har et vingespenn på ca. 4 cm. Eggene er typiske nattflyegg. Små (ca. 0,5 mm i diameter) og runde med flat basis. De er perlehvite med noen mørkere flekker. Eggene har riller fra toppen og ned mot basis (synlig ved bruk av lupe). Eggene legges enkeltvis eller i grupper. Larvene til gråpudret jordfly og åkerjordfly er også meget like. Larvene til jordfly og åkerfly er også meget like. De fullvokste larvene blir 4 cm lange (tykkest på fremre halvdel) og har en glinsende brungrå eller lysgrå grunnfarge. Langs ryggen er det 3 mørke striper, den midterste er delt i to av en lys stripe. Puppen er ca. 2,5 cm lang og skinnende brun.

Utbredelse

Det meste av Sør-Norge, sør for Trøndelag. Et enkeltfunn i Troms og Finnamrk (Alta).

Vertplanter

Åkerjordfly gjør størst skade på rotvekster, spesielt i rødbeter og gulrot. Men larvene er utpreget polyfage og angriper en lang rekke planteslag: Rødbete, gulrot, selleri, kål, kålrot, løk, purre, salat, diverse andre grønnsaker, potet, blomsterplanter, småplanter i planteskoler og mange ugrasplanter.

Livssyklus

Åkerjordfly lever på friland og kan fly inn i veksthus om natta i svermeperioden.

Svermetiden er lang, fra midten av juni og utover i hele juli. Voksne åkerjordfly er aktive om natta ved relativt høye temperaturer. Eggleggingen starter ca. 7 dager etter klekking av den voksne sommerfuglen. De gråhvite, senere mørkere eggene, legges vanligvis enkeltvis på de nederste delene av kulturplantene og ofte på ugras. De klekker etter 7-12 dager avhengig av temperaturen.

Larvene i de to første stadiene lever på plantenes overjordiske deler og gnager små huller i de nederste bladene, men de gjemmer seg unna på dagtid. Fra tredje larvestadium blir de lyssky og søker ned i jorda og lever av underjordiske plantedeler. Høy fuktighet i jorda medfører stor dødelighet hos larvene. I fuktig vær kan larvene fortsette gnaget oppe på plantene om natta. Utover i august vokser larvene mye og blir grådigere, og skaden på plantene blir dermed større. 

Larvene overvintrer i jorda. En del av larvene er ikke ferdig utvokst og fortsetter næringsopptaket utover våren fram til forpupping, mens andre overvintrer som fullvokste larver og tar ikke til seg næring om våren. Forpuppingen skjer i jorda i mai/juni. Viktige mortalitetsfaktorer hos åkerjordfly er virus, sopp og parasitter.

Skadevirkninger

Angrepene er ikke like sterke hvert år. Det kan se ut som storangrep kommer i bølger på 4-5 år for så å utebli mer eller mindre fullstendig i lange perioder. Larvene i de to første stadiene lever på plantenes overjordiske deler og gnager små hull i de nederste bladene. Ved tidlig angrep om våren kan planten gnages av ved rothalsen. Den samme skaden kan være forårsaket av flere andre nattflyarter, som f.eks. gråpudret jordfly, og larvene kalles ofte "bøddellarver" som en samlebetegnelse.

Fra tredje larvestadium blir larvene lyssky, søker ned i jorda og lever av underjordiske plantedeler. Utover sensommeren og høsten blir rotvekster og andre planter utsatt for kraftige gnag av larvene. I rødbete og gulrot er det vanlig å finne store gnag øverst på rota, og i potet kan store deler av knollen hules ut. I fuktig vær kan larvene gnage på overjordiske deler av plantene om natta.

Bekjempelse

Larvene er lette å finne i det øverste jordlaget rundt en skadd plante. I småhager kan larvene fjernes for hånd. Unge larver av åkerjordfly har høy dødelighet i fuktig jord, og rikelig vanning i eggleggingsperioden kan være et forebyggende tiltak. Forsøk har vist at vanning tre ganger pr. uke i de to første ukene i juli (når eggene klekkes), kan gi gode resultater, selv på tørkeutsatt sandjord. God ugrasbekjempelse vil fjerne en del potensielle eggleggingsplanter.

Fiberduk som legges på før de første sommerfuglene svermer, kombinert med et vekstskifte (jord uten pupper og larver), stenger sommerfuglen ute og verner mot angrep.

Sommerfuglen flyr om natta og tiltrekkes av lys. Åkerjordfly kan derfor fanges i lysfeller.

Det er viktig å foreta en eventuell kjemisk bekjempelse av larvene mens de er på bladverket, fra begynnelsen av juli. Senere blir de lyssky og søker ned i jorda.

For å stille en sikker diagnose om et angrep er forestående, kan man bruke feromonfeller (luktfeller) som fanger hannindivider av åkerjordfly.

Litteratur

Hofsvang, T. 1984. Skadedyr på grønnsaker og rotvekster. Kompenduim. Landbruksbokhandelen, Ås. 161 pp.

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO