NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 27.06.2019 12:56


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Nattfly        Åkerfly

Åkerfly

Agrotis exclamationis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HEGE M. ØRPEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Levevis, opptreden og skade er tilsvarende som for jordfly. Larvene kan gjøre stor skade ved å gnage over rothalsen på unge planter, lage store gnag øverst på gulrot, rødbete og ved å uthule poteter. Kan skilles fra jordfly ved at åkerflyet har en tydelig avlang og mørk nyreflekk som ligner på et utropstegn. Nyreflekken på jordflyet er nyreformet.

Utseende

Den voksne sommerfuglen ligner i fargene mye på jordfly med brungrå eller gulgråe forvinger med tverrstriper og noe varierende tegninger. Nyreflekken på forvingene er tydelig avlang og mørk, formet som et utropstegn. Bakvingene er lyse, nesten hvite, med en mørkere kant ytterst. Den voksne sommerfuglen har et vingespenn på ca 4 cm. Larvene til jordfly og åkerfly er også meget like. De fullvoksne larvene blir 4 cm lange (tykkest på fremre halvdel) og har en glinsende brungrå eller lysgrå grunnfarge. Langs ryggen er det 3 mørke striper, den midterste er delt i to av en lys stripe. Puppen er ca 2,5 cm lang og skinnende brun.

Utbredelse

Det meste av Sør-Norge.

Vertplanter

Åkerfly gjør størst skade på rotvekster, spesielt i rødbeter og gulrot. Men larvene er utpreget polyfage og angriper en lang rekke planteslag: Rødbete, gulrot, selleri, kål, kålrot, løk, purre, salat, diverse andre grønnsaker, potet, blomsterplanter, småplanter i planteskoler og mange ugrasplanter.

Livssyklus

Åkerfly lever på friland og kan fly inn i veksthus om natta i svermeperioden.

Den har en lang svermetid fra midten av juni og utover i hele juli. De er aktive om natta ved relativt høye temperaturer. Eggleggingen starter 7 dager etter klekking av den voksne sommerfuglen. De gråhvite, senere mørkere eggene legges vanligvis enkeltvis på de nederste delene av kulturplantene eller ofte på ugras. De klekker etter 7-12 dager avhengig av temperaturen.

Larvene i de to første stadiene lever på plantenes overjordiske deler og gnager små huller i de nederste bladene, men de gjemmer seg unna om dagen. Fra tredje larvestadium blir de lyssky og søker ned i jorda og lever av underjordiske plantedeler. Høy fuktighet i jorda medfører stor dødelighet av larvene. I fuktig vær kan larvene fortsette gnaget oppe på plantene om natta. Utover i august vokser larvene og blir grådigere, og skaden på plantene blir større. 

Larvene overvintrer i jorda. En del av larvene er ikke ferdig utvokst og fortsetter næringsopptaket utover våren fram til forpupping, mens andre larver overvintrer som fullvoksne og tar ikke til seg næring om våren. Forpuppingen skjer i jorda i mai/juni. Viktige mortalitetsfaktorer hos åkerfly er virus, sopp og parasitter.

Skadevirkninger

Angrepene er ikke like sterke hvert år. Det kan se ut som storangrep kommer i bølger på 4-5 år for så å utebli mer eller mindre fullstendig i lange perioder. Larvene i de to første stadiene lever på plantenes overjordiske deler og gnager små hull i de nederste bladene. Ved tidlig angrep om våren kan planten gnages av ved rothalsen.

Fra tredje larvestadium blir de lyssky og søker ned i jorda og lever av underjordiske plantedeler. Utover sensommeren og høsten blir rotvekster og andre planter utsatt for kraftige gnag av larvene. I rødbete og gulrot er det vanlig å finne store gnag øverst på rota, og i potet kan store deler av knollen hules ut. I fuktig vær kan larvene gnage opp på plantene om natta.

Bekjempelse

Larvene er lette å finne i det øverste jordlaget rundt en skadd plante. I småhager kan larvene fjernes for hånd. Unge larver av åkerfly har høy dødelighet i fuktig jord, og rikelig vanning i eggleggingsperioden kan være et forebyggende tiltak. Forsøk har vist at vanning tre ganger pr. uke i de to første ukene i juli (når eggene klekkes), kan gi gode resultater, selv på tørkeutsatt sandjord. God ugrasbekjempelse vil fjerne en del potensielle eggleggingsplanter.

Fiberduk som legges på før de første sommerfuglene svermer, kombinert med et vekstskifte (jord uten pupper og larver), stenger sommerfuglen ute og verner mot angrep.

Sommerfuglen flyr om natta og tiltrekkes av lys. Åkerfly kan derfor fanges i lysfeller.

Det er viktig å foreta en eventuell kjemisk bekjempelse av larvene mens de er på bladverket, fra begynnelsen av juli. Senere blir de lyssky og søker ned i jorda.

For å stille en sikker diagnose om et angrep er forestående, er man avhengig av å bruke feromonfeller (luktfeller) som fanger hannsommerfuglene. Slike feller er dessverre ikke i vanlig handel, men bare tilgjengelig for forskningsformål.

Litteratur

Hofsvang, T. 1984. Skadedyr på grønnsaker og rotvekster. Kompenduim. Landbruksbokhandelen, Ås. 161 pp.

                        Oppdatert 27. januar 2009


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO