NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 21.05.2019 07:07


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Nattfly        Jordfly

Jordfly

Agrotis segetum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
SVERRE KOBRO OG RICHARD MEADOW
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Larvene kan gjøre stor skade ved å gnage over rothalsen på unge planter, lage store gnag øverst på gulrot, rødbete og ved å uthule poteter. Opptrer særlig i lett jord og i år med tørr og varm juni og juli ved middeltemperatur over 15 ºC. I veksthus er angrep mindre vanlig, men kjent på salat og krysantemum småplanter. Jordfly og åkerfly har samme levevis, opptreden og skade.

  • Jordflyflylarve, skade på gulrot (Foto: S. Kobro, NIBIO)
  • Jordflylarve (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Jordflylarver (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Utseende

Den voksne sommerfuglen har et vingespenn på ca 4 cm. Den har brungråe eller gulgråe forvinger med tverrstriper og noe varierende tegninger. Nyreflekken på forvingene er vanligvis nyreformet. Bakvingene er lyse, nesten hvite, med en mørkere kant ytterst. Eggene er først gråhvite, senere mørkere. De fullvoksne larvene blir 4 cm lange (tykkest på fremre halvdel) og har en glinsende brungrå eller lysgrå grunnfarge. Langs ryggen er det 3 mørke striper, den midterste er delt i to av en lys stripe. Ved forstyrrelser ruller de seg sammen til en ring. Puppen er ca 2,5 cm lang og skinnende brun.

Utbredelse

Utbredt i sørlige deler av Østlandet og på Sørlandet.

Vertplanter

Jordflylarver gjør størst skade på rotvekster, spesielt i rødbeter og gulrot. Larvene er utpreget polyfage og angriper en lang rekke planteslag: Rødbete, gulrot, selleri, kål, kålrot, løk, purre, salat, diverse andre grønnsaker, potet, blomsterplanter, småplanter i planteskoler og mange ugrasplanter. I veksthus er angrep mindre vanlig, men kjent på småplanter av salat og krysantemum.

Livssyklus

Jordfly lever på friland og kan fly inn i veksthus om natta i svermeperioden. Den har en lang svermetid fra midten av juni og utover i hele juli. De er aktive om natta ved relativt høye temperaturer. Jordfly kan muligens utvikle en 2. generasjon i Norge, med det er usikkert om egg og unge larver fra denne generasjonen kan klare overvintringen. Eggleggingen starter 7 dager etter klekking av den voksne sommerfuglen. Eggene legges vanligvis enkeltvis på de nederste delene av kulturplantene eller på jorda. De klekker etter 7-12 dager avhengig av temperaturen.

Larvene i de to første stadiene lever på plantenes overjordiske deler og gnager små huller i de nederste bladene, men de gjemmer seg unna om dagen. Fra tredje larvestadium blir de lyssky og søker ned i jorda og lever av underjordiske plantedeler. Høy fuktighet i jorda og temperaturer under 15 ºC medfører stor dødelighet av larvene fordi døgnvandringen forstyrres.

Larvene overvintrer i jorda. En del av larvene er ikke ferdig utvokst og fortsetter næringsopptaket utover våren fram til forpupping, mens andre larver overvintrer som fullvoksne og tar ikke til seg næring om våren. Forpuppingen skjer i jorda i mai/juni. 

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Larve
Puppe
Voksen
Egg

Skadevirkninger

PÅ FRILAND

Jordflyangrepene er ikke like sterke hvert år. Det kan se ut som storangrep kommer i bølger på 4-5 år for så å utebli mer eller mindre fullstendig i lange perioder. Larvene i de to første stadiene lever på plantenes overjordiske deler og gnager små hull i de nederste bladene. Ved tidlig angrep om våren kan planten gnages av ved rothalsen (”bøddellarver”). Flere andre nattflyarter gjør samme skade som jordflylarver om våren, bl.a. åkerfly.

Fra tredje larvestadium blir de lyssky og søker ned i jorda og lever av underjordiske plantedeler. Utover sensommeren og høsten blir rotvekster og andre planter utsatt for kraftige gnag av jordflylarver. I rødbete og gulrot er det vanlig å finne store gnag øverst på rota, og i potet kan store deler av knollen hules ut. I fuktig vær kan larvene gnage opp på plantene om natta. Skaden kan minne om sneglskade.

I VEKSTHUS

I veksthus er angrep av jordfly mindre vanlig, men kjent på salat og krysantemum småplanter der den lever på blader, blomsterknopper, blomster eller frukter. Unge larver skjeletterer fra undersiden, seinere etes hele bladplata så bare grove bladnerver står tilbake. Store blomsterknopper (roser, krysantemum og nellik) etes helt eller delvis opp fra utsiden.

Bekjempelse

PÅ FRILAND

Larvene er lette å finne i det øverste jordlaget rundt en skadd plante. I småhager kan larvene fjernes for hånd. Unge larver av jordfly har høy dødelighet i fuktig jord, og vanning ved de to første larvestadiene kan være et forebyggende tiltak. Lett vanning tre ganger pr. uke i de to første ukene av juli kan gi gode resultater, selv på tørkeutsatt sandjord.

Viktige mortalitetsfaktorer hos jordfly er virus, sopp og parasitter.

Fiberduk som legges på før de første sommerfuglene svermer, kombinert med et vekstskifte (jord uten pupper og larver), stenger sommerfuglen ute og verner mot angrep.

Det er viktig å foreta en eventuell kjemisk bekjempelse av larvene mens de er på bladverket, fra begynnelsen av juli. Senere blir de lyssky og søker ned i jorda og er vanskelig å bekjempe.

Jordfly fanges dårlig i lysfeller på friland.

For å stille en sikker diagnose om et angrep er forestående, er man avhengig av å bruke feromonfeller som fanger hannsommerfuglene. Følg med og se etter vindusgnag i tørke utsatte områder.

I VEKSTHUS

Forebyggende tiltak
Insektnett i lufteåpninger hindrer innflyging av sommerfugler. Mot nattfly bør en unngå unødig lufting ved tussmørke og seinere på natta. Lyskilder i og utenfor veksthuset bør også unngås. Ved regelmessig overvåking av plantene kan angrep oppdages tidlig, og nødvendige tiltak kan komme raskt i gang.

Biologisk bekjempelse.
Rovtegen Macrolophus caliginosus tar først og fremst mellus, men den bekjemper også til en viss grad sommerfuglegg. Ellers finnes det per i dag ingen godkjente nytteorganismer mot sommerfugler.

Litteratur

Hofsvang, T. 1984. Skadedyr på grønnsaker og rotvekster. Kompendiuum. Landbruksbokhandelen, Ås-NLH. 161 pp.

Heggen, H.E. og B. Toppe. 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 163 pp.

                    Oppdatert 26. januar 2009

 

Bilder


Jordflyflylarve, skade på gulrot (Foto: S. Kobro, NIBIO)


Jordflylarve (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Jordflylarver (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO