NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 12.04.2024 19:55


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Scarabaeoidea        Skarabider        Kastanjeoldenborre

Kastanjeoldenborre

Melolontha hippocastani

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
9. september 2020
Kastanjeoldenborre kan sammen med sankthansoldenborre og hageoldenborre, gnage på røttene eller gnage plantene av i rothalsen. Rotvekster og potet kan gnages slik at de får store groper med takkete kanter. I grasplener o.l. angripes røttene, og i enkelte tilfeller kan deler av plenen bli ødelagt. Stor aktivitet av voksne biller ved skumring på kvelden i mai/juni er typisk for kastanjeoldenborre. Det er dessverre ingen kjemiske eller biologiske tiltak mot kastanjeoldenborrer. Det er derfor viktig med forebyggende og fysiske tiltak.

Utseende

Kastanjeoldenborre er større enn hageoldenborre og sankthansoldenborre. Den voksne er 20-30 mm lang og har svart hode og forbryst, rødbrune dekkvinger med 3 opphøyde lengderibber på hver vinge. Køllen ytterst på antennene består av 7 lange ledd hos hannen og 6 kortere ledd hos hunnen. Det siste bakkroppleddet er forlenget til en spiss.

Larven blir opptil 50 mm lang. De er krumbøyde og gulhvite med tydelig brunt kitinisert hode og 3 par kraftige brystbein. Den oppsvulmete delen på bakkroppen er ofte blåsvart pga. delvis gjennomsiktig hud som viser tarminnholdet.

Utbredelse

Kastanjeoldenborre er utbredt på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, spesielt i kyststrøk.

Vertplanter

Voksen kastanjeoldenborre gnager på bladene mens larvene gnager på røttene av ulike løvtrær og -busker i skog, hager, grøntanlegg og planteskoler. Larvene gnager også på grasrøtter i eng, beite og plen. I tillegg kan de angripe knoller og røtter til f.eks. bete, gulrot, kålvekster, og andre grønnsaker.

Livssyklus

Kastanjeoldenborre lever som larve i jorda i 4-5 år før de forpupper seg. De voksne oldenborrene kommer fram i slutten av mai eller i begynnelsen av juni. Temperaturen i jordoverflaten ved solnedgang må være 10-11°C for at de voksne oldenborrene skal bli aktive. De svermer i skumringstiden like etter solnedgang. De har en periode med næringsgnag som kan vare i 2-3 uker, hvor billene gnager på blader av løvtrær. Hunnene flyr til f.eks. grasmark  for å legge egg. En hunn kan legge opp mot 50 egg, og eggene klekker etter 6-7 uker.

Larvene har størst næringsbehov fra slutten av 2. stadium og fram til forpupping. Denne perioden tilsvarer vekstsesongen 2. og 3. året etter sverming. Larvene forpupper seg i jorda i juli, og puppene klekker i august. De voksne billene overvintrer i jorda før de graver seg opp. Utviklingen fra egg til kjønnsmoden bille tar derfor opptil 5 år.

Insekter med flerårig utvikling, har gjerne visse "årganger" av utviklingsstadiene side om side, i dette tilfelle som larver i jorda, som er spesielt tallrike.

Skadevirkninger

Larvene av kastanjeoldenborrer gnager på røttene eller gnager planten av i rothalsen. Rotvekster og potet kan gnages slik at de får store groper med takkete kanter. I grasplener o.l. kan røttene angripes og deler av plenen blir gul og visner. Larver av hageoldenborre og sankthansoldenborre er vanligere som skadedyr i plen enn kastanjeoldenborre.

Under svermingen kan de voksne kastanjeoldenborrene gnage huller eller snauspise bladene på lauvtrær, men også på urteaktige planter. Den var lenge et problem i planteskoler, men etter at dyrkingsmetodene ble forandret har denne arten mindre betydning. Arten lever primært i skog og ikke på dyrkbar mark. I enkelte områder kan den likevel gjøre noe skade i hager.

Bekjempelse

Det finnes ingen gode tiltak mot kastanjeoldenborre, og det er ingen godkjente kjemiske eller biologiske plantevernmidler mot denne arten. Preparater med nyttenematoder virker kun mot hageoldenborre.  

Det beste er å fjerne det ødelagte graset inkludert grasrøttene, og grave eller frese opp jorda. Deretter bør jorda ligge brakk i minst ett år. Plukk larver og la fugler forsyne seg. Så eller anlegg nytt gras neste sensommer/høst, når evt. voksne kastanjeoldenborrer har flydd vekk. Det er viktig at fuglene har gjort en god jobb og at jorda er grundig bearbeidet slik at det ikke finnes larver/pupper på det tidspunktet det skal anlegges ny plen.

Litteratur

Haukeland, S. 2007. Oldenborrer i plenen. Norsk Hagetidend 123 (7): 61.

Haukeland, S. 2009. Oldenborrer svermer i skumringen. https://forskning.no/okologi-bioforsk-biologi/svermer-i-skumringen/909334

                    Publisert 23. januar 2009

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO