NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 14.12.2018 16:33


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Scarabaeoidea        Skarabider        Hageoldenborre

Hageoldenborre

Phyllopertha horticola

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG & ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
19. mai 2017

Hageoldenborre har larver som gnager på plantenes røtter og rohals. De gjør ofte stor skade i grasplener i Sør-Norge. Larvene kan spise opp grasrøttene enkelte steder i plenen, noe som fører til at graset visner og det oppstår gule områder. I enkelte tilfeller kan store stykker av plenen rulles helt av. Stor aktivitet av voksne biller på plenen og i lauvtrær på solrike dager i mai/juni er typisk for hageoldenborre. Rotvekster og potet kan også gnages slik at de får store groper med takkete kanter.

  • Hageoldenborre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Hageoldenborre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Hageoldenborre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Skade av hageoldenborre i plen (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Utseende

Den voksne hageoldenborren er 9-12 mm lang, metallglinsende svart, blå eller grønn på hode, forbryst og underside. Dekkvingene er gulbrune. Det ytterste antenneleddet er bladformet og kan slås ut som en vifte.

Larven blir ca. 20 mm lang. Den er krumbøyd som en C, med gulhvit kropp med tre par bein rett bak et tydelig gulbrunt hode. Enden av bakkroppen er oppsvulmet og blåsvart.

Utbredelse

Hageoldenborre er utbredt i hele Sør-Norge, og opp til og med Nordland. Den ble første gang påvist i Norge i eng på Vestlandet i 1896. Siden år 2000 har problemet med biller økt i plen og grøntarealer.

Vertplanter

Larver av hageoldenborre angriper mange kulturplanter, men er særlig glad i grasrøtter. De spiser også røtter og rothals av grønnsaker (bl.a. bete, gulrot og kålvekster), potet, bærvekster og diverse prydplanter.

Voksne hageoldenborrer gjør sjelden skade av betydning, men i enkelte herjingsår kan de angripe bladverk, knopper og fruktanlegg på løvtrær.

Livssyklus

Generasjonstiden er 1 år. De voksne hageoldenborrene svermer i 2-3 uker i mai-juni når temperaturen er over 10°C. I motsetning til kastanjeoldenborre og sankthansoldenborre er hageoldenborren dagaktiv. Hver hunn legger ca. 50 egg i løpet av en ukes tid. Larvene som klekkes fra eggene i juni/juli, starter straks å gnage på røtter og rothals. Larvene overvintrer og forpupper seg først neste vår.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Larve
Puppe
Voksen
Egg

Skadevirkninger

Larvene av hageoldenborrer gnager på røttene eller gnager planten av i rothalsen. I plen kan larvene spise grasrøttene helt opp på enkelte steder, noe som fører til at graset visner og det oppstår gule områder. Den største skaden forårsakes ofte av store fugler og grevlinger som leter etter larver under grastorva, og dermed roter til grasplenen med små groper og jordhauger.

Larvene kan også spise på rotvekster og potet, der de gnager store huller med takkete kanter.

De voksne hageoldenborrene gjør sjelden skade av betydning, men i enkelte herjingsår kan bladverket på løvtrær snaugnages fullstendig. De kan også gå til angrep på knopper og fruktanlegg på f.eks. epletrær, slik at eplene uteblir eller skades.

Bekjempelse

Ved større angrep av oldenborrelarver i plen bør en grave opp eller frese opp den ødelagte delen av plenen, plukke larver og la fuglene og evt. grevlingen forsyne seg.

Ha gjerne fuglekasser f.eks. for stær i hagen. Stæren er veldig aktiv i jakten på larver, og har smale nebb slik at de ikke skader grasplenen når de hakker etter larver.

La gjerne jorda ligge brakk i minst ett år før det anlegges ny plen (f.eks. i august neste år når evt. voksne oldenborrer har flydd vekk). Mindre grasarealer (for eksempel nysådd plen) kan dekkes med agrylduk gjennom svermetiden for å hindre billene i å legge egg i jorda.

Vann gjerne grasplenen når oldenborrene svermer og legger egg. De voksne oldenborrene liker ikke regn og fuktighet, slik at eggleggingen kanskje reduseres.  

Det er ikke aktuelt med kjemisk bekjempelse mot oldenborrer. Biologisk bekjempelse med nyttenematoder (Heterorhabditis bacteriophora) virker mot hageoldenborrelarver (men ikke mot andre oldenborrearter). Se Plantevernguiden.

Litteratur

Haukeland, S. 2007. Oldenborrer i plenen. Norsk Hagetidend 123 (7): 61.

                  

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Bilder


Hageoldenborre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Hageoldenborre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Hageoldenborre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Skade av hageoldenborre i plen (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2018 NIBIO