Møkksmeller

Forveksling

Larvene til møkksmeller kan forveksles med andre smellerlarver. Formen på siste bakkroppsleddet kan bidra til identifisering av larvene.

Utseende

Den voksne smelleren er brungrå i farge, og er dekket av små hvite og grå hår som gir et billen flekkete utseende. Nakkeskjoldet er mørkere enn dekkvingene (ryggen). Billens følehorn og ben er rødlige til mørkebrune. Den kan bli inntil 2 cm lang, men er vanligvis mellom 10-17 mm. Forbrystet er i de bakerste hjørnene trukket ut i en karakteristisk spiss.

Larvene (kjølmark) blir ca. 2,5 cm lange som fullvokste. Det siste bakkroppsleddet hos denne arten ser som en "v". Formen på det bakerste leddet brukes for å skille de forskjellige smellerne fra hverandre.

Utbredelse

Møkksmeller er funnet i hele Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Rogaland. I de sørlige deler av Telemark, Agder, samt i deler av Vestland (tidligere Hordaland) er den også utbredt.

Vertplanter

Larvene av er polyfage. Kål, kålrot, erter, gulrot, bete og spesielt gras, korn og potet. I tillegg til å spise på planterøtter og knoller, er larvene til møkksmeller også predator som spiser andre insekter.

Livssyklus

De voksne billene overvintrer i jord under plantemateriale etc. De lever av plantesaft og pollen og gjør ingen skade. Eggleggingen skjer i juni. Eggene legges i jorda like under jordoverflaten enkeltvis eller i små klaser. De legges spesielt i grasvoll eller i ugrasrik jord. I bar jord har eggene mye lettere for å tørke ut. De voksne billene flyr lite, og eggene legges nær overvintringsstedet. De voksne billene kan leve hele sommeren etter overvintring.

Larvene klekker ca 1 måned senere i juli, og er først hvite og gjennomsiktige og ca 1.3 mm lange. De nyklekte larvene trenger straks næring og fuktighet. Senere blir de hardføre og kan leve i månedsvis uten næring. Larvene lever vanligvis av grasrøtter. De vokser langsomt, og larvene blir fullvoksne etter 1. år. Forpuppingen skjer i en jordhule 10-25 cm nede i jorda, og puppestadiet varer i 3-4 uker.

Smellerlarvene er stasjonære i et felt. Larvene søker lenger ned i jorda under overvintringen. De er utsatt for uttørring, og ved høye temperaturer og ved lave fuktighetsforhold dør de raskt. Midt på sommeren søker de derfor også lenger ned i jorda, og følgelig blir det 2 perioder hvor de er mest aktive og gjør skade, en om våren og en om høsten. Larvene er spesielt aktive om natta og spesielt under fuktige forhold.

Skadevirkninger

Larvene til møkksmeller kan enkelte ganger opptre som skadedyr. De spiser opp røttene på plantene og biter unge planter helt eller delvis av like under jordskorpa. Larvene følger ofte den samme planteraden og biter av plantene i rothalsen en etter en. Eldre rotvekster og potet får runde hull og ganger. Larvene kan også gnage seg inn i stengelen på f.eks. potet, tomat og salat. Gnagene er ofte innfallsporter for sopp og sekundære skadedyr som snegler, tusenbein etc. Angrepene er verst på planter i dårlig vekst og spesielt om våren i kalde og våte perioder. I potet blir omfang av skaden større jo lenger potetene står i jorda utover høsten.

Permanent grasdekke gir nok næring og beskyttelse for smellerlarvene. Dette er ideelle forhold og gir store populasjoner. Ved ompløying av gammel eng kan skadene av smellerlarver bli store med stor avlingsnedgang, dette gjelder spesielt 2. og 3. året etter ompløying. I åpen åker vil antall larver etter hvert gå ned, og uten gras eller korn på arealet vil det ikke være store mengder ca. 4 år etter ompløying.

Bekjempelse

Ved vekstskifte og godt ugrasrenhold er kjemisk bekjempelse vanligvis ikke nødvendig. Jordbearbeidelse i august vil drepe mange av de skjøre puppene. Unngå dyrking av mottakelige vekster etter ompløying. Planter i tidlig og god vekst vil redusere skadene.