Utskrift 14.12.2025 13:51
Utskrift 14.12.2025 13:51
Omtale av mørk kornsmeller: Se stripet kornsmeller (Agriotes lineatus).
Åkersmeller ble tidligere kalt mørk kornsmeller. Sammen med stripesmeller (tidligere kalt stripet kornsmeller) ble disse omtalt som kornsmellere. Larvene til disse to artene er så like at det kun er eksperter som klarer å skille dem. Åkersmeller finnes over det meste av landet og har en fireårig livssyklus. Eggene legges i grasvekster inkludert korn. Larvene lever i jorda av røtter og knoller i 4-5 år før de forpupper seg og klekker til voksne biller. Skade på poteter og knollvekster er størst de første to tre årene etter ompløyd gammel eng. Vekstskifte med flere år med korn eller eng, lite jordarbeidng og enkeltår med potet eller rotvekster øker faren for avlingstap i de årene det dyrkes potet/rotvekster.
Larvene (kjølmark) er har sylindriske kroppsform og er langstrakte og smale. De er skinnende gulbrune med hard, glatt overflate. De har tre beinpar som virker små og svake. Siste bakkroppsledd ender i en rund spiss, med to mørke flekker. Fullt utvokst er de ca. 25 mm lange.
Voksne smellere er brune og kan variere noe i fargenyansen. Ofte er forbrystet noe mørkere enn resten av kroppen. Forbrystet er tydelig bredere enn det er langt og er sterkt kurvet. Antenner og ben er ofte rødbrune. De bakerste hjørnene på forbrystet er trukket ut i en spiss. De er 8-10 mm lange.
Larvene til åkersmeller kan lett forveksles med larvene til stripesmeller.
Åkersmeller finnes sør for mitdten av Nordland.
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO
